Disassembly and reassembly: An introduction to the Special Issue on digital technology and creative industries

Mangematin, Vincent,
Sapsed, Jonathan,
Schüßler, Elke
Technological Forecasting and Social Change
Volume 83, pages 1-9

This Special Issue analyzes the dynamics of disassembly and reassembly unfolding in selected creative industries through the advent of digital technology. It argues that a full understanding of the much-observed organizational or sectoral lock-in effects on the one hand, and the possibilities for transformation and innovation on the other is only gained by analyzing jointly how institutional logics, business models and creative processes are affected by digital technology and how they interrelate in producing stability or change. These three dimensions provide a framework for reviewing the findings of the papers comprised in the Special Issue and for integrating their insights towards a research agenda. This introduction starts with a reflection on creative industries classification systems and related possibilities for generalization and discusses how digital technology acts as a driver for disassembly and reassembly. It concludes by highlighting three avenues for further research.

2014
Vitenskapelig artikkel

The weakest link: Creative industries, flagship cultural projects and regeneration

Comunian, Roberta,
Mould, Oliver
City, Culture and Society
Volume 5 (2), pages 65-74

The role of cultural regeneration as means of social and economic development has been a widely investigated yet controversial topic. This paper focuses on a specific research question within the wider literature in the field: what is the relationship between regeneration, in particular flagships cultural projects, and the creative industries?

Part of the argument behind cultural regeneration and public investment in flagship buildings and new cultural institutions in Europe is that they will foster the economic development of the city, not only in terms of tourism development but also supporting the growth of the creative industries. Nevertheless, little research has addressed what are the real dynamics linking public investments in culture and regeneration and the potential development of local creative industries. Somehow, this connection has been taken for granted and in many policy document there is the assumption that flagship investments and regeneration will encourage and support local creative industries.

The paper presents the result of a 2 year fieldwork undertaken in the context of Newcastle-Gateshead and the North-East region of England. The paper presents the result of the interviews conducted with local creative and cultural producers and highlights the weak connection between local practitioners and local cultural flagship developments in the region. Finally it calls for reconsideration by public policy of the importance of reconnecting creative industries and cultural regeneration to explore the real potential of this relationship.

2014
Vitenskapelig artikkel

The creative economy in a context of transition: A review of the mechanisms of micro-resilience

Andres, Lauren,
Round, John
Cities
Volume 45, pages 1-6

This paper assesses the coping mechanisms of creative SMEs in the context of recent economic downturns. It argues that such industries develop various forms of micro-resilience anchored in three main dimensions: production, space and people. By using the case of Digbeth and the Custard Factory as a lens to focus the discussion, it posits the argument that micro-resilience rests upon competitive advantages, including corporate reputation and the capacity of those industries to be flexible, adaptable and entrepreneurial. It also notes that space and locality, as intangible resources, act as leverages to provide an adequate working environment, allowing financial viability and clustering. Finally, it points out that creative workers and their informal networks favour a range of tactics allowing micro-resiliency.

2015
Vitenskapelig artikkel

Kultur og næring; Næringsøkonomiske virkninger av et utvalg kulturtiltak i Møre og Romsdal

Hervik, A.,
Bryn, K.,
Bræin, L.
Møreforskning
Rapport 0303

12 større kulturtiltak i Møre og Romsdal er gjennomgått for å finne ut hvilke effekter disse tiltakene har for næringslivet. 4 av tiltakene er faste institusjoner og er gruppert som muséer mens de øvrige 8 er gruppert som festivaler fordi aktiviteten er mer tidsavgrenset.

Kulturtiltakene hadde i 2001 en samlet inntekt på 70 mill. kr hvorav den offentlige støtten utgjorde 46%. De regionaløkonomiske virkningene er beregnet til ca. 180 mill. kr. Det er imidlertid grunn til å regne med at kulturtiltakene i tillegg skaper et betydelig konsumentoverskudd som ikke er med i disse beregningene. I forhold til den totale økonomiske aktivitet som genereres og øvrig nytte som er påvist for andre aktører og som kulturtiltakene ikke har mulighet for å høste betalingsvilligheten for, er det gode begrunnelser for økonomisk offentlig støtte.

Et hovedspørsmål for utvikling av inntektsskapende vekst for kulturtiltak av typen festivaler og lignende arrangement, er om det er et større marked og om det er mulig å høste en større betalingsvillighet. For muséene kan spørsmålet snarere være om det er mulig å utvikle større eksterne nytteeffekter for nærings- og samfunnsliv, men kanskje også å øke inntektsgrunn­laget for drift og utvikling av virksomheten.

