Scenekunst

Økonomien i musikkdramatisk scenekunst

Theie, M. G.,
Løge, T. H.
Menon
Publikasjon 15/2018

Menon har gjennomført en analyse av økonomien i det musikkdramatiske scenekunstfeltet. Musikkdramatisk scenekunst skiller seg fra tradisjonelt teater og annen scenekunst ved at musikken er drivende for handlingen i stykket.

Analysen viser at musikkdramatisk scenekunst er en viktig bidragsyter til scenekunstfeltet. En tredjedel av de samlede billettinntektene til scenekunstfeltet kommer fra musikkdramatiske oppsetninger. Samtidig ser vi at musikkdramatiske oppsettinger er svært populære og at disse i gjennomsnitt genererer mer billettsalg enn andre oppsetninger. Samlet omsatte musikkdramatisk scenekunst for 1,4 milliarder kroner i 2016 – av dette utjorde billettinntektene om lag 340 millioner kroner.

2018
Norge
Rapport
Film

Utredning av pengestrømmene i verdikjeden for norske flimer og serier

Gaustad, T.,
Theie, M. G.,
Eidsvold-Tøien, I.,
Torp, Ø.,
Gran, A-B.,
Espelien, A.
Menon
Publikasjon 5/2018

På oppdrag for Kulturdepartementet har Menon Economics i samarbeid med Center for Creative Industries ved Handelshøyskolen BI (BI:CCI) og professor Ole-Andreas Rognstad ved UiO gjennomført en utredning av inntekts¬strømmene i verdikjedene for norske filmer og serier. Formålet med utredningen har vært å få kunnskap om pengestrømmene i verdikjeden for norske og utenlandske filmer og serier som tilbys i Norge, samt se hvordan overgangen fra analog til digital distribusjon har endret markedet og verdikjedene.

Nordmenn brukte til sammen 7,1 milliarder kroner på filmer og serier i 2016. Kino er den viktigste plattformen for visning av norske filmer og serier, men strømmetjenester er den raskets voksende og den nye «hovedplattformen» for visning av filmer og serier generelt. Totalt brukte nordmenn 2 milliarder på å se filmer og serier via strømmetjenester i 2016. For norske filmer er kinoinntektene fremdeles den viktige inntektskilden, mens fri-TV-kanalene er viktigst for serier. Publikum har vært vinnere i digitaliseringen av markedet. Sammenlignet med 2010 betalte vi langt mindre for filmene og seriene i forhold til mengden vi konsumerer.

2018
Norge
Rapport
Musikk

A rewarding experience? Exploring how crowdfunding is affecting music industry business models

Gamble, Jordan Robert,
Brennan, Michael,
McAdam, Rodney
Journal of Business Research
Volume 70, pages 25-36

This paper provides an exploratory study of how rewards-based crowdfunding affects business model development for music industry artists, labels and live sector companies. The empirical methodology incorporated a qualitative, semi-structured, three-stage interview design with fifty seven senior executives from industry crowdfunding platforms and three stakeholder groups. The results and analysis cover new research ground and provide conceptual models to develop theoretical foundations for further research in this field. The findings indicate that the financial model benefits of crowdfunding for independent artists are dependent on fan base demographic variables relating to age group and genre due to sustained apprehension from younger audiences. Furthermore, major labels are now considering a more user-centric financial model as an innovation strategy, and the impact of crowdfunding on their marketing model may already be initiating its development in terms of creativity, strength and artist relations.

2017
Vitenskapelig artikkel
Bokbransjen

Re-eventing the Book

Banou, Christina
Chandos Publishing, Elsevier

Re-Inventing the Book: Challenges from the Past for the Publishing Industry chronicles the significant changes that have taken place in the publishing industry in the past few decades and how they have altered the publishing value chain and the structure of the industry itself. 

The book examines and discusses how most publishing values, aims, and strategies have been common since the Renaissance. It aims to provide a methodological framework, not only for the understanding, explanation, and interpretation of the current situation, but also for the development of new strategies.

