Festival/arrangør

Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Fjell, L.
Hordaland Fylkeskommune

Bakgrunnen for denne rapporten er at Kultur– og idrettsavdelinga i Hordaland fylkeskommune ønskte meir kunnskap om festivalfeltet i Hordaland som grunnlag for å kunne vurdere og setje inn tiltak som kan medverke til å nå desse måla.  

2008
Rapport
Festival/arrangør

Kunsten å vera seg sjølv: identitetshandbok for konsertarrangørar

Andreassen, S.,
Rogn, E. H.,
Norsk Rockeforbund
Norsk Rockeforbund, Oslo

Kunsten å være seg selv er en identitetshåndbok for konsertarrangører. Boka har fokus på konkrete ideer, tanker og strategier rundt det å utnytte sin egen unike identitet til å forsterke totalopplevelsen av et kulturarrangement. Boken peker på flere type gevinster som en tydelig stolt og kreativ identitetshåndtering kan gi både publikum, samarbeidspartnere og arrangører.

 

Norsk Rockforbund ønsker å bidra til å trygge festivalenes og klubbenes fremtid og gjøre de mer bevisst på sin unike egenart og utviklingsmuligheter. Når festivaltilbudet de siste årene nærmest har eksplodert og sponsorene tenker seg om to ganger, da blir arrangørenes særpreg stadig viktigere. Flere lokale arrangører vil klokelig måtte konkurrere på totalopplevelsen basert på sin egenart, framfor kjøpt lykke. Arrangørene må også være tydelige for å holde på sine ambassadører og sitt publikum, og vi har med Kunsten å være seg selv forsøkt å si noe om hvordan basisen for alt dette, – ens identitet, kan forsterkes.

 

Musikk og kultur lokalt skaper trivsel, men er også samfunnsøkonomisk nyttig. Kultur hindrer fraflytting, skaper arbeidsplasser, genererer stolthet og stedsutvikling og bidrar til økt turisme i både byer og bygder over hele landet. Kunsten å være seg selv tar for seg forskjellige typer identiteter og deres effekt, samt organisasjonskultur, merkevarebygging og omdømmehåndtering. Ikke minst er det en stor glede å kunne presentere og la seg inspirere av de mange fantastiske historiene fra arrangør-Norge i både bilder og tekst.

 

Kunsten å være seg selv er et ledd i pilotprosjektet Identitetsutvikling av norske konsertarrangører som er støttet av Kommunal- og Regionaldepartementet og Musikkverkstedordningen (MVO).

2011
Norge
Annet
Festival/arrangør

Peer Gynt-stemnet. Delrapport i evalueringen av statsbudsjettets kap. 320, post 74

Arnestad, G.
Bokforlaget, Bergen

Evalueringa byggjer på omfattande eigenrapportering frå Per Gynt-stemnet og selskapet Per Gynt AS, årsmeldingar og årsrekneskap, inngåande stemneevalueringar, strategiplanar, litteratur om Per Gynt-stemnet og samtalar med leiinga. 

2005
Rapport
Festival/arrangør

Hultsfred: en plats för kulturell ekonomi

Aronsson, L.
Hägglund, Stockholm
2003
Bokkapittel
Festival/arrangør

Feite forestillinger: Hvordan arrangere vellykkede konserter

Baade, L. T.,
Norsk Rockeforbund
Norsk Rockeforbund, Oslo

Feite Forestillinger er Norske Konsertarrangørers lærebok for konsertarrangører. I oktober 2010 kom 7. utgave, med en rekke oppdateringer og en del nytt stoff.

Boken er i utgangspunktet utviklet som studiemateriell til Norske Konsertarrangører klubbkurs, men den fungerer godt på egenhånd. 

