Kulturarv

Økonomisk verdiskaping av kulturminner

Econ
Econ
Notat 2008-036

Kulturminner kan bidra til økonomisk verdiskaping i og utvikling av et lokalsamfunn. Hvor store disse effektene er vil variere fra sted til sted, og avhenge av en rekke faktorer. Kanskje den viktigste av disse faktorene er hvorvidt kulturminnene klarer å tiltrekke seg besøkende fra andre steder. Det kan heller ikke utelukkes at kulturminner kan påvirke et steds identitet og gjøre det mer attraktivt for nye innbyggere, men dette er en effekt som vanskelig lar seg måle kvantitativt.

En analyse av de økonomiske virkningene Røros har av kulturminnerelatert turisme viser at denne genererer 7 prosent av den totale sysselsettingen. Da er det tatt hensyn både til direkte effekter i turistrelaterte virksomheter som hoteller og restauranter, og indirekte effekter av at disse virksomhetene og de som er ansatt der etterspør andre varer og tjenester. I tillegg generer offentlig støtte til vern av kulturminnene, bl.a. fra Riksantikvaren, og noen andre mindre virksomheter innenfor området opp mot en prosent av sysselsettingen. Vi kan derfor konstatere at minst 7 prosent av syssel- settingen på Røros har sitt grunnlag i kulturminnene.

Dette anslaget er mer eller mindre unikt for Røros og kan ikke overføres til andre steder uten videre. Det er også vanskelig å konkludere hvorvidt 7 prosent er mye eller lite. For Røros er 7 prosent ikke ubetydelig, men det kan argumenteres for at dette tallet skulle kunne være høyere tatt i betraktning at Røros er et internasjonalt kjent verdensarv. Det er få andre steder som har et så fremtredende og kjent kulturminner, hvilket taler for at potensialet for økonomisk verdiskaping basert på lokale kulturminner de aller fleste steder sannsynligvis er lavere.

2008
Norge
Rapport
Kulturarv

World Heritage and Tourism in a Changing Climate

Markham, A.,
Osipova, E.,
Lafrenz Samuels, K.,
Caldas, A.
United Nations Environment Programme (UNEP), United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization (UNESCO)
2016
Kulturarv

Værdien av bygningsarven

Realdania

Vi giver i denne rapport for første gang en samlet oversigt over den viden, der eksisterer i dag om bygningsarvens værdi opgjort i kroner. Alle de væsentlige effekter som litteraturen peger på, samler vi, og vi udreder hvordan, de påvirker hinanden i en value map. Det giver et overblik over alle de måder bygningsarven skaber værdi.

2015
Danmark
Rapport
Kulturarv

Værdien av bygningsarven

Incentive

Mange steder rundt om i landet står der gamle, smukke huse, som udgør en uudnyttet ressource. Men hvis der mere målrettet bliver arbejdet for at restaurere bygningsarven, ville landdistrikterne stå med et unikt værktøj, der kan tiltrække nye borgere, nye investorer og nye besøgende. Som det er i dag, ses det desværre ofte, at bevaringsværdige kulturmiljøer og bygninger står og forfalder. Derfor skal vi blive gode til at tage hånd om det, som har et økonomisk levegrundlag baseret på turisme eller anden indtægt. Dermed kan bygningsarven være et vigtigt indsatsområde for at skabe nyt liv i landdistrikterne.

Blandt hovedkonklusionerne i analysen er, at bygningsarv betyder:

  • 30 % højere salgspriser for bevaringsværdige enfamilieshuse
  • 13 % højere priser for boliger i områder, der har mere end 15 % bevaringsværdige bygninger.

Analysen er den første nogensinde, der opgør den danske bygningsarvs værdi i kroner og ører, og med den er der kommet bevis for, at bevaringsværdige boliger udgør et økonomisk potentiale for boligejere over hele landet. Med den viden er håbet, at borgere sammen med erhvervsliv og kommuner i højere grad vil værne om og udvikle bygningsarven. Det betaler sig. Også økonomisk.

