Film

Empirical generalizations on the impact of stars on the economic success of movies

Hofmann, J.,
Clement, M.,
Völckner, F.,
Hennig-Thurau, T.
International Journal of Research in Marketing
Available online 11 September 2016

Movie industry experts continuously debate whether the industry's enormous investments in stars pay off. Although a rich body of research has addressed the question of whether stars are critical to the success of movies, previous research does not provide a consistent picture of the impact of stars on the economic success of the respective product. To derive empirical generalizations, the authors (1) provide a meta-analysis of the relationship between star power and movie success based on 61 primary studies reporting 172 effects of star power on movie success and (2) analyze a comprehensive dataset from that industry with n = 1545 movies using two different types of star power measures (commercial and artistic success), while controlling for selection effects of stars. Based on these two studies, four empirical generalizations emerge. First, when ignoring selection effects of stars, the impact of star power on box office revenues is strongly upwards biased. Second, artistic star power is associated with significantly lower box office revenues than commercial star power. Third, on average, movies with a commercially successful star generate 12.46 million US$ additional box office revenues. In contrast, artistic star power does not result in a statistically significant revenue premium. Fourth, commercially (artistically) successful stars have a statistically significant “multiplier effect” of 1.127 (1.083) on other characteristics that influence a movie's box office revenues.

2016
Vitenskapelig artikkel
Film

Når film blir mer enn bare film

Opdal, Hildegunn,
Røed, Geir,
Hoff, Espen
Kunnskapsverket
04/2016
2016
Norge
Rapport
Film

Diversity and the film industry, An analysis of the 2014 UIS Survey on Feature Film Statistics

Albornoz, L.A.
UNESCO Institute for Statistics
Information paper no. 29
2016
Rapport
Film

Fra kontroll til næringsutvikling - en introduksjon til norsk filmpolitikk 1913-2103

Iversen, Gunnar
Nordisk kulturpolitisk tidsskrift
01/2103 (volum 16)

This article traces the development and changes in film politics in Norway from 1913 to 2013. With the Film Theatres Act of 1913, the government in Norway established a cultural law that has had wide-reaching consequences, and this law is still regulating important aspects of distribution and presentation of film in Norway. Initially film was only seen as a dangerous medium, and from 1920 an entertainment luxury that should be taxed, but after World War II the attitude of the government changed. Since 1950 all feature-length fiction films has received government support. The changes in attitude as well as in means of support of film from 1950 to today in Norway are discussed in this article.

2013
Norge
Vitenskapelig artikkel
Film

Easier Said Than Done - Kartlegging og evaluering av virkemidler for film- og musikknæringen i Trøndelag

Hauge, Atle,
Håmpland, Ola
Østlandsforskning
ØF-rapport 11/2014

Dette er en analyse av virkemiddelapparatet, og hvordan det fungerer opp mot musikk og filmbransjen i Nord- og Sør-Trøndelag. I rapporten har
vi brukt økonomiske nøkkeltall for å kunne vurdere utvikling i disse to bransjene.
Bildet denne rapporten tegner er ganske tydelig. Musikkbransjen i Trøndelag er relativ stor, men sliter med økonomien og ser ut til å være inne i en stagnasjonsperiode. Film på den annen side er mindre, men er inne i en positiv utvikling. Tilbakemeldingene vi har fått gjennom de kvalitative intervjuene er omtrent like klare. Virkemiddelapparatet for film er ryddig, oversiktlig og velfungerende. Fra musikkbransjen har vi hørt om et virkemiddelapparat som i større grad er fragmentert, vanskeligere å forholde seg til og i mindre grad er proaktivt opp mot bransjen.

2014
Norge
Rapport
Film

Utredning av pengestrømmene i verdikjeden for norske flimer og serier

Gaustad, T.,
Theie, M. G.,
Eidsvold-Tøien, I.,
Torp, Ø.,
Gran, A-B.,
Espelien, A.
Menon
Publikasjon 5/2018

På oppdrag for Kulturdepartementet har Menon Economics i samarbeid med Center for Creative Industries ved Handelshøyskolen BI (BI:CCI) og professor Ole-Andreas Rognstad ved UiO gjennomført en utredning av inntekts¬strømmene i verdikjedene for norske filmer og serier. Formålet med utredningen har vært å få kunnskap om pengestrømmene i verdikjeden for norske og utenlandske filmer og serier som tilbys i Norge, samt se hvordan overgangen fra analog til digital distribusjon har endret markedet og verdikjedene.