2010
Norge
Annet
Festival/arrangør

Stavangerregionen som europeisk kulturhovedstad – slik innbyggerne ser det

Berg, C.,
Rommetvedt, H.
IRIS, Stavanger

I forbindelse med at Stavanger-regionen var europeisk kulturhovedstad i 2008 gjennomfører International Research Institute of Stavanger (IRIS) og Universitetet i Stavanger (UiS) en forskningsmessig oppfølging. I denne rapporten presenteres resultatene fra forskningsprosjektets hovedstudie. Den er basert på to spørreundersøkelser blant innbyggerne i Rogaland. Høsten 2007 og vinteren 2009 ble henholdsvis 2300 og 2400 personer intervjuet på telefon. Vel halvparten av de som ble intervjuet på telefon fylte i tillegg ut et spørreskjema som de fikk tilsendt i posten. Rapporten belyser følgende hovedtemaer: I hvilken grad deltok innbyggerne i kulturhovedstadsåret og hvordan vurderer de dette? Ble innbyggernes holdninger til de verdiene som lå til grunn for visjonen om en ”Open Port” påvirket av kulturhovedstadsåret?  Påvirket kulturhovedstadsåret deltakelsen i og holdningene til kulturlivet mer generelt?  Undersøkelsene viser at svært mange har deltatt på ulike arrangementer i regi av Stavanger2008 og deres samarbeidspartnere. Halvparten av de spurte på Nord-Jæren oppga at de hadde deltatt som utøvere, arrangører, frivillige og/eller som publikum på tre eller flere arrangementer. Bare en fjerdedel av de spurte på Nord-Jæren sa at de ikke hadde deltatt på noe arrangement. I de øvrige rogalandskommunene var det en tredjedel av de spurte som deltok på ett eller flere kulturhovedstadsarrangementer. Det er en del variasjoner i deltakelsen mellom kvinner og menn, unge og eldre, og personer med høy utdannelse og husstandsinntekt på den ene siden og de med lav utdanning og inntekt på den andre. Deltakelsen har vært noe større blant dem med høyere utdannelse enn blant dem med utdannelse på lavere nivå, men ellers ser ut til at effektene av slike bakgrunnsfaktorer har vært forholdsvis beskjedne. Sammen med de høye deltakertallene tyder dette på at Stavanger2008 har nådd ut til breie deler av befolkningen i regionen. Et overveldende flertall, omtrent tre fjerdedeler av de spurte på Nord-Jæren og nesten like mange i de øvrige rogalandskommunene, mente både før og etter kulturhoved-stadsåret at dette var en riktig satsing. Det er likevel mange som føler at dette ikke angikk dem i noen særlig grad, og som sier seg helt eller delvis enige i at det kostet for mye. Når de fleste likevel mener at satsingen var riktig, har det sammenheng med at de mener at kulturhovedstadsåret hadde en rekke positive virkninger. Det ga regionen viktige nye impulser, det styrket kulturlivet, og det gjorde regionen bedre kjent og mer attraktiv. Troen på disse effektene var mer utbredt før 2008 enn etterpå, men også i etterkant er det mange som mener at kulturhovedstadsåret har slike positive virkninger. Nesten fire av fem spurte på Nord-Jæren og mer enn halvparten av de spurte i de andre rogalandskommunene, mener at Stavanger2008 skapte en god stemning i byen og regionen. Svært få, om lag en av ti, sa seg uenige i dette. Nærmere to tredjedeler av de International Research Institute of Stavanger AS www.iris.no spurte på Nord-Jæren og en snau tredjedel i de øvrige kommunene sa seg helt eller delvis enige i at kulturhovedstadsåret ga dem opplevelser de ellers ikke ville fått. En del av deltakerne i undersøkelsen mente at det burde vært flere lokale kunstnere/utøvere og frivillige, og færre internasjonale kunstnere og utøvere, med i kulturhovedstadsåret. Et klart flertall av dem som hadde en mening om dette, sa imidlertid at det var viktig å få med alle typer utøvere, og at innslaget av de forskjellige typene var passe stort. Et av målene med Stavanger2008 var å påvirke innbyggerne i regionen til å bli mer åpne og tolerante, slik kulturhovedstadens visjon om en ”Open Port” ga uttrykk for. Undersøkelsene viser imidlertid at det har vært små endringer i holdningene til slike verdier. Det er nærliggende å trekke den konklusjon at Stavanger2008 ikke har lyktes på dette punkt, men dette må ses i lys av tidligere undersøkelser som viser at holdningene i Stavanger-området var relativt åpne sammenlignet med andre deler av landet også før kulturhovedstadsåret gikk av stabelen. Heller ikke når det gjelder deltakelsen i og holdningene til kulturlivet generelt, finner vi noe særlig endring fra 2007 til 2009. Dette kan ha sammenheng med at kulturinteressen var stor allerede før kulturhovedstadsåret startet. Både før og etter kulturhovedstadsåret sa nærmere to tredjedeler av de spurte på Nord-Jæren at de var meget eller ganske kulturinteressert. Et stort flertall av de spurte mente at økt satsing på kultur er viktig bl.a. for å øke trivselen og livskvaliteten blant regionens innbyggere, og for å øke regionens tiltrekningskraft overfor så vel nye bedrifter som arbeidssøkende og studenter.  

