Kulturarv

Økonomisk verdiskaping av kulturminner

Econ
Econ
Notat 2008-036

Kulturminner kan bidra til økonomisk verdiskaping i og utvikling av et lokalsamfunn. Hvor store disse effektene er vil variere fra sted til sted, og avhenge av en rekke faktorer. Kanskje den viktigste av disse faktorene er hvorvidt kulturminnene klarer å tiltrekke seg besøkende fra andre steder. Det kan heller ikke utelukkes at kulturminner kan påvirke et steds identitet og gjøre det mer attraktivt for nye innbyggere, men dette er en effekt som vanskelig lar seg måle kvantitativt.

En analyse av de økonomiske virkningene Røros har av kulturminnerelatert turisme viser at denne genererer 7 prosent av den totale sysselsettingen. Da er det tatt hensyn både til direkte effekter i turistrelaterte virksomheter som hoteller og restauranter, og indirekte effekter av at disse virksomhetene og de som er ansatt der etterspør andre varer og tjenester. I tillegg generer offentlig støtte til vern av kulturminnene, bl.a. fra Riksantikvaren, og noen andre mindre virksomheter innenfor området opp mot en prosent av sysselsettingen. Vi kan derfor konstatere at minst 7 prosent av syssel- settingen på Røros har sitt grunnlag i kulturminnene.

Dette anslaget er mer eller mindre unikt for Røros og kan ikke overføres til andre steder uten videre. Det er også vanskelig å konkludere hvorvidt 7 prosent er mye eller lite. For Røros er 7 prosent ikke ubetydelig, men det kan argumenteres for at dette tallet skulle kunne være høyere tatt i betraktning at Røros er et internasjonalt kjent verdensarv. Det er få andre steder som har et så fremtredende og kjent kulturminner, hvilket taler for at potensialet for økonomisk verdiskaping basert på lokale kulturminner de aller fleste steder sannsynligvis er lavere.

2008
Norge
Rapport
Festival/arrangør

Økonomihåndboken

Norsk Rockeforbund
Norsk Rockeforbund, Oslo

God planlegging er nøkkelen til en sunn økonomisk drift. Det handler om å forutse hva som kan komme og sette av opptjente midler til dårligere tider. Det er ikke alltid like lett å tenke langsiktig i planleggingen. Dessverre står man ofte med hodet fullt av umiddelbare utfordringer og det kan være vanskelig å løfte blikket og tenke fremover. Med gode rutiner vil det være lettere å kontrollere og evaluere arrangementet, noe som forhåpentligvis vil bidra til at man slipper ubehagelige overraskelser i etterkant.

Denne håndboken gir en innføring i økonomi spesielt rettet konsertarrangører. Vi gjør oppmerksom på at informasjonen ikke er uttømmende, men håndboken bør likevel kunne være en hjelper i det daglige arbeidet slik at dere kan lage enda bedre og økonomisk gode arrangement.

2015
Norge
Handbok
Scenekunst

Økonomien i musikkdramatisk scenekunst

Theie, M. G.,
Løge, T. H.
Menon
Publikasjon 15/2018

Menon har gjennomført en analyse av økonomien i det musikkdramatiske scenekunstfeltet. Musikkdramatisk scenekunst skiller seg fra tradisjonelt teater og annen scenekunst ved at musikken er drivende for handlingen i stykket.

Analysen viser at musikkdramatisk scenekunst er en viktig bidragsyter til scenekunstfeltet. En tredjedel av de samlede billettinntektene til scenekunstfeltet kommer fra musikkdramatiske oppsetninger. Samtidig ser vi at musikkdramatiske oppsettinger er svært populære og at disse i gjennomsnitt genererer mer billettsalg enn andre oppsetninger. Samlet omsatte musikkdramatisk scenekunst for 1,4 milliarder kroner i 2016 – av dette utjorde billettinntektene om lag 340 millioner kroner.

2018
Norge
Rapport
Festival/arrangør

Öresundsbron på uppmärksamhetens marknad. Regionbyggare i evenemangsbranschen

Berg, P. O.,
Linde-Larsen, A.,
Löfsgren, O.
Studentlitteratur, Lund

I det som kallats "den nya ekonomin" har evenemangen fått en nyckelroll när det gäller att lansera ett varumärke, en identitet eller berätta en historia. "Event-management" är en snabbt växande bransch som paketerar händelsen, invigningen eller lanseringen som en mångsinnlig direktupplevelse - en konstform.

 

I denna bok granskar en grupp företagsekonomer och kulturforskare evenemangskulturens värld utifrån en studie av "världens mest invigda bro". Den ger en ingående skildring av hur invigningen av Öresundsbron byggs upp, genomförs och värderas. I boken diskuteras de sätt på vilka förväntningar byggts upp. Den beskriver kopplingen mellan fysisk rörelse och känslan av att bli berörd. Här diskuteras hur känslan och engagemang formas i det upplevelserum som evenemanget försöker skapa, samt analyseras den kulturella grammatik och de övergripande tankefigurer som stora invigningsevenemang anknyter till. I ett avslutande kapitel diskuteras hur evenemanget ter sig ett år efter - om den besvärliga omstart som broprojektet ställs inför när festen är slut. Författarna har två syften med denna bok, dels att visa på hur invigningen av Öresundsbron var uppbyggd, och hur den kopplas till utvecklingen av regionen som helhet, dels att analysera hur den speglar några karakteristiska drag i det vi kallar "evenemangskulturen". 

