Østlandsforskning på Lillehammer er tildelt det prestisjetunge oppdraget med å evaluere Norges satsing på de kulturelle og kreative næringene i tidsrommet 2018-2022. Prosjektet har en ramme på 3.5 millioner kroner. Leder av Kunnskapsverket og professor ved Høyskolen i Innlandet, Atle Hauge, skal lede prosjektet som avsluttes i 2022.

Men fungerer det?

Østlandsforsking, hvor flere av Kunnskapsverkets forskere er tilknyttet, har mange års erfaring med forsking på disse næringene, som særlig de senere årene har fått et betydelig økt fokus gjennom Statens satsinger i Kreativt Norge og Innovasjon Norge. Det er Norsk Kulturråd, hvor Kreativt Norge er forankret, som også er oppdragsgiver på dette prosjektet.

-Per dato er framtiden til Kunnskapsverket uviss – vi har sikker finansiering ut året. Det er derfor veldig bra at den kunnskapen vi har jobbet fram, både kan brukes og videreutvikles. Vi har etter hvert skapt et godt fagmiljø på akkurat dette feltet – kulturelle og kreative næringer og virkemiddelapparatet, sier Atle Hauge.

"Relevante tematiske innganger"

I begrunnelsen for tildelingen skriver FoU-avdelingen i Kulturrådet blant annet at fremstillingen av kulturell og kreativ næring og arbeidet til de tre virkemiddelaktørene i satsingen er god. Det skisseres videre relevante tematiske innganger til analyse og vurderingskriterier. Metodegjennomgangen i tilbudet er logisk oppbygget i forhold til behovet for å fremskaffe et valid kunnskapsgrunnlag for vurdering av satsingens resultater. Løsningsforslaget vurderes som det beste av tilbudene i forhold til dette kriteriet, faglig kvalitet, men også samlet. Kulturrådet fremhever også at teamet har solid kompetanse og lang erfaring fra arbeid med evalueringer og kunnskapsutvikling på kulturell og kreativ næring. Og videre: Teamleder har dokumentert prosjektledererfaring og evalueringserfaring. Teamet samlet imøteser kriteriet for erfaring og kompetansebakgrunn og relevans for dette oppdraget på den beste måten

atle
Atle Hauge skal lede forskingsprosjektet. 

-I forskningsteamet har foruten oss med bakgrunn i Kunnskapsverket med oss Göran Hallin fra Kontigo. Dette er et konsulentmiljø som har sprunget ut fra Uppsala Universitet. Kontigo har hatt et tilsvarende prosjekt for Nordisk Råd, og han har en meget spennende tilnærming, sier Atle Hauge.

Det er sannsynligvis en rekke områder Staten ønsker å få på svar på i kjølvannet av den økende satsingen på disse næringene. Som om den har gitt den verdiskapingen politikerne har håpet på? Hva og i så fall hvordan? Og i så fall: hvilke næringer peker seg ut?

Mer næring, flere inntekter, flere arbeidsplasser

I utlysningsteksten stod det at det i 2017 ble bevilget 59,6 millioner kroner over statsbudsjettet for å styrke den kulturelle og kreative næringen. Satsingen har som mål å bidra til vekst, verdiskaping og arbeidsplasser via økt investering i, og omsetning av, kunst- og kulturproduksjoner. I tillegg til konkrete tiltak er målet at satsingen skal bidra til økt kunnskap om kultur som næring, samt en koordinert virkemiddelinnsats. Innovasjon Norge, Norsk kulturråd (Kreativt Norge) og Norwegian Arts Abroad (NAA) fikk i oppdrag å operasjonalisere tiltakene under satsingen som ble videreført i 2018 med et samlet tilskudd på 68,4 millioner kroner.

Det var særlig etter at Linda Hofstad Helleland inntok kulturministerstolen at satsingen på kultur som næring i alle dets varianter begynte å skyte fart, hvor etableringen av prestisjesatsingen Kreativt Norge i Trondheim i august 2017 toppet det hele. Trondheim ble valgt etter en grundig evaluering hvor alle de største norske byene ble invitert til audition. Et teknologimiljø ved NTNU i verdensklasse og en lang og omfattende innovasjonskultur knyttet opp til akademia, var det som gjorde utslaget. Håpet er at dette samarbeidet kan være med å drive de kulturelle næringene fremover til å bli verdensledende.

I den første tildelingsrunden fra Kreativt Norge kom det inn 237 søknader, hvor 62 fikk tilsagn, fordelt på 30 innen næringsutviklingsordningen og 32 på den regionale bransjeutviklings-ordningen innenfor en stor sjangerbredde. Mange av dem som fikk støtte innenfor næringsutvikling var sterkt koblet opp til teknologiske løsninger og innovasjon. 

Men også Innovasjon Norges «framsnakking» av kulturelle og kreative næringer ved å løfte dem opp til å bli ett av deres fem satsingsområder i årene som kommer, har vært avgjørende for satsingen.

Kunnskapsverket – nasjonalt senter for kulturelle næringer, som ble opprettet i 2014, har også vært en del av dette bildet, hvor oppdragsgiver Kulturdepartementet har bevilget til sammen 25 millioner fordelt over fem år. Senteret, som har vært en selvstendig forskningsstiftelse organisert inn under Høyskolen i Innlandet, er nå inne i sitt siste ordinære driftsår.

Ett av de viktigste prosjektene til Kunnskapsverket har vært Virkemidler for kulturelle næringer – rekkevidde og presisjon, som så langt har produsert fire forskingsrapporter. Prosjektet har gjennom ulike innfallsvinkler kartlagt relevante virkemidler for utvikling av de kulturelle næringene, og vurdere om dagens virkemidler svarer til virksomhetenes behov.

Les mer og last ned alle rapportene her

Så langt har Kunnskapsverket totalt produsert i overkant av 20 rapporter og utredninger, i tillegg til en rekke kronikker, debattinnlegg, eventer, bidrag i sosiale medier, produksjon av egne nyheter og nyhetsbrev med mere.