2009
Rapport
Festival/arrangør

Öresundsbron på uppmärksamhetens marknad. Regionbyggare i evenemangsbranschen

Berg, P. O.,
Linde-Larsen, A.,
Löfsgren, O.
Studentlitteratur, Lund

I det som kallats "den nya ekonomin" har evenemangen fått en nyckelroll när det gäller att lansera ett varumärke, en identitet eller berätta en historia. "Event-management" är en snabbt växande bransch som paketerar händelsen, invigningen eller lanseringen som en mångsinnlig direktupplevelse - en konstform.

 

I denna bok granskar en grupp företagsekonomer och kulturforskare evenemangskulturens värld utifrån en studie av "världens mest invigda bro". Den ger en ingående skildring av hur invigningen av Öresundsbron byggs upp, genomförs och värderas. I boken diskuteras de sätt på vilka förväntningar byggts upp. Den beskriver kopplingen mellan fysisk rörelse och känslan av att bli berörd. Här diskuteras hur känslan och engagemang formas i det upplevelserum som evenemanget försöker skapa, samt analyseras den kulturella grammatik och de övergripande tankefigurer som stora invigningsevenemang anknyter till. I ett avslutande kapitel diskuteras hur evenemanget ter sig ett år efter - om den besvärliga omstart som broprojektet ställs inför när festen är slut. Författarna har två syften med denna bok, dels att visa på hur invigningen av Öresundsbron var uppbyggd, och hur den kopplas till utvecklingen av regionen som helhet, dels att analysera hur den speglar några karakteristiska drag i det vi kallar "evenemangskulturen". 

2002
bok
Festival/arrangør

Kultur- og opplevelsesnæringene i Trøndelag: Kartlegging og eksempelstudie

Aasetre, J.,
Carlsson, E.,
Nilsen, B. T.,
Ryan, A. W.,
Sletterød, N. A.,
Wollan, G.
Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling (ToFU)

Prosjektet ”kartlegging av kultur- og opplevelsesnæringene i Trøndelag” har vært et samarbeidsprosjekt mellom Trøndelag FoU, HINT og NTNU, finansiert av VRI Trøndelag og gjennomført i perioden august 2008 – mai 2009. Vi har valgt en tredelt inngang:

For det første presenteres en statistisk analyse av næringssammensetningen i Trøndelag basert på SSB-tall (etter NACE-koder; standard for næringsgruppering). Sortert etter NACE-koder inkluderes følgende bransjer: 1. Annonse/reklame: 2. Arkitektur: 3. Bibliotek/museer: 4. Bøker/aviser/blader: 5. Film, video, foto: 6. Kunsthåndverk: 7. Musikk: 8. TV/radio: 9. Utøvende kunst/ Kunstnerisk virksomhet: 10. Sport og idrett: 11. Annen fritidsvirksomhet: 12. Frivillige organisasjoner: 13. Kunst- og kulturundervisning: 14. Fritidsaktiviteter for barn- og unge: 15. Reiseliv/turisme: 16. Restauranter/”uteliv”: 17. ”Mote/design”:18. Øvrige relevante koder. De respektive NACE-kodene som er innplassert under de nevnte ”bransjene” har blitt vektet etter gitte kriterier (jf. kapittel 2).

Vi er innforstått med at det er vanskelig å sortere, definere og diskutere/vurdere/måle omfanget av slike næringer kun ved hjelp av statistiske standarder.

