Generell

The Economic Impact of the Creative Industry in the European Union

Boix-Domènech, Rafael,
Rausell-Köster, Pau
Springer

This work analyses the economic impact of the creative industry in the European Union. The paper quantifies the direct and indirect impacts of the creative
industry, concluding that they not only have a direct impact on the employment and the production, but also contributes to the technological progress and long-term
development of the European Union. Most of this contribution is due to the creative service industries, whereas the direct contribution of the creative manufacturing
industries is smaller

2018
Europa
Bokkapittel
Generell

Kulturpolitikk. Organisering, legitimering og praksis

Mangset, P.,
Hylland, O.M.
Universitetsforlaget

Denne boka handler om kulturpolitikk: Hvordan har kulturpolitikken utviklet seg, hvordan er den strukturert og organisert, hvordan kan den forstås og analyseres, og hvordan kan norsk kulturpolitikk sammenlignes med andre lands kulturpolitikk?

Forfatterne har anlagt et overordnet perspektiv på disse spørsmålene. De viser hvordan kulturpolitikken i ulike sammenhenger og til ulike tider bærer preg av å skapes i et møte mellom kunst og politikk; mellom kreativitet og styring.

Vi forbinder gjerne «politikk» med makt, styring og fordeling. Men lar kulturlivet seg egentlig styre politisk? Og bør kultur underkastes politisk styring? Er ikke kultur heller noe personlig, skjørt og grenseoverskridende som så langt råd bør unndras politisk styring? Og hvor vidt definerer vi egentlig «kultur» når vi snakker om kulturpolitikk? Dette er noen av spørsmålene forfatterne ser nærmere på. Boka avslutter med å stille spørsmålet om perioden for en systematisk offentlig kulturpolitikk går mot slutten.                       

2017
Norge
bok
Festival/arrangør

Festivalboom eller kulturpolitisk ønskedrøm? - Om festivalisering og kommunal kulturøkonomi

Mangset, P.,
Håkonsen, L.,
Stavrum. H.
Nordisk kulturpolitisk tidsskrift
01-02/2017

Både forskere og offentlige utredere har overvurdert tendensen til festivalisering av norsk kulturliv. Festivaliseringen – det vil si etableringen av nye festivaler, antall festival-arrangementer og folks besøk på festivaler – har nok økt en god del fram til et stykke ut på 2000-tallet. Men seinere ser det ut til at både antall etableringer, arrangementer og deltakelse har stabilisert seg på et visst nivå, som ikke er svært høyt sammenlignet med andre kulturaktiviteter.

Forestillingen om at utgifter til festivaler og begivenhetskultur har slått tungt – og stadig tyngre – inn i kommunal kulturøkonomi, er etter alt å dømme misvisende. De kommunale utgiftene til drift av festivaler har heller gått ned de seinere år. En mer finmasket Kostra-statistikk etter 2008 tyder dessuten på at økte driftsutgifter til kommunale kultur- og idrettsbygg/-anlegg er et mye mer påtakelig fenomen enn økte kommunale utgifter til festivaler og begivenhetskultur.

Enger-utvalgets påstand om en stor vekst i de kommunale driftsutgiftene til idrett generelt blir dermed også noe misvisende. Mens driftsutgiftene til kommunale idrettsbygg/-anlegg utvilsomt vokste kraftig, gikk øvrig støtte til «idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg» en god del ned, iallfall fra 2008 til 2016

2017
Norge
Artikkel
Generell

Enterprising Culture: Discourses on Entrepreneurship in Nordic Cultural Policy

Stavrum, H.,
Pyykkønen, M.
The Journal of Arts Management, Law, and Society
Published online 281117

The sphere of arts and culture has been going through a process of economic reevaluation during the last few decades. Parallel to the rise of a creative economy discourse, which both in its political and scientific forms has highlighted the economic significance of culture and arts, entrepreneurship has become a feature in the cultural policy of many countries. In this article, we compare how entrepreneurship is established and used as a concept in cultural policy discourses in two Nordic countries, Norway and Finland. Through analyzing policy plans and documents, we discuss what is seen as positive cultural or artistic activity in the framework of entrepreneurship, and we identify the eligible cultural subjects of this discourse.

2017
Norden
Artikkel
Generell

DET RETTSLIGE RAMMEVERKET For mulig innføring av generelle insentiver på skatte- og avgiftsområdet for kulturelle næringer

Fiskevoll, C.
Kunnskapsverket
Notat 06-2017

Kunnskapsverket har bedt Bing Hodneland advokatselskap DA om å gi en juridisk utredning av hvilke muligheter som foreligger innenfor eksisterende rammeverk, eventuelt hvilke endringer som må til for at det kan innføres en generell insentivordning for  kulturelle næringer, hvor særlig de tre hovedspørsmålene adresseres:

1) Hvilke endringer og tilpasninger av eksisterende lov- og regelverk må til få å kunne innføre en generell nasjonal insentivordning for kulturelle næringer? 
2) Hvilke lovmessige endringer skal til for at investorer i kulturelle næringer i Norge skal få skattemessig fradrag for investeringene, lik ordningen som er innført i Sverige for investeringer i oppstartsbedrifter.
3) Hvilke lovmessige endringer skal til for å innføre en KapitalFunn-ordning etter mønster av SkatteFunn, som gir investorer i kulturelle næringer skattefradrag for investeringer i kulturelle næringer

2017
Norge
Notat
Generell

Musikk, litteratur og visuell kunst i tall 2015

Holden Halmrast, H.,
Lorvik Nilsen, Ø.,
Brunsberg Refsli, P.,
Sjøvold, J.M.

