Arkitektur

Valuing iconic design: Frank Lloyd Wright architecture in Oak Park, Illinois

Ahlfeldt, G.M.,
Mastro, A.
Housing Studies
27 (8). pp. 1079-1099.

This study investigates the willingness of homebuyers to pay for co-location with iconic architecture. Oak Park, Illinois was chosen as the study area given its unique claim of having 24 residential structures designed by world-famous American architect Frank Lloyd Wright, in addition to dozens of other designated landmarks and three preservation districts. This study adds to the limited body of existing literature on the external price effects of architectural design and is unique in its focus on residential architecture. We find a premium of about 8.5% within 50-100m of the nearest Wright building and about 5% within 50-250m. These results indicate that an external premium to iconic architecture does exist, although it may partially be attributable to the prominence of the architect

2012
USA
Vitenskapelig artikkel
Arkitektur

Den tette byens verdi. En litteratur- og metodestudie av den samfunnsøkonomiske verdien av byfortetting

Magnussen, K.,
Gierløff, C. W.,
Seeberg, A. R.,
Navrud, S.
Menon
Publikasjon 44/2017

Det pågår betydelig fortetting i mange norske byer og kommuner, ofte uten en helhetlig planlegging. Muligheter til gode løsninger kan dermed oversees, og verdier kan forsvinne. Det er også sannsynlig at fortetting ikke bare bringer med seg positive virkninger. Det er sannsynlig at i noen områder kan de positive virkningene være avtakende eller ikke-eksisterende, enten som følge av at det blir et for stort press på bygodene (infrastruktur, service, tjenester, uteliv, variert kulturtilbud, flere restauranter, spesialisert handel osv.) som følge av trengsel, eller at fortettingen er gjort uten helhetlig planlegging. Byfortetting kan innebære kortsiktige kostnader for samfunnet, for eksempel i form av høye tomtekostnader, og disse kostnadene er ofte lett synlige og enkle å beregne. Det er dermed viktig at også nytten av tiltak blir synliggjort i økonomiske termer. Det kan bidra til bedre forståelse for, og gi økte insentiver til å gjennomføre byfortetting. God byfortetting kan defineres av at den har en verdi for nåværende og kommende generasjoner. Mange er enige i at byfortetting har verdi og betydning for samfunnet, men den totale samfunnsnytten kan være vanskelig å måle. Økt kunnskap om verdien av byfortetting kan derfor føre til at det blir enklere å fatte gode og riktige beslutninger hvor man tidligere har undervurdert samfunnsnytten.
For å forbedre dette kunnskapsgrunnlaget har formålet med dette prosjektet vært å:
- Gjennomføre en forskningsbasert litteraturstudie over hva som finnes av verdsettingsstudier av byfortetting og elementer av byfortetting og byliv
- Oppsummere resultater om hvilke goder som er verdsatt, og hvilke verdier som er funnet for disse godene og tjenestene, og vurdere om disse kan overføres til andre sammenhenger (ved hjelp av verdioverføringsmetoder) 
- Vurdere og gi en anbefaling om hvilke metoder som synes best egnet for verdsetting av denne typen goder.

2017
Norge
Kulturarv
Arkitektur

Substitutability and complementarity of urban amenities: external effects of built heritage in Berlin

Ahlfeldt, G.M.,
Maennig, W.
Real Estate Economics
38 (2). pp. 285-323

This article analyzes the impact of designated landmarks on condominium transaction prices in Berlin, Germany. We test for price differentials between listed and nonlisted properties and study their impact on surrounding property prices. The proximity to built heritage is captured by the distance to listed houses and heritage potentiality indicators. Impact is assessed by applying a hedonic model to microlevel data, and this process also addresses spatial dependency. While our findings suggest that designated landmarks do not sell at a premium or discount, landmarks are found to have positive external effects on surrounding property prices within a distance of approximately 600 m.

2010
Tyskland
Vitenskapelig artikkel
Scenekunst

Operasjon Operanasjon. Evaluering av region- og distriktsopera/musikkteater

Berge, O.K.,
Dahl Haugsevje, Å.,
Torvik Heian, M.,
Hylland, O.M.
381

Da Stortinget 15. juni 1999 vedtok at det skulle oppføres et operahus i Bjørvika, var dette en virkeliggjøring av en 100 år gammel drøm. Sjelden har en kulturpolitisk sak vekket så stor interesse i norsk offentlig samfunnsdebatt. Å bygge et nytt operahus forutsatte en stor statlig investering, og operadebatten dreide seg om prioritering og fordeling innad på kulturfeltet, mellom samfunnssektorer og ikke minst mellom Oslo og resten av landet. Stortinget besluttet denne dagen også å styrke operavirksomheten i landet for øvrig. I dag får 10 operainstitusjoner utenfor Oslo statlig støtte gjennom satsingen på region- og distriktsopera, og det produseres opera i alle landsdeler.  Denne rapporten presenterer resultatene fra evalueringen av den helhetlige kulturpolitiske satsingen på region- og distriktsopera og musikkteater. 