I vår gjennomgang finner vi at det i dag i hovedsak er et lokalt/regionalt marked for festi­valene. Regionens "eksport" av kulturbaserte produkter/tjenester innen de tiltakene vi har sett på, kan sies å bestå i de tilreisendes innkjøp i forbindelse med festivaler, museumsbesøk osv. Vi kan også si at det er en form for eksport - eller heller redusert lekkasje av kjøpekraft - dersom regionens bosatte har et merforbruk av kulturprodukter/tjenester i forbindelse med kulturtiltakene ved at dette i noen grad kan erstatte kulturkonsum i utlandet.

En bred forståelse for hvordan kulturinnhold inngår i noen av våre viktigste vekstnæringer gir grunnlag for næringsorientert tenkning omkring kulturbasert næringsvirksomhet og utvikling. I et slikt perspektiv bør kulturnæringene utvikles etter næringspolitiske prinsipper der virke­middelapparatet også omfatter kulturbaserte næringer. Her står innovasjon og entre­prenørskap sentralt og offentlig politikk og virkemidler er rettet inn mot å etablere regionale innovasjonssystemer, nettverk og samarbeid med sikte på å utvikle næringsklynger som kan oppnå kritisk masse.

Lokalt/regionalt næringsliv har som vi har påpekt foran i noen grad betalingsvilje for kulturtiltak som sponsorer og kjøpere av produkter/tjenester. De har også direkte nytte av tiltakene gjennom ringvirkningseffekter. Kulturtiltakenes identitetsskapende effekter kan nyttes av næringslivet i forbindelse med markedsføring og rekruttering av nye ansatte, og verdien av kulturtiltakene gir økt trivsel som kan være viktig for å holde på nøkkelpersonell. Det er likevel store muligheter for næringslivet til å bruke slike fordeler skapt av kulturtiltakene uten å betale for dem (gratispassasjerproblemet). Utvikling av bedre samarbeidsavtaler mellom kulturtiltakene og bedriftene med fokus å utvikle brukerrettende tilbud kan utløse en større betalingsvilje i lokalt/regionalt næringsliv enn det som er realisert til nå.

2003
Norge
Rapport

Resistance to crowdfunding among entrepreneurs: An impression management perspective

Gleasure, R.
The Journal of Strategic Information Systems

Onlookers and early adopters have noted the new strategies afforded when funding bottlenecks can be bypassed and members of the public can be engaged early in development. Yet if crowdfunding is to prove truly disruptive for entrepreneurs then greater efforts must be made to understand non-adopters. This study models entrepreneurs' resistance to crowdfunding using an impression management perspective. A case study of 20 entrepreneurs suggests that resistance is influenced by entrepreneurs' fear of disclosure, fear of visible failure, and fear of projecting desperation.

2015
Ireland
Journal paper
Arkitektur

Valuing iconic design: Frank Lloyd Wright architecture in Oak Park, Illinois

Ahlfeldt, G.M.,
Mastro, A.
Housing Studies
27 (8). pp. 1079-1099.

This study investigates the willingness of homebuyers to pay for co-location with iconic architecture. Oak Park, Illinois was chosen as the study area given its unique claim of having 24 residential structures designed by world-famous American architect Frank Lloyd Wright, in addition to dozens of other designated landmarks and three preservation districts. This study adds to the limited body of existing literature on the external price effects of architectural design and is unique in its focus on residential architecture. We find a premium of about 8.5% within 50-100m of the nearest Wright building and about 5% within 50-250m. These results indicate that an external premium to iconic architecture does exist, although it may partially be attributable to the prominence of the architect

2012
USA
Vitenskapelig artikkel
Arkitektur

Den tette byens verdi. En litteratur- og metodestudie av den samfunnsøkonomiske verdien av byfortetting

Magnussen, K.,
Gierløff, C. W.,
Seeberg, A. R.,
Navrud, S.
Menon
Publikasjon 44/2017

Det pågår betydelig fortetting i mange norske byer og kommuner, ofte uten en helhetlig planlegging. Muligheter til gode løsninger kan dermed oversees, og verdier kan forsvinne. Det er også sannsynlig at fortetting ikke bare bringer med seg positive virkninger. Det er sannsynlig at i noen områder kan de positive virkningene være avtakende eller ikke-eksisterende, enten som følge av at det blir et for stort press på bygodene (infrastruktur, service, tjenester, uteliv, variert kulturtilbud, flere restauranter, spesialisert handel osv.) som følge av trengsel, eller at fortettingen er gjort uten helhetlig planlegging. Byfortetting kan innebære kortsiktige kostnader for samfunnet, for eksempel i form av høye tomtekostnader, og disse kostnadene er ofte lett synlige og enkle å beregne. Det er dermed viktig at også nytten av tiltak blir synliggjort i økonomiske termer. Det kan bidra til bedre forståelse for, og gi økte insentiver til å gjennomføre byfortetting. God byfortetting kan defineres av at den har en verdi for nåværende og kommende generasjoner. Mange er enige i at byfortetting har verdi og betydning for samfunnet, men den totale samfunnsnytten kan være vanskelig å måle. Økt kunnskap om verdien av byfortetting kan derfor føre til at det blir enklere å fatte gode og riktige beslutninger hvor man tidligere har undervurdert samfunnsnytten.
For å forbedre dette kunnskapsgrunnlaget har formålet med dette prosjektet vært å:
- Gjennomføre en forskningsbasert litteraturstudie over hva som finnes av verdsettingsstudier av byfortetting og elementer av byfortetting og byliv
- Oppsummere resultater om hvilke goder som er verdsatt, og hvilke verdier som er funnet for disse godene og tjenestene, og vurdere om disse kan overføres til andre sammenhenger (ved hjelp av verdioverføringsmetoder) 
- Vurdere og gi en anbefaling om hvilke metoder som synes best egnet for verdsetting av denne typen goder.