The book features an overview of the publishing industry as it appears today, showing innovative methods and trends, highlighting new opportunities created by information technologies, and identifying challenges. Values discussed include globalization, convergence, access to information, disintermediation, discoverability, innovation, reader engagement, co-creation, and aesthetics in publishing. 

  • Describes common values and features in the publishing industry since the Renaissance/invention of printing 
  • Proposes a methodological framework that helps users understand current publishing issues and trends
  • Focuses on reader engagement and participation
  • Proposes and discusses the publishing chain, not only as a value chain, but also as an information chain
  • Considers the aesthetics of publishing, not only for the printed book, but also for digital material
2017
bok
Bokbransjen

Virkemidler for næringsutvikling i bokbransjen

Ibenholt, K.
Kunnskapsverket
08/2017

Formålet med denne rapporten er å utrede og kartlegge i hvilken grad det nasjonale virkemiddelapparatet rettet mot bokbransjen har virkemidler som svarer til virksomhetenes, i dette tilfelle forlagenes, behov knyttet til gjennomføring og finansiering av utvikling og kompetanseheving mv.

Vår undersøkelse av virkemidlene for næringsutvikling i norsk bokbransje viser at det er fire områder som peker seg ut for å bedre mulighetene for næringsutvikling i denne bransjen:
- Gjennomgang av konkurranseforholdene i bransjen, for å sikre mest mulig lik konkurranse mellom forlagene

- Økt forutsigbarhet i de kulturpolitiske støtteordningene, med en mulighet for å anke beslutninger

- Skattefratrekksordning for nystartede bedrifter for å redusere risiko

- Økt mulighet for støtte til innovasjon og digitalisering i hele verdikjeden

For bokbransjen, som for annen kulturell virksomhet, er det et dilemma at mye av den innovative virksomheten oppfattes som en del av ordinær drift, som det ikke er mulig å gi næringspolitisk motivert støtte til, og at det derfor i praksis blir de kulturpolitiske virkemidlene som brukes for å drive innovasjon. Dette kan være hensiktsmessig for utviklingen av innovativt innhold, men vil neppe være tilstrekkelig for å møte utfordringene knyttet til andre typer av innovasjon som handler om hvordan man produserer og selger det innovative innholdet, og hvordan denne virksomheten blir organisert.

2017
Norge
Rapport
Musikk

(Virke)apparatet bak musikken

Rykkja, A.
Kunnskapsverket
02/2017

Formålet med denne rapporten er å utrede og kartlegge i hvilken grad det nasjonale virkemiddelapparatet rettet mot musikkindustrien har virkemidler som svarer til virksomheters behov. Virksomhetenes behov for finansiering av drift, kompetanseheving og ulike drivere og barrierer for utvikling, særlig i forhold til internasjonalisering og eksport har blitt vektlagt i analyser.  Behov og ønsker er forsøkt avdekket gjennom en kvalitativ studie hvor 18 virksomheter, som har det til felles at de enten har mottatt Music Norways eksportprogram eller vært deltagere i det tilpassede FRAM programmet for musikkindustrien i regi av Innovasjon Norge og Music Norway, har deltatt.
Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Music Norway og Buzzfond, som har bidratt med delfinansiering, kontakt med informanter og virksomhetene og personalressurser.

2017
Norge
Rapport
Generell

Kulturpolitikk. Organisering, legitimering og praksis

Mangset, P.,
Hylland, O.M.
Universitetsforlaget

Denne boka handler om kulturpolitikk: Hvordan har kulturpolitikken utviklet seg, hvordan er den strukturert og organisert, hvordan kan den forstås og analyseres, og hvordan kan norsk kulturpolitikk sammenlignes med andre lands kulturpolitikk?

Forfatterne har anlagt et overordnet perspektiv på disse spørsmålene. De viser hvordan kulturpolitikken i ulike sammenhenger og til ulike tider bærer preg av å skapes i et møte mellom kunst og politikk; mellom kreativitet og styring.