Av den grunn presenterer vi for det andre resultatene fra en nettbasert spørreskjemaundersøkelse der kommunene i Trøndelag inngikk. Formålet med denne undersøkelsen var å fremskaffe informasjon fra folk rundt om i distriktene om situasjonen eller status for næringene, for eksempel mht sektorer, aktører og prioriteringer (jf. kapittel 3).

For det tredje presenteres det noen dypdykk via tre spesifikke case, nærmere bestemt; a) om opplevelsesnæringene på Hitra/Frøya, en kartlegging gjennomført av stipendiat Berit Therese Nilsen, NTNU (jf. kapittel 4),

b) om kultur og opplevelsesnæringer med blikket rettet mot festivaler, turisme og sted. I dette kapitlet står begrepet ”performing places” sentralt. Dette dreier seg noe enkelt sagt om stedsbruk. Dette innebærer ikke at man bruker et byrom eller bygninger fordi man har noe helt bestemt å utrette, men at man bruker stedet som helhet; det vil både dreie seg om steders (rituelle) iscenesettelse som turistiske steder; og de besøkendes nærvær og sosiale praksis på slike steder. Dette arbeidet er gjort av førsteamanuensis Gjermund Wollan (HINT), og han bruker turisme/festivaler som inngang (jf. kapittel 5),

c) om festivaler/arrangement og frivillighet i Trøndelag. Seniorforsker/forskningssjef Niels Arvid Sletterød (Trøndelag FoU ) presenterer og diskuterer omfanget av og empiriske kjennetegn på - festivaler/arrangement i Trøndelag og frivillighetsfenomenets betydning (jf. kapittel 6).

Notatet fremstår derfor, på mange måter, som en tekstsamling der ulike perspektiver og posisjoner blir presentert. Et sentralt anliggende har nettopp vært å belyse kompleksiteten og fasettene ved næringene som kan innplasseres under ”kultur- og opplevelsesnæringsparaplyen”.

Avslutningsvis (kapittel 7) presenteres noen oppsummerende betraktninger og forslag til prioriteringer for det videre arbeidet på feltet.

2009
Rapport
Festival/arrangør

Sikkerhetshåndboken for konsertavvikling

Daniel, I. M.
Norsk Rockeforbund, Oslo

Sikkerhet er en grunnleggende del av en konsert. En arrangør har et stort ansvar overfor artister, medarbeidere og ikke minst publikum. Norske Konsertarrangører har tatt denne problemstillingen på alvor, og ønsker med Sikkerhetshåndboken for konsertavvikling å legge til rette for at konsertarrangører skal ha bedre forutsetning for trygg konsertavvikling.

 

Boka ble nasjonalt utgitt av Norske Konsertarrangører første gang i 2006 i samarbeid med BRAK. Siden 2006 har det kommet ny lovgivning på feltet og andre temaer har blitt mer aktuelle, for eksempel best mulig sikring av pyroeffekter. Derfor relanseres Sikkerhetshåndboken i år i ny og oppdatert utgave og med et splitter nytt design.

 

Nytt kapittel om Pyroteknikk

Forfatter Inga Moen Danielsen er styreleder i BRAK og har lang erfaring som sikkerhetsansvarlig fra klubb og festival. I den nye utgaven av Sikkerhetshåndboken har hun blant annet fått med seg ekspert på pyroteknikk Axel Sundbotten og sikkerhetskonsulent Jørgen Aas som har vært med på å spisse innholdet. Blant annet har den nye utgaven et eget kapittel om pyroteknikk under tema brannsikkerhet. – Ellers har vi vasket språket og oppdatert boka i forhold til nytt lovverk. Jeg vil benytte anledningen til også å takke designer Rune Mortensen og fotograf Helge Brekke som har gjort en fantastisk jobb med det visuelle.

2008
Norge
Annet
Festival/arrangør

Quart på dommedag

Eikeland, T.
Høyskoleforlaget, Kristiansand
2002
Bokkapittel

Karin Ibenholt er ansvarlig for denne databasen. Send gjerne forslag til endringer eller bidrag til henne.