Scenekunst

Operasjon Operanasjon. Evaluering av region- og distriktsopera/musikkteater

Berge, O.K.,
Dahl Haugsevje, Å.,
Torvik Heian, M.,
Hylland, O.M.
381

Da Stortinget 15. juni 1999 vedtok at det skulle oppføres et operahus i Bjørvika, var dette en virkeliggjøring av en 100 år gammel drøm. Sjelden har en kulturpolitisk sak vekket så stor interesse i norsk offentlig samfunnsdebatt. Å bygge et nytt operahus forutsatte en stor statlig investering, og operadebatten dreide seg om prioritering og fordeling innad på kulturfeltet, mellom samfunnssektorer og ikke minst mellom Oslo og resten av landet. Stortinget besluttet denne dagen også å styrke operavirksomheten i landet for øvrig. I dag får 10 operainstitusjoner utenfor Oslo statlig støtte gjennom satsingen på region- og distriktsopera, og det produseres opera i alle landsdeler.  Denne rapporten presenterer resultatene fra evalueringen av den helhetlige kulturpolitiske satsingen på region- og distriktsopera og musikkteater. 

2016
Norge
Rapport
Scenekunst

The Willingness-to-Pay for the Royal Theatre in Copenhagen as a Public Good

Hansen, B.T.
Journal of cultural economics
21 (1), p 1-28

In this paper some of the results of a Contingent Valuation (CV)-Study of the Royal Theatre in Copenhagen, Denmark, are presented. The estimated aggregated willingness-to-pay (WTP) for the Royal Theatre through taxes shows that the Danish population wants to pay at least as much as the theatre receives in public subsidies. The visitors comprise only about 7 per cent of the total population, but the non-users' WTP is quite substantial which is the interesting point. It means that the non-users are willing to pay an option price and that the Royal Theatre has non-use value.

1997
Danmark
Vitenskapelig artikkel
Scenekunst

Utvikling av inspisient- og produsentkompetanse i Trøndelag

Rønningen, Lene Helland,
Krysinska, Mari Moe

Undersøkelse om produsentbehovet innen scenekunst i Trøndelag, og evaluering av produsentkurs i regi av Propellen Teater

Propellen Teater i Trondheim valgte våren 2016 å sette i gang et tiltak for å kartlegge markedet for kulturadministrasjon (produsent-/inspisient) med hovedfokus på scenekunstfeltet. Motivasjonen for kartleggingen, samt utviklingen av et kompetansehevende tiltak i form av kursing av nye, næringsdrivende innen kulturnæringsfeltet i Trøndelag, lå i et opplevd behov for flere produsenter og inspisienter i Trøndelag. 
På den ene siden hadde vi stadige forespørsler fra kulturfeltet i omegn som tok kontakt med oss for å høre om vi visste om noen som var ledige for oppdrag som produsenter-/inspisienter. Henvendelsene kommer fra både det frie feltet, festivaler og i noe grad også institusjonene i regionen.  Daglig leder og resten av styret i Propellen Teater har egne foretak som driver med scenekunstproduksjon, og har også flere prosjekter under utvikling der det er behov for noen med kompetanse på dette feltet.
I tillegg til det egne behovet, ønsket vi å kartlegge om dette var en ny utfordring, eller om behovet hadde eksistert over lengre tid, i form av en markedsundersøkelse. 
Vår undersøkelse er i hovedsak basert på et innsamlet materiale om behovet for ulike næringskompetanser i kunstnæringene – og utdanningene i Trøndelag. Materialet og analysen av dette ble utført av Lene Helland Rønningen (Fabularium Produksjoner/ Propellen teater), og professor Svein Gladsø (NTNU i forbindelse med et utredningsprosjekt om kunstutdanningene i Trøndelag.1 
Vi  vil i denne undersøkelsen dessuten presentere en evaluering av produsentkurset som ble holdt i regi av Propellen Teater våren 2016

2016
Norge
Rapport
Scenekunst

Theatres as risk societies: Performing artists balancing between artistic and economic risk

Kleppe, Bård
Poetics
Volume 64, October 2017, Pages 53-62

This paper examines how performing artists balance between economic and artistic risk-taking within the performing arts sector. The paper is based on a comparative study, including qualitative interviews with performing artists working in three different theatres in three different countries: England, Norway and the Netherlands. The paper discuss how different ways of organizing theatres and different theatre policy represent different systems of economic risk managing, and further how they facilitate artistic risk taking. The author identifies three different approaches to risk management in these three countries: a collectivization of risk, an institutionalization of risk and an individualization of risk. Theoretically, the paper makes use of, and criticizes the work sociology developed by Ulrich Becks and Richard Sennet, as well as welfare theory, including Esping-Andersen.

2017
Europa
Artikkel
Scenekunst

Økonomien i musikkdramatisk scenekunst

Theie, M. G.,
Løge, T. H.
Menon
Publikasjon 15/2018

Menon har gjennomført en analyse av økonomien i det musikkdramatiske scenekunstfeltet. Musikkdramatisk scenekunst skiller seg fra tradisjonelt teater og annen scenekunst ved at musikken er drivende for handlingen i stykket.

