Scenekunst

Operasjon Operanasjon. Evaluering av region- og distriktsopera/musikkteater

Berge, O.K.,
Dahl Haugsevje, Å.,
Torvik Heian, M.,
Hylland, O.M.
381

Da Stortinget 15. juni 1999 vedtok at det skulle oppføres et operahus i Bjørvika, var dette en virkeliggjøring av en 100 år gammel drøm. Sjelden har en kulturpolitisk sak vekket så stor interesse i norsk offentlig samfunnsdebatt. Å bygge et nytt operahus forutsatte en stor statlig investering, og operadebatten dreide seg om prioritering og fordeling innad på kulturfeltet, mellom samfunnssektorer og ikke minst mellom Oslo og resten av landet. Stortinget besluttet denne dagen også å styrke operavirksomheten i landet for øvrig. I dag får 10 operainstitusjoner utenfor Oslo statlig støtte gjennom satsingen på region- og distriktsopera, og det produseres opera i alle landsdeler.  Denne rapporten presenterer resultatene fra evalueringen av den helhetlige kulturpolitiske satsingen på region- og distriktsopera og musikkteater. 

2016
Norge
Rapport
Scenekunst

The Willingness-to-Pay for the Royal Theatre in Copenhagen as a Public Good

Hansen, B.T.
Journal of cultural economics
21 (1), p 1-28

In this paper some of the results of a Contingent Valuation (CV)-Study of the Royal Theatre in Copenhagen, Denmark, are presented. The estimated aggregated willingness-to-pay (WTP) for the Royal Theatre through taxes shows that the Danish population wants to pay at least as much as the theatre receives in public subsidies. The visitors comprise only about 7 per cent of the total population, but the non-users' WTP is quite substantial which is the interesting point. It means that the non-users are willing to pay an option price and that the Royal Theatre has non-use value.

1997
Danmark
Vitenskapelig artikkel
Scenekunst

Utvikling av inspisient- og produsentkompetanse i Trøndelag

Rønningen, Lene Helland,
Krysinska, Mari Moe

Undersøkelse om produsentbehovet innen scenekunst i Trøndelag, og evaluering av produsentkurs i regi av Propellen Teater

Propellen Teater i Trondheim valgte våren 2016 å sette i gang et tiltak for å kartlegge markedet for kulturadministrasjon (produsent-/inspisient) med hovedfokus på scenekunstfeltet. Motivasjonen for kartleggingen, samt utviklingen av et kompetansehevende tiltak i form av kursing av nye, næringsdrivende innen kulturnæringsfeltet i Trøndelag, lå i et opplevd behov for flere produsenter og inspisienter i Trøndelag. 
På den ene siden hadde vi stadige forespørsler fra kulturfeltet i omegn som tok kontakt med oss for å høre om vi visste om noen som var ledige for oppdrag som produsenter-/inspisienter. Henvendelsene kommer fra både det frie feltet, festivaler og i noe grad også institusjonene i regionen.  Daglig leder og resten av styret i Propellen Teater har egne foretak som driver med scenekunstproduksjon, og har også flere prosjekter under utvikling der det er behov for noen med kompetanse på dette feltet.
I tillegg til det egne behovet, ønsket vi å kartlegge om dette var en ny utfordring, eller om behovet hadde eksistert over lengre tid, i form av en markedsundersøkelse. 
Vår undersøkelse er i hovedsak basert på et innsamlet materiale om behovet for ulike næringskompetanser i kunstnæringene – og utdanningene i Trøndelag. Materialet og analysen av dette ble utført av Lene Helland Rønningen (Fabularium Produksjoner/ Propellen teater), og professor Svein Gladsø (NTNU i forbindelse med et utredningsprosjekt om kunstutdanningene i Trøndelag.1 
Vi  vil i denne undersøkelsen dessuten presentere en evaluering av produsentkurset som ble holdt i regi av Propellen Teater våren 2016

2016
Norge
Rapport
Scenekunst

Theatres as risk societies: Performing artists balancing between artistic and economic risk

Kleppe, Bård
Poetics
Volume 64, October 2017, Pages 53-62

This paper examines how performing artists balance between economic and artistic risk-taking within the performing arts sector. The paper is based on a comparative study, including qualitative interviews with performing artists working in three different theatres in three different countries: England, Norway and the Netherlands. The paper discuss how different ways of organizing theatres and different theatre policy represent different systems of economic risk managing, and further how they facilitate artistic risk taking. The author identifies three different approaches to risk management in these three countries: a collectivization of risk, an institutionalization of risk and an individualization of risk. Theoretically, the paper makes use of, and criticizes the work sociology developed by Ulrich Becks and Richard Sennet, as well as welfare theory, including Esping-Andersen.