2016
Norge
Rapport
Scenekunst

The Willingness-to-Pay for the Royal Theatre in Copenhagen as a Public Good

Hansen, B.T.
Journal of cultural economics
21 (1), p 1-28

In this paper some of the results of a Contingent Valuation (CV)-Study of the Royal Theatre in Copenhagen, Denmark, are presented. The estimated aggregated willingness-to-pay (WTP) for the Royal Theatre through taxes shows that the Danish population wants to pay at least as much as the theatre receives in public subsidies. The visitors comprise only about 7 per cent of the total population, but the non-users' WTP is quite substantial which is the interesting point. It means that the non-users are willing to pay an option price and that the Royal Theatre has non-use value.

1997
Danmark
Vitenskapelig artikkel
Scenekunst

Utvikling av inspisient- og produsentkompetanse i Trøndelag

Rønningen, Lene Helland,
Krysinska, Mari Moe

Undersøkelse om produsentbehovet innen scenekunst i Trøndelag, og evaluering av produsentkurs i regi av Propellen Teater

Propellen Teater i Trondheim valgte våren 2016 å sette i gang et tiltak for å kartlegge markedet for kulturadministrasjon (produsent-/inspisient) med hovedfokus på scenekunstfeltet. Motivasjonen for kartleggingen, samt utviklingen av et kompetansehevende tiltak i form av kursing av nye, næringsdrivende innen kulturnæringsfeltet i Trøndelag, lå i et opplevd behov for flere produsenter og inspisienter i Trøndelag. 
På den ene siden hadde vi stadige forespørsler fra kulturfeltet i omegn som tok kontakt med oss for å høre om vi visste om noen som var ledige for oppdrag som produsenter-/inspisienter. Henvendelsene kommer fra både det frie feltet, festivaler og i noe grad også institusjonene i regionen.  Daglig leder og resten av styret i Propellen Teater har egne foretak som driver med scenekunstproduksjon, og har også flere prosjekter under utvikling der det er behov for noen med kompetanse på dette feltet.
I tillegg til det egne behovet, ønsket vi å kartlegge om dette var en ny utfordring, eller om behovet hadde eksistert over lengre tid, i form av en markedsundersøkelse. 
Vår undersøkelse er i hovedsak basert på et innsamlet materiale om behovet for ulike næringskompetanser i kunstnæringene – og utdanningene i Trøndelag. Materialet og analysen av dette ble utført av Lene Helland Rønningen (Fabularium Produksjoner/ Propellen teater), og professor Svein Gladsø (NTNU i forbindelse med et utredningsprosjekt om kunstutdanningene i Trøndelag.1 
Vi  vil i denne undersøkelsen dessuten presentere en evaluering av produsentkurset som ble holdt i regi av Propellen Teater våren 2016

2016
Norge
Rapport
Scenekunst

Theatres as risk societies: Performing artists balancing between artistic and economic risk

Kleppe, Bård
Poetics
Volume 64, October 2017, Pages 53-62

This paper examines how performing artists balance between economic and artistic risk-taking within the performing arts sector. The paper is based on a comparative study, including qualitative interviews with performing artists working in three different theatres in three different countries: England, Norway and the Netherlands. The paper discuss how different ways of organizing theatres and different theatre policy represent different systems of economic risk managing, and further how they facilitate artistic risk taking. The author identifies three different approaches to risk management in these three countries: a collectivization of risk, an institutionalization of risk and an individualization of risk. Theoretically, the paper makes use of, and criticizes the work sociology developed by Ulrich Becks and Richard Sennet, as well as welfare theory, including Esping-Andersen.

2017
Europa
Artikkel
Scenekunst

Økonomien i musikkdramatisk scenekunst

Theie, M. G.,
Løge, T. H.
Menon
Publikasjon 15/2018

Menon har gjennomført en analyse av økonomien i det musikkdramatiske scenekunstfeltet. Musikkdramatisk scenekunst skiller seg fra tradisjonelt teater og annen scenekunst ved at musikken er drivende for handlingen i stykket.

Analysen viser at musikkdramatisk scenekunst er en viktig bidragsyter til scenekunstfeltet. En tredjedel av de samlede billettinntektene til scenekunstfeltet kommer fra musikkdramatiske oppsetninger. Samtidig ser vi at musikkdramatiske oppsettinger er svært populære og at disse i gjennomsnitt genererer mer billettsalg enn andre oppsetninger. Samlet omsatte musikkdramatisk scenekunst for 1,4 milliarder kroner i 2016 – av dette utjorde billettinntektene om lag 340 millioner kroner.

2018
Norge
Rapport
Antall publikasjoner i denne databasen: 8

Karin Ibenholt er ansvarlig for denne databasen. Send gjerne forslag til endringer eller bidrag til henne.