2002
Sverige
bok
Generell

¿Por qué la gente financia proyectos vía crowdfunding?

Barral, L. M.,
Barral, P.

This study is focused on understanding the reasons why backers finance projects with crowdfunding. Researchers surveyed more than 4.000 Lánzanos users, one of the biggest crowdfunding platforms in Spain. With this data, they have achieved interesting conclusions about the main reasons that  motivate donors to invest/donate their money, about different types of backers who coexist depending on their behavior, and about principal projects characteristics which attract or discourage backers.

2014
Spain
Report
Kulturarv

World Heritage and Tourism in a Changing Climate

Markham, A.,
Osipova, E.,
Lafrenz Samuels, K.,
Caldas, A.
United Nations Environment Programme (UNEP), United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization (UNESCO)
2016
Generell

Women Empowerment through Creative Industry: A Case Study

Setyaningsih, Santi,
Rucita, C.P.,
Hani, Ummi,
Rachmania, Ilma N.
Procedia Economics and Finance
Volume 4, pages 213-222

Various national and international communities have addressed women's issues and taken various efforts to empower them so as to enhance their social and health status and involve them in developmental activities. Empowerment as delegation of power to someone has been a mechanism to increase personal and work life quality of woman in recent decades. Higher education and occupation is effective instrument to empowerment of women but culture role and creativity can’t be denied in this relation. This paper identifies how to empower women from poverty through creative industry. A case study was carried out in order to explore how women empowerment through creative industry is managed. Several recommendations are developed for how creative industry can participate in women empowerment. The case study develops some propositions which recommend how creative industry can have an important role in the empowerment of women. The limitation of this research is study only conducted at creative industry. Further qualitative research at other types of industries is required to investigate application of such recommendations.

2012
Vitenskapelig artikkel
Festival/arrangør

Why some go for the safe and others challenge the unknown: Music festival attendees’ strategies when choosing events

Karlsen, S.
Nordisk musikkpedagogisk forskning, NMH-publikasjoner, Oslo
Årbok 10 (s. 229-244)

By means of material gathered through a case study, this article explores music festival audiences¿ choices of events. My central concern was whether audience members chose safe, in the sense of well-known and familiar concert content, or whether they challenged the unknown by using the festival for exploring unfamiliar musical styles and genres. The study was built on the theories of identity developed by Anthony Giddens and Stuart Hall, and the theories of situated learning presented by Jean Lave and Etienne Wenger. Its aim was to investigate how a particular music festival could be seen as a source of informal learning through its impact on identity development. This article focuses on findings connected to a research question concerned with how the festival contributed to the audiences¿ development and maintenance of parallel musical identities. The research was designed as a case study, using empirical material in the form of field notes from observations of 21 festival events, completed questionnaires from 350 members of the festival audience, and transcriptions of in-depth interviews with a strategically chosen sample of 12 members of the festival audience. The findings showed that although the festival administrators, through varying the festival¿s programme and locations, had created conditions that were well-suited for development as well as maintenance of the audiences¿ parallel musical identities, the main tendency among the festival audience was to maintain pre-existing identities. In other words they went for safe options. Those few study participants who used the festival for exploratory purposes seemed to belong to higher social classes. In the article¿s concluding remarks, I look into what implications these findings have for festival audiences¿ access to music learning as well as what consequences they may have for formal music education.

2008
Norway
Artikkel
Festival/arrangør

Why festivals fail?

GETZ, D.
Event Management. 7(4) 209-219
7(4) 209-219
Exploratory research was conducted with festival management professionals to determine the incidence and causes of festival failure. Although the small sample does not permit generalization, results clearly reveal that festival crises and failures are common, and a number of likely sources of failure are identified: the weather; lack of corporate sponsorship; overreliance on one source of money; inadequate marketing or promotion; and lack of advance or strategic planning. A number of theoretical frameworks are examined that can help explain festival failure and shape further research, including resource dependency, Porter's framework for assessing competitive advantages, population ecology, and the product life cycle.
2002
Kanada/Sverige
Artikkel
Generell

Why Crowdfunding Projects can Succeed: The Role of Proponents ’ Individual and Territorial Social Capital

Giudici, G.,
Guerini, M.,
Rossi-Lamastra, C.

In this paper, the authors aim at learning more on what determines the probability of a project to reach the target funding. They apply the lens of social capital, defined by the goodwill available to her/him from the structure and content of his/her social relations. In particular they distinguish between ‘individual’ (exclusive) and ‘territorial’ (locally shared) social capital. They test their hypotheses by running Probit estimates on a sample of 461 crowdfunding projects posted by 699 proponents and hosted on 11 Italian crowdfunding platforms.  This methodology puts in evidence that in a framework with information asymmetry individual social capital (ISC) is positively and significantly correlated with the probability of success of a crowdfunding project. On the contrary, authors do not find any significant correlation with the diffused territorial social capital (TSC).

2013
Italy
Working Paper
Antall publikasjoner i denne databasen: 552

Karin Ibenholt er ansvarlig for denne databasen. Send gjerne forslag til endringer eller bidrag til henne.