Ikke kun boligejerne får værdi af bygningsarven. Med kulturhistorie og arkitektur tiltrækker bygningsarven turister og nye beboere til et område. Det smitter af på erhvervslivets omsætning og skaber jobs, hvilket har en positiv effekt på kommunernes økonomi.

2015
Danmark
Rapport
Kulturarv

Värdefulla byggnader: Kulturhistoriska kvaliteter värderas högt

Kulturmiljö Halland

Kulturmiljö Halland har tillsammans med Länsstyrelsen i Halland och de halländska kommunerna genomfört en inventering av all bebyggelse i länet i syfte att identifiera byggnadernas kulturhistoriska värden. Av länets cirka 130 000 byggnader har lite drygt 10 000 bedömts ha ett kulturhistoriskt värde. Förutom att använda uppgifterna som underlag i fysisk planering har vi också använt det för att undersöka vilken effekt en byggnads kulturhistoriska värde har på dess ekonomiska värde. Genom att granska 40 000 överlåtelser av småhus har vi kommit fram till resultat som visar att människor betalar mer för byggnader med kulturhistoriska kvaliteter. Vi har också undersökt hur människor ser på de kulturhistoriska värdena i sina byggnader. 1000 personer ingick i studien och resultaten visar att de kulturhistoriska värdena betraktas som en tillgång. En klar majoritet tycker också att det är viktigt att bevara de kulturhistoriska karaktärsdragen och de är också beredda att betala mer för en byggnad där dessa är bevarade. Undersökningarna visar att många människor anser att de kulturhistoriska värdena är väldigt viktiga, och att de också går att översätta i pengar. Detta är intressant för enskilda fastighetsägare som vill bibehålla och öka värdet i sina byggnader, men framförallt är det en viktig signal till politiker och beslutsfattare om att arbeta för att kulturmiljöer tas tillvara och utnyttjas som den samhällsresurs de är.
 

2016
Sverige
Rapport
Kulturarv

Verdiskaping og kulturminner

Ibenholt, K.,
Bowitz, E.,
Becken, L.E.
Econ
Forskningsrapport 2009-057

Kulturminner kan spille en rolle for verdiskapingen i lokalsamfunn. Dette kan enten være i form av inntekter fra besøkende eller gjennom å gi samfunnet en identitet som tiltrekker seg både innbyggere og næringsvirksomhet. Vi har analysert hvordan kulturminnene på Røros bidrar til verdiskapingen lokalt, og finner at den målbare effekten, dvs. inntektene fra besøkende, er et bidrag på 7 prosent av total økonomisk aktivitet. Identiteten lar seg ikke måle kvantitativt, og våre kvalitative undersøkelser blant bedrifter, innflyttere og ungdommer viser at kulturminnene kun spiller en mindre rolle for identiteten på Røros.

2009
Norge
Rapport
Kulturarv

Verdien av kulturminner. Økonomisk merverdi på boliger i Oslo 2004-2013

Nome, M. A.,
Stige, M.
Fortidsminneforeningen

Det er en utbredt oppfatning at kulturminner er et positivt fellesgode, men at eierne av bevaringsobjektene påføres en byrde. Denne undersøkelsen viser at kulturminnevern skaper mer enn fellesverdier; det verdsettes også av markedet. Prisen på boliger med erkjent verneverdi er gjennomgående høyere enn for tilsvarende objekter uten bevaringsstatus. I tillegg er det en positiv priseffekt på ikke-listeførte boliger i områder med mange listeførte bygg. Tilsvarende analyser er ikke tidligere publisert i Norge.