Analysen viser at musikkdramatisk scenekunst er en viktig bidragsyter til scenekunstfeltet. En tredjedel av de samlede billettinntektene til scenekunstfeltet kommer fra musikkdramatiske oppsetninger. Samtidig ser vi at musikkdramatiske oppsettinger er svært populære og at disse i gjennomsnitt genererer mer billettsalg enn andre oppsetninger. Samlet omsatte musikkdramatisk scenekunst for 1,4 milliarder kroner i 2016 – av dette utjorde billettinntektene om lag 340 millioner kroner.

2018
Norge
Rapport
Mote

Fashion industry professionals’ viewpoints on creative traits and, strategies for creativity development

Karpova, Elena,
Marcketti, Sara,
Kamm, Caitlyn
Thinking Skills and Creativity
Volume 10, pages 159-167

Through in-depth interviews, the study explored fashion industry professionals’ viewpoints, on creativity, focusing on traits of creative people and how creativity can be developed. Four creative, traits were identified, including different thought processes, determination, having an open mind, and, risk taking. About one-third of participants believed that creativity is innate, and therefore, some, people were born creative whereas others were not. Another third of participants maintained that, everyone has some creative potential that can be further developed. The remaining fashion, professionals distinguished artistic creativity from creative problem solving. Suggested strategies for, creativity enhancement and development included (1) practicing creative thinking strategies, (2), formal training, (3) diverse experiences and exposure to the world; and (4) creating a safe, yet, challenging environment.

2013
Vitenskapelig artikkel
Generell

Musikk, litteratur og visuell kunst i tall 2015

Holden Halmrast, H.,
Lorvik Nilsen, Ø.,
Brunsberg Refsli, P.,
Sjøvold, J.M.

Rapporten presenterer den samlede omsetningen for hver bransje ved å samle inn tall for tre hovedkategorier: salgsinntekter, opphavsrettsinntekter (vederlagsinntekter) og fremføringsinntekter.

Det er første gang det foreligger en samlet beskrivelse av den økonomiske omsetningen av visuell kunst i Norge. Nytt av året er også at statistikk for flere kunstbransjer blir samlet i én rapport. Kulturrådet har tidligere utgitt «Musikk i tall» og «Litteratur i tall» som egne publikasjoner. Sammenstillingen gir bedre oversikt og gjør det enklere å se de ulike næringene i en sammenheng. På det visuelle feltet er det samlet inn tall både for 2014 og 2015. På musikk- og litteraturfeltet presenteres utviklingen fra henholdsvis 2012 og 2013.

Tallmaterialet som er samlet inn gir grunnlag for å se noen overordnede trekk ved bransjene og gir også kunnskap om nyere utviklingstendenser. Eksempler på dette er veksten i det digitale markedet og utviklingen av kunsteksport.

2016
Norge
Rapport
Generell

Regionalisering av kulturpolitikken

2016-08

Regionrformen vil innebære at fylker erstattes med regioner. Sammenlignet med fylkene vil regionene få en mer strategisk funksjon, men de vil også få økt forvaltningsansvar.  Kultur er ett område hvor regionene kan få økt ansvar. Proba har i samarbeid med NIBR vurdert hvilke oppgaver på kulturområdet som kan overføres til regionene og hvordan dette kan gjøres. Den svenske ”Kultursamverkandsmodellen” har klare styrker og kan brukes som utgangspunkt. Det er KS som har finansiert utredningen.

2016
Norge
Rapport
Generell

Cultural and Creative Industries Concept – A Historical Perspective

Moore, I.
Procedia - Social and Behavioral Sciences
Volume 110, Pages 738-746

Innovation and creativity are broadly used terms and Creative Economy concept is present in European and other countries policy documents, including EU policy, UNDP and other international organization strategies. In Latvia the use of the Creative Industries term increases, however the understanding of its implications often causes confusion, both among policy makers and the broader public. The aim of this article is to establish a better understanding of the principles of Cultural and Creative Industries and the concept of a Creative Economy using historical reasoning from relevant literature. Formal use of the term Creative Industries is quite recent (1994), marking the digital era of cultural industries and creativity. However there are roots back to the industrial revolution and urbanization, cultural industries from the 1930s, popular culture, ideology distributed through mass media and contra culture rebelling against the capitalist drive of mass culture.

2014
Vitenskapelig artikkel
Generell

Economic modeling of innovation in the creative industries and its implications

Bae, S.H.,
Yoo, K.
Technological Forecasting and Social Change
Volume 96, Pages 101-110

The purpose of this paper is to provide economic modeling and its implications to government policy in promoting and financing innovation in the creative industries. First, we develop a rational expectation model with emphasis on network externalities (NE) within the creative industries, and on the moral hazard problem due to the presence of asymmetric information in a loan market for innovation. Interactions between firms' and banks' expectations play an important role in determining which of the two equilibria occurs: one with low NE and the other with high NE. Then, we show the effectiveness of policies that critically depend on the current equilibrium and how discrepancies between the expectations converge to a new equilibrium. This paper develops a theoretical model and also empirically tests some implications of the model using OECD country level data (2000–2013). The theoretical results show that policies aiming at promoting innovation in the creative industries actually decrease the equilibrium level of innovation as well as banks' confidence and network externalities in low NE equilibrium even with the presence of the positive effect of lowering the critical mass; the opposite outcomes are observed in high NE equilibrium. Other implications of government policies are also discussed.

2015
Vitenskapelig artikkel
Antall publikasjoner i denne databasen: 240

Karin Ibenholt er ansvarlig for denne databasen. Send gjerne forslag til endringer eller bidrag til henne.