I forbindelse med 10-årsjubileet til Den norske opera og ballett har medlemsbladet til Norske arkitekters landsforbund, Arkitektnytt, intervjuet en rekke sentrale personer i arkitekturmiljøet – samt sitert Kunnskapsverket og vår rapport Operaen – symbol og strategi. Det er langt fra noen unison begeistring for bygget hos Snøhettas kolleger, men alle erkjenner at det er et betydelig verk. De er mer usikre på hva det har betydd for byutviklingen.

"Ingen feststemning der"

Det mest oppsiktsvekkende er kanskje uttalelsene til en av de mest kjente nestorene i bransjen, Ulf Grønvold, selv arkitekt og tidligere direktør for Arkitekturmuseet, men som de senere årene mest har fungert som arkitekturhistoriker. På spørsmål fra journalisten om «hva han synes om Operaen som et arkitektonisk verk», svarer han:


Betydelig verk

– Selvsagt er det et betydelig verk. I 2009 ble Snøhetta «europamestre i arkitektur», de fikk Mies van der Rohe-prisen for Operaen...Operaen har vært sammenlignet med Jørn Utzons i Sydney... Sydney-operaen er et tredimensjonalt objekt, et landemerke som kan beundres på avstand. Vår opera er ikke det. Den har bare én god vinkel hvor den imponerer, fra vest. Vestibylens fortrinn er den bølgende treveggen. Salen har glimrende akustikk, men det er ingen feststemning over lokalet, man venter på at lyset slås av og man kan konsentrere seg om forestillingen. Til gjengjeld er vår opera til å gå på. Det er dens store styrke. Forplassen som vipper opp, den store artikulerte marmorflaten og utsikten fra toppen er storartede nyvinninger, sier han. 

Barcode
Operaen med Barcode i bakgrunnen. Foto: Thomas Rousing/Flickr. 

Usikker på byutvikling

Heller ikke når det gjelder hvordan bygget har påvirket byutviklingen i Oslo er han særlig nådig.

 

– Operaen har blitt den ene store arkitekturhendelsen i Bjørvika, ellers tror jeg ikke den har betydd så mye for byutviklingen i Oslo. Byen har fått en sørgelig fiskehall foran Rådhuset. I en av de tidlige versjonene foreslår arkitektene en rampe slik at publikum kan komme opp taket til den lille kassa. Å gå på taket ble en klisje, kulturhus landet rundt skulle dra de besøkende opp på taket. Operaen ligger som et isolert objekt vendt mot fjorden på to sider, og har liten nærkontakt med bygningene rundt. Den kunne ikke planlegges i forhold til omgivelser som ingen visste hvordan skulle bli. Det er annerledes med Oslo Rådhus. Arneberg og Poulsson bestemte både Rådhusets form og laget byplanen for området. Det var en helhetstenkning som var fraværende da Bjørvika ble bestemt. Kanskje er det historien om Rådhuset vi skal lære av?, sier han til Arkitektnytt.

 

Det er egen artikkelserie i Arkitektnytt som markerer 10-års jubileet med 10 faglige meninger 10 år etter. Bygget satte for alvor satte Snøhetta, Oslo og Norge på det internasjonale arkitekturkartet.

 

Les hele artikkelserien i Arkitektnytt her

 

– Alle elsker operaen! Det er et inkluderende bygg som folk er stolt av, sa leder av Kunnskapsverket, professor Atle Hauge, til Statsbygg da 10-årsdagen til Snøhettas operabygg ble feiret tidligere i år.

 

De viser også til Kunnskapsverkets egen rapport Operaen – symbol og strategi, som ble lansert i forbindelse med operaseminaret Operasymbolikk som byutvikling på Den norske opera og ballett i Oslo 15. mai i år. Seminaret samlet nærmere 70 deltakere og hadde innledninger ved Atle Hauge, leder av Kunnskapsverket og professor i serviceinnovasjon ved Høyskolen Innlandet og Erling Dokk Holm, «urbanist» og førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania, som stod bak rapporten. Under den påfølgende paneldebatten deltok Marit Ekne Ruud, forsker I ved OsloMet – storbyuniversitetet og tilknyttet NIBR, Norsk institutt for by og regionforskning, Per Gunnar Røe, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UIO og samfunnsgeograf og førstelektor Karl-Fredrik Tangen fra Høyskolen Kristiania.

 

Hele seminaret ble streamet. Se begge opptakene her.

 

Les om og last ned rapporten her