Norsk Kulturråds forskingsseminar om de kulturelle og kreative næringene samlet rundt 100 tilhørere. Statssekretær Frida Blomgren (V) fra Kulturdepartementet forsikret forsamlingen om at dette er et viktig område for regjeringen.

-Norge ligger langt etter våre nordiske naboland, sa Blomgren under åpningstalen til seminaret, og mente dette var vår egen feil. – Tidligere prioriteringer har ikke tatt høyde for potensialet i disse næringene, og slik sett svekket satsingen og troen på dem, sa hun. 

frida
Statssekretær Frida Blomgren i Kulturdepartementet. Foto: Mona Lindseth/Regjeringen.  

Hun understreket sterkt behovet for at det som skapes skal nå ut til flest mulig. – Basert på kunnskap ønsker derfor denne regjeringen at virkemidlene treffer best mulig, sa statssekretæren. Etter etableringen av Kreativt Norge i 2017 skal det i løpet av 2018 sattes i gang et følgeforskningsprogram for perioden 2018-2022. Nå ønsker departementet å måle effekten av hele satsingen.

 

Den første bolken før lunch var avsatt til en gjennomgang av aktuell forskning og status presentert av prof. Anne-Britt Gran ved BI Oslo – Centre for Creative Industries, Atle Hauge, leder av Kunnskapsverket – nasjonalt senter for kulturelle næringer og professor i serviceinnovasjon ved Høgskolen i Innlandet samt Isabella Del Vodere fra IDEA, Brüssel. Seksjonen etter lunch var viet følgeforskning.  

 

I sin presentasjon kom professor Anne-Britt Gran fra BI - Centre for Creative Industries Oslo inn på fire områder: Egeninitiert kartlegging og forskning, offentlige utredninger, eksternt finansierte forskningsprosjekter og deltagelse i ny Arena-klynge. Under den første bolken  presenterte hun kartleggingen av den kreative næringen i Norge i tidsrommet fra 2008-2014, Filmutredningen for KuD 2018 og forskningsprosjektet Digitization and Diversity (NFR, KulMedia-programmet 2015-2019).

 

atle
Atle Hauge på konferansen. 

Atle Hauge fra Kunnskapsverket kom i sin presentasjon inn på hvordan innovasjon skjer i de kulturelle og kreative næringene, og hvordan denne innovasjonen blir tatt i bruk av andre næringer. I denne delen vektla han spesielt funnene i rapporten Kulturelle næringer – innovasjon og lønnsomhet (Birgitta Ericsson, Kunnskapsverket 2017). Her fremkommer det blant annet: 

  • Foretakene i kulturelle næringer har ikke høyere innovasjonsaktivitet enn foretak i andre næringer, bortsett fra når det gjelder markedsinnovasjon.»
  • Ingen direkte sammenheng mellom innovasjonsaktivitet og bedret lønnsomhet i virksomheter i kulturelle næringer
  • Sterk sammenheng i datamaterialet mellom bruk av kulturell kompetanse og innovasjonsaktivitet i næringslivet som helhet

 

Les omtalen og last ned rapporten Kulturelle næringer – innovasjon og lønnsomhet her

 

I sekvensen om bruken av kulturelle og kreative næringer i regional utvikling, la Atle vekt på rapporten om sammenhengen mellom kulturtilbud og attraktive kommunen, Kultur og attraktivitet. Sammenheng mellom kulturtilbud, bostedsattraktivitet, utdanningsnivå og boligpriser i norske kommuner skrevet av forsker og sosialøkonom Knut Vareide ved Telemarkforsking i samarbeid med Kunnskapsverket – nasjonalt senter for kulturelle næringer. Her er konklusjonen ganske tydelig: Et rikt kulturtilbud er attraktivt for folk med høyere utdanning. Men hovedhypotesen, at et rikt kulturtilbud i seg selv tiltrekker seg flere innbyggere, holder ikke vann. – Dessverre for oss, sa Atle Hauge. Noen andre konklusjoner er at det ikke blir sterkere arbeidsplassvekst og det blir høyere boligpriser.

 

Les omtalene og last ned rapporten her

 

I den tredje sekvensen snakket Atle om Virkemidler og hvordan de fungerer – og ikke fungerer med utgangspunkt i rekke rapporter om Virkemiddelapparatet. Noen av felleskonklusjonene er at det fortsatt er klare spenninger i møtet mellom kultur og næring. Det er:

 

-Ulike logikker

-Ulik motivasjon

-Ulikt språk

 

Samtidig er det også klart at virkemidlene kan inndeles i tre typer, som ikke nødvendigvis er tilsiktet. De tre er:

 

-Virkemidler som sikrer det kulturelle innhold (kulturpolitisk begrunnet

-Virkemidler som, tilsiktet eller ikke, både har kulturelle og næringsmessige

effekter

-Virkemidler som sikrer utvikling av næringsvirksomhet (næringspolitisk begrunnet)

 

Les som forskingsprosjektet Virkemidler for kulturelle næringer – rekkevidde og presisjon og last ned alle rapportene her 

 

-En satsing på kulturell næringsvirksomhet forutsetter at man flytter fokus fra mikrobedrifter og det skapende leddet i verdikjeden med mange aktører uten større ambisjoner om vekst, til de delene der næringspotensialet ligger, sa Atle Hauge. Han mente også at satsingen på Kreativt Norge er bra, men for lite.  

 

I sitt foredrag med tittelen Mapping the Creative Value Chains, som er gjort på vegne av EU-kommisjonen, var Isabelle De Voldere spesielt opptatt av digitalisering og hvordan den har en flerdimensjonal innvirkning på strukturen og markedsdynamikken i en rekke verdikjeder.


I dette prosjektet har de sett på flere verdikjeder i flere bransjer, og en av funnene er at hvordan disse er oppbygd og hvilke aktører som er med, ikke egentlig har forandret seg så mye. De har riktignok blitt mer komplekse, men i bunn og grunn fungerer de på samme måte som før alt ble gjennom-digitalisert. For eksempel finner man stort sett samme typen portvoktere (gatekeepers), som bestemmer hvem som slipper gjennom ulike nåløyet nå som før, på tross av at terskelen for å produsere og distribuere kulturelle varer og tjenester har blitt vesentlig lavere i mange bransjer.