Mange undersøkelser viser at det er bred oppslutning om vern av kulturminner. Et stort flertall av befolkningen setter pris på at viktige bygninger og kulturmiljøer bevares. Likevel er det en utbredt oppfatning at det koster å eie et bevaringsverdig hus og at det kan være dyrt «å bli fredet». En omfattende undersøkelse av 175 000 eiendomstransaksjoner fra Oslo i perioden 2004–2013 viser tvert imot at bevaringsverdige bygninger har signifikant høyere pris enn sammenliknbare bygninger uten erkjent verneverdi. Ikke bare setter markedet pris på kulturminneverdiene. Dataene viser at eiendommer som er regulert til bevaring i en politisk vedtatt reguleringsplan oppnår enda høyere priser enn eiendommer som bare er oppført på Gul liste.

Denne undersøkelsen viser at uten korreksjon for andre faktorer, har listeførte eiendommer 17 prosent høyere kvadratmeterpris enn eiendommer uten bevaringsstatus. Deler av denne merverdien skyldes et systematisk sammenfall mellom kulturminneverdier og andre kvaliteter ved boligene og deres beliggenhet. Korrigert for dette er det totale utslaget av bevaringsstatus at eneboliger har en kvadratmeterpris som er 7,4 prosent høyere, leilighetene har 1,8 prosent høyere pris og de listeførte småhusene har 5,0 prosent høyere pris. I tillegg viser analysen at også andre boliger i områder med stor tetthet av kulturminner i gjennomsnitt har høyere pris enn boliger i strøk med lavere kulturminnetetthet.

2016
Norge
Artikkel
Kulturarv

Verdien av kulturarv. En samfunnsøkonomisk analyse med utgangspunkt i kulturminner og kulturmiljøer

Gierløff, C. W.,
Magnussen, K.,
Eide, L. S.,
Iversen, E. K.,
Ibenholt, K.,
Dombu, S. V.,
Navrud, S.,
Strand, J.
Menon
publikasjon 72/2017

Denne studien søker å synliggjøre den samfunnsøkonomiske nytten av vår kulturarv i form av befolkningens
betalingsvillighet for å bo en verneverdig bolig, eller i områder med høy tetthet av kulturminner, å bo i og ved
kulturmiljø, og nettoinntekter for lokalt næringsliv av turisme og andre aktiviteter relatert til kulturmiljø. Vår
studie viser at det er høyere betalingsvillighet for å bo i verneverdige boliger enn i sammenlignbare boliger
som ikke er verneverdige. Vi viser også at det er høyere betalingsvillighet for å bo i nabolag der det er høy
tetthet av kulturminner enn i nabolag med lavere tetthet av kulturminner. Verdien av å bo i nabolag med høy
tetthet av kulturminner er høyere enn selv å bo i en verneverdig bolig. Vi finner også positiv betalingsvillighet
for å bo i et kulturmiljø og å bo i nærheten av et kulturmiljø, sammenlignet med bo i områder uten påvirkning
fra kulturmiljøet. Videre viser studien at kulturmiljøer bidrar til økt velferd i lokalsamfunn i form av økt
sysselsetting og verdiskaping, blant annet gjennom turisme.

2017
Norge
Rapport
Kulturarv

The three economic values of cultural heritage: a case study in the Netherlands

Ruijgrok, E. C. M.
Journal of Cultural Heritage
7(3), pp. 206-213

This paper shows that the economic benefits of conserving the most threatened types of cultural heritage surpass the costs. Conservation is a sound investment. For a case study in the Netherlands three different benefits are calculated: a housing comfort value, a recreation value and a bequest value. The housing comfort value is determined through the Hedonic Pricing method (HPM). It is the first time that this monetarisation technique is used to express the value of cultural heritage in Euro's. The results show that historical characteristics of buildings and their surroundings account for almost 15% of property values. The recreation and bequest value are estimated by means of the more commonly used Contingent Valuation method (CVM).

2006
Nederland
Vitenskapelig artikkel
Kulturarv

The Social benefits of heritage

Vinson, I. (ed)
Museum International
Volume 63, no. 1-2
2011
Tidsskrift
Antall publikasjoner i denne databasen: 22

Karin Ibenholt er ansvarlig for denne databasen. Send gjerne forslag til endringer eller bidrag til henne.