2017
Norge
Bokbransjen

Re-eventing the Book

Banou, Christina
Chandos Publishing, Elsevier

Re-Inventing the Book: Challenges from the Past for the Publishing Industry chronicles the significant changes that have taken place in the publishing industry in the past few decades and how they have altered the publishing value chain and the structure of the industry itself. 

The book examines and discusses how most publishing values, aims, and strategies have been common since the Renaissance. It aims to provide a methodological framework, not only for the understanding, explanation, and interpretation of the current situation, but also for the development of new strategies.

The book features an overview of the publishing industry as it appears today, showing innovative methods and trends, highlighting new opportunities created by information technologies, and identifying challenges. Values discussed include globalization, convergence, access to information, disintermediation, discoverability, innovation, reader engagement, co-creation, and aesthetics in publishing. 

  • Describes common values and features in the publishing industry since the Renaissance/invention of printing 
  • Proposes a methodological framework that helps users understand current publishing issues and trends
  • Focuses on reader engagement and participation
  • Proposes and discusses the publishing chain, not only as a value chain, but also as an information chain
  • Considers the aesthetics of publishing, not only for the printed book, but also for digital material
2017
bok
Bokbransjen

Virkemidler for næringsutvikling i bokbransjen

Ibenholt, K.
Kunnskapsverket
08/2017

Formålet med denne rapporten er å utrede og kartlegge i hvilken grad det nasjonale virkemiddelapparatet rettet mot bokbransjen har virkemidler som svarer til virksomhetenes, i dette tilfelle forlagenes, behov knyttet til gjennomføring og finansiering av utvikling og kompetanseheving mv.

Vår undersøkelse av virkemidlene for næringsutvikling i norsk bokbransje viser at det er fire områder som peker seg ut for å bedre mulighetene for næringsutvikling i denne bransjen:
- Gjennomgang av konkurranseforholdene i bransjen, for å sikre mest mulig lik konkurranse mellom forlagene

- Økt forutsigbarhet i de kulturpolitiske støtteordningene, med en mulighet for å anke beslutninger

- Skattefratrekksordning for nystartede bedrifter for å redusere risiko

- Økt mulighet for støtte til innovasjon og digitalisering i hele verdikjeden

For bokbransjen, som for annen kulturell virksomhet, er det et dilemma at mye av den innovative virksomheten oppfattes som en del av ordinær drift, som det ikke er mulig å gi næringspolitisk motivert støtte til, og at det derfor i praksis blir de kulturpolitiske virkemidlene som brukes for å drive innovasjon. Dette kan være hensiktsmessig for utviklingen av innovativt innhold, men vil neppe være tilstrekkelig for å møte utfordringene knyttet til andre typer av innovasjon som handler om hvordan man produserer og selger det innovative innholdet, og hvordan denne virksomheten blir organisert.

2017
Norge
Rapport
Bokbransjen

Bransjestatistikk 2014

Forleggerforeningens servicekontor
Forleggerforeningens servicekontor
2014

Forleggerforeningens servicekontor utarbeider årlig bransjestatistikk over bokomsetningen i Norge. Tallene bygger på opplysninger innhentet fra medlemsforlag, bokklubber og andre aktører i bokmarkedet. Omsetningen til aktører som ikke er medlemmer av foreningen, bygger dels på innrapporterte tall og dels på skjønn. Det er benyttet tilnærmet samme metode hvert år for å anslå totalmarkedet vurdert til utsalgspriser, men det er grunn til å understreke at denne delen av tallgrunnlaget er grove anslag.

Statistikken presenteres i to deler. Første del omhandler estimater for totalmarkedets utvikling, mens den andre delen bare omfatter forlag som er medlemmer av Den norske Forleggerforening. 

2014
Norge
Rapport
Antall publikasjoner i denne databasen: 552

Karin Ibenholt er ansvarlig for denne databasen. Send gjerne forslag til endringer eller bidrag til henne.