Vi forbinder gjerne «politikk» med makt, styring og fordeling. Men lar kulturlivet seg egentlig styre politisk? Og bør kultur underkastes politisk styring? Er ikke kultur heller noe personlig, skjørt og grenseoverskridende som så langt råd bør unndras politisk styring? Og hvor vidt definerer vi egentlig «kultur» når vi snakker om kulturpolitikk? Dette er noen av spørsmålene forfatterne ser nærmere på. Boka avslutter med å stille spørsmålet om perioden for en systematisk offentlig kulturpolitikk går mot slutten.                       

2017
Norge
bok
Design

Hva er effekten av design på næringslivets resultat? En kartleggingstudie

Kantar TNS
Doga

67 prosent av norske bedriftsledere mener at design vil bidra til å styrke bedriftens resultat de neste fem årene. Det viser en undersøkelse DOGA nylig har gjennomført.

I  samarbeid med Kantar TNS har Design og arkitektur Norge (DOGA) undersøkt hvordan norsk næringsliv bruker designtjenester og hvilke verdier design kan skape. Undersøkelsen bygger på en tilsvarende undersøkelse i Danmark fra 2016, gjennomført av Dansk Design Center.

2017
Norge
Utredning
Scenekunst

Theatres as risk societies: Performing artists balancing between artistic and economic risk

Kleppe, Bård
Poetics
Volume 64, October 2017, Pages 53-62

This paper examines how performing artists balance between economic and artistic risk-taking within the performing arts sector. The paper is based on a comparative study, including qualitative interviews with performing artists working in three different theatres in three different countries: England, Norway and the Netherlands. The paper discuss how different ways of organizing theatres and different theatre policy represent different systems of economic risk managing, and further how they facilitate artistic risk taking. The author identifies three different approaches to risk management in these three countries: a collectivization of risk, an institutionalization of risk and an individualization of risk. Theoretically, the paper makes use of, and criticizes the work sociology developed by Ulrich Becks and Richard Sennet, as well as welfare theory, including Esping-Andersen.

2017
Europa
Artikkel
Festival/arrangør

Festivalboom eller kulturpolitisk ønskedrøm? - Om festivalisering og kommunal kulturøkonomi

Mangset, P.,
Håkonsen, L.,
Stavrum. H.
Nordisk kulturpolitisk tidsskrift
01-02/2017

Både forskere og offentlige utredere har overvurdert tendensen til festivalisering av norsk kulturliv. Festivaliseringen – det vil si etableringen av nye festivaler, antall festival-arrangementer og folks besøk på festivaler – har nok økt en god del fram til et stykke ut på 2000-tallet. Men seinere ser det ut til at både antall etableringer, arrangementer og deltakelse har stabilisert seg på et visst nivå, som ikke er svært høyt sammenlignet med andre kulturaktiviteter.

Forestillingen om at utgifter til festivaler og begivenhetskultur har slått tungt – og stadig tyngre – inn i kommunal kulturøkonomi, er etter alt å dømme misvisende. De kommunale utgiftene til drift av festivaler har heller gått ned de seinere år. En mer finmasket Kostra-statistikk etter 2008 tyder dessuten på at økte driftsutgifter til kommunale kultur- og idrettsbygg/-anlegg er et mye mer påtakelig fenomen enn økte kommunale utgifter til festivaler og begivenhetskultur.

Enger-utvalgets påstand om en stor vekst i de kommunale driftsutgiftene til idrett generelt blir dermed også noe misvisende. Mens driftsutgiftene til kommunale idrettsbygg/-anlegg utvilsomt vokste kraftig, gikk øvrig støtte til «idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg» en god del ned, iallfall fra 2008 til 2016

2017
Norge
Artikkel
Antall publikasjoner i denne databasen: 552

Karin Ibenholt er ansvarlig for denne databasen. Send gjerne forslag til endringer eller bidrag til henne.