Nordmenn brukte til sammen 7,1 milliarder kroner på filmer og serier i 2016. Kino er den viktigste plattformen for visning av norske filmer og serier, men strømmetjenester er den raskets voksende og den nye «hovedplattformen» for visning av filmer og serier generelt. Totalt brukte nordmenn 2 milliarder på å se filmer og serier via strømmetjenester i 2016. For norske filmer er kinoinntektene fremdeles den viktige inntektskilden, mens fri-TV-kanalene er viktigst for serier. Publikum har vært vinnere i digitaliseringen av markedet. Sammenlignet med 2010 betalte vi langt mindre for filmene og seriene i forhold til mengden vi konsumerer.

2018
Norge
Rapport
Film

Experience Films - in real-life - a handbook on film tourism

Elmgaard, M.,
Christophersen, S. H.
Filmby Aarhus

What advantages, challenges and opportunities are contained within the scope of film tourism? How can the destinations, the tourist players and the local business sector cooperate with the film industry? How have others proven successful in their work with film tourism?

2015
Norden
Handbok
Generell

Musikk, litteratur og visuell kunst i tall 2015

Holden Halmrast, H.,
Lorvik Nilsen, Ø.,
Brunsberg Refsli, P.,
Sjøvold, J.M.

Rapporten presenterer den samlede omsetningen for hver bransje ved å samle inn tall for tre hovedkategorier: salgsinntekter, opphavsrettsinntekter (vederlagsinntekter) og fremføringsinntekter.

Det er første gang det foreligger en samlet beskrivelse av den økonomiske omsetningen av visuell kunst i Norge. Nytt av året er også at statistikk for flere kunstbransjer blir samlet i én rapport. Kulturrådet har tidligere utgitt «Musikk i tall» og «Litteratur i tall» som egne publikasjoner. Sammenstillingen gir bedre oversikt og gjør det enklere å se de ulike næringene i en sammenheng. På det visuelle feltet er det samlet inn tall både for 2014 og 2015. På musikk- og litteraturfeltet presenteres utviklingen fra henholdsvis 2012 og 2013.

Tallmaterialet som er samlet inn gir grunnlag for å se noen overordnede trekk ved bransjene og gir også kunnskap om nyere utviklingstendenser. Eksempler på dette er veksten i det digitale markedet og utviklingen av kunsteksport.

2016
Norge
Rapport
Generell

Regionalisering av kulturpolitikken

2016-08

Regionrformen vil innebære at fylker erstattes med regioner. Sammenlignet med fylkene vil regionene få en mer strategisk funksjon, men de vil også få økt forvaltningsansvar.  Kultur er ett område hvor regionene kan få økt ansvar. Proba har i samarbeid med NIBR vurdert hvilke oppgaver på kulturområdet som kan overføres til regionene og hvordan dette kan gjøres. Den svenske ”Kultursamverkandsmodellen” har klare styrker og kan brukes som utgangspunkt. Det er KS som har finansiert utredningen.

2016
Norge
Rapport
Generell

Cultural and Creative Industries Concept – A Historical Perspective

Moore, I.
Procedia - Social and Behavioral Sciences
Volume 110, Pages 738-746

Innovation and creativity are broadly used terms and Creative Economy concept is present in European and other countries policy documents, including EU policy, UNDP and other international organization strategies. In Latvia the use of the Creative Industries term increases, however the understanding of its implications often causes confusion, both among policy makers and the broader public. The aim of this article is to establish a better understanding of the principles of Cultural and Creative Industries and the concept of a Creative Economy using historical reasoning from relevant literature. Formal use of the term Creative Industries is quite recent (1994), marking the digital era of cultural industries and creativity. However there are roots back to the industrial revolution and urbanization, cultural industries from the 1930s, popular culture, ideology distributed through mass media and contra culture rebelling against the capitalist drive of mass culture.

2014
Vitenskapelig artikkel
Antall publikasjoner i denne databasen: 241

Karin Ibenholt er ansvarlig for denne databasen. Send gjerne forslag til endringer eller bidrag til henne.