Rapporten presenterer den samlede omsetningen for hver bransje ved å samle inn tall for tre hovedkategorier: salgsinntekter, opphavsrettsinntekter (vederlagsinntekter) og fremføringsinntekter.

Det er første gang det foreligger en samlet beskrivelse av den økonomiske omsetningen av visuell kunst i Norge. Nytt av året er også at statistikk for flere kunstbransjer blir samlet i én rapport. Kulturrådet har tidligere utgitt «Musikk i tall» og «Litteratur i tall» som egne publikasjoner. Sammenstillingen gir bedre oversikt og gjør det enklere å se de ulike næringene i en sammenheng. På det visuelle feltet er det samlet inn tall både for 2014 og 2015. På musikk- og litteraturfeltet presenteres utviklingen fra henholdsvis 2012 og 2013.

Tallmaterialet som er samlet inn gir grunnlag for å se noen overordnede trekk ved bransjene og gir også kunnskap om nyere utviklingstendenser. Eksempler på dette er veksten i det digitale markedet og utviklingen av kunsteksport.

2016
Norge
Rapport
Generell

Regionalisering av kulturpolitikken

2016-08

Regionrformen vil innebære at fylker erstattes med regioner. Sammenlignet med fylkene vil regionene få en mer strategisk funksjon, men de vil også få økt forvaltningsansvar.  Kultur er ett område hvor regionene kan få økt ansvar. Proba har i samarbeid med NIBR vurdert hvilke oppgaver på kulturområdet som kan overføres til regionene og hvordan dette kan gjøres. Den svenske ”Kultursamverkandsmodellen” har klare styrker og kan brukes som utgangspunkt. Det er KS som har finansiert utredningen.

2016
Norge
Rapport
Festival/arrangør

Nasjonal festivalstatistikk 2015

Rykkja, A.,
Ericsson, B.
5/2016

Rapporten presenterer statistikk for musikkfestivaler og en mindre gruppe «ikke-musikk»-festivaler for året 2015. I noen tabeller og figurer er tall og data fra 2014-undersøkelsen tatt med i illustrasjonsøyemed og for å vise forskjeller i datagrunnlag for 2014 og 2015. Denne presentasjonsmetoden er ikke brukt for å si noe om utvikling eller endring mellom to år. Datagrunnlaget, ulik sammensetning av populasjon og det korte tidsintervallet gir ikke grunnlag for å si noe om eventuelle endringer.

2016
Norge
Rapport
Generell

The cultural economy in the digital age: A revolution in intermediation?

Benghozi, P-J.,
Paris, T.
City, Culture and Society
Volume 7(2), p 75-80

The new digital economy seemingly is leading to the disappearance of intermediaries. Externalities and the ongoing comparison of competitors favor dominant players; creators and producers also can distribute their content directly to consumers, bypassing any intermediaries. This movement exhibits some contradictory tendencies though. Online transactions give space to various unforeseen intermediation patterns involving contractual relations, information processing, and customer relations. In doing so, they alter cultural sectors and fundamentally challenge traditional organizations and revenues. This overhaul particularly affects economic actors, selection and creative processes, distribution channels, and cultural practices, as well as production structures. Accordingly, the Internet has had notable effects on the complexity of artistic and cultural markets. Various cultural fields thus reveal the emergence and simultaneous development of different ways to create, produce, make available, and charge for contents—that is, different business models. These unfamiliar intermediations drive reorganizations of cultural industries, because they invent innovative economic terms, restructure common forms of creation and recommendation, prompt new forms of entrepreneurship, and stimulate competition by newcomers. This study scrutinizes all these reconfigurations according to three current developments in cultural industries: the vast increase of available contents, the solid entrepreneurial dynamics in online markets, and renewed business models.

2016
Vitenskapelig artikkel
Generell

Entrepreneurship in different contexts in cultural and creative industries

Porfírio, J.A.,
Carrilho, T.,
Mónico, L.S.
Journal of Business Research
Volume 69(11), p 5117-5123

This study analyzes how hard and soft conditions influence the development of entrepreneurship in cultural and creative industries (CCIs). The study further examines what influence the context has on the effect of these conditions. A multiple multivariate regression analysis examines the importance of both the hard and soft conditions to explain the differences between the United Kingdom and the Mediterranean countries of Portugal, Spain, and Greece. The sample comprises 123 entrepreneurs from the four countries. The use of this method represents an important contribution to the understanding of entrepreneurship dynamics and for the further fine-tuning of entrepreneurship policies in CCIs in different contexts.

2016
Vitenskapelig artikkel
Antall publikasjoner i denne databasen: 470

Karin Ibenholt er ansvarlig for denne databasen. Send gjerne forslag til endringer eller bidrag til henne.