2017
Europa
Artikkel
Scenekunst

Økonomien i musikkdramatisk scenekunst

Theie, M. G.,
Løge, T. H.
Menon
Publikasjon 15/2018

Menon har gjennomført en analyse av økonomien i det musikkdramatiske scenekunstfeltet. Musikkdramatisk scenekunst skiller seg fra tradisjonelt teater og annen scenekunst ved at musikken er drivende for handlingen i stykket.

Analysen viser at musikkdramatisk scenekunst er en viktig bidragsyter til scenekunstfeltet. En tredjedel av de samlede billettinntektene til scenekunstfeltet kommer fra musikkdramatiske oppsetninger. Samtidig ser vi at musikkdramatiske oppsettinger er svært populære og at disse i gjennomsnitt genererer mer billettsalg enn andre oppsetninger. Samlet omsatte musikkdramatisk scenekunst for 1,4 milliarder kroner i 2016 – av dette utjorde billettinntektene om lag 340 millioner kroner.

2018
Norge
Rapport
Kulturarv

The three economic values of cultural heritage: a case study in the Netherlands

Ruijgrok, E. C. M.
Journal of Cultural Heritage
7(3), pp. 206-213

This paper shows that the economic benefits of conserving the most threatened types of cultural heritage surpass the costs. Conservation is a sound investment. For a case study in the Netherlands three different benefits are calculated: a housing comfort value, a recreation value and a bequest value. The housing comfort value is determined through the Hedonic Pricing method (HPM). It is the first time that this monetarisation technique is used to express the value of cultural heritage in Euro's. The results show that historical characteristics of buildings and their surroundings account for almost 15% of property values. The recreation and bequest value are estimated by means of the more commonly used Contingent Valuation method (CVM).

2006
Nederland
Vitenskapelig artikkel
Kulturarv

Værdien av bygningsarven

Realdania

Vi giver i denne rapport for første gang en samlet oversigt over den viden, der eksisterer i dag om bygningsarvens værdi opgjort i kroner. Alle de væsentlige effekter som litteraturen peger på, samler vi, og vi udreder hvordan, de påvirker hinanden i en value map. Det giver et overblik over alle de måder bygningsarven skaber værdi.

2015
Danmark
Rapport
Kulturarv

Kulturminner og næringsutvikling – eksemplene Møllebyen i Moss, Levanger, Inderøy og Stiklestad

Econ
2003-121

Kulturarven kan være med på å utløse verdiskaping i form av næringsutvikling. Dette kan enten skje direkte, gjennom at virksomheter baseres på et kulturminne, kulturmiljø eller tradisjonsbåren kunnskap, eller indirekte gjennom at bevisst satsing på (lokal) kulturarv kan bidra til å gjøre en kommune eller et sted mer attraktivt både å bo i og å etablere næringsvirksomhet i. I Møllebyen i Moss og kommunene Levanger, Inderøy og Verdal har man i variert omfang lykkes i å kombinere næringsutvikling og vern. Eksemplene viser at langsiktig og sikker finansiering, formell forankring spesielt på kommunal nivå, lokalt og bredt engasjement og et velfungerende samarbeid mellom alle berørte parter er viktige faktorer for at satsingen skal lykkes.

2003
Norge
Rapport
Kulturarv

Preserving Cultural Heritage through Creative Industry: A Lesson from Saung Angklung Udjo

Hani, Ummi,
Azzadina, Irna,
Sianipar, Corinthias P. M.,
Setyagung, Estav Huda,
Ishii, Tomohisa
Procedia Economics and Finance
Volume 4, pages 193-200
2012
Indonesia
Vitenskapelig artikkel
Kulturarv

World Heritage and Tourism in a Changing Climate

Markham, A.,
Osipova, E.,
Lafrenz Samuels, K.,
Caldas, A.
United Nations Environment Programme (UNEP), United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization (UNESCO)
2016
Antall publikasjoner i denne databasen: 27

Karin Ibenholt er ansvarlig for denne databasen. Send gjerne forslag til endringer eller bidrag til henne.