Disassembly and reassembly: An introduction to the Special Issue on digital technology and creative industries

Mangematin, Vincent,
Sapsed, Jonathan,
Schüßler, Elke
Technological Forecasting and Social Change

This Special Issue analyzes the dynamics of disassembly and reassembly unfolding in selected creative industries through the advent of digital technology. It argues that a full understanding of the much-observed organizational or sectoral lock-in effects on the one hand, and the possibilities for transformation and innovation on the other is only gained by analyzing jointly how institutional logics, business models and creative processes are affected by digital technology and how they interrelate in producing stability or change. These three dimensions provide a framework for reviewing the findings of the papers comprised in the Special Issue and for integrating their insights towards a research agenda. This introduction starts with a reflection on creative industries classification systems and related possibilities for generalization and discusses how digital technology acts as a driver for disassembly and reassembly. It concludes by highlighting three avenues for further research.

2014
Vitenskapelig artikkel

The weakest link: Creative industries, flagship cultural projects and regeneration

Comunian, Roberta,
Mould, Oliver
City, Culture and Society

The role of cultural regeneration as means of social and economic development has been a widely investigated yet controversial topic. This paper focuses on a specific research question within the wider literature in the field: what is the relationship between regeneration, in particular flagships cultural projects, and the creative industries?

Part of the argument behind cultural regeneration and public investment in flagship buildings and new cultural institutions in Europe is that they will foster the economic development of the city, not only in terms of tourism development but also supporting the growth of the creative industries. Nevertheless, little research has addressed what are the real dynamics linking public investments in culture and regeneration and the potential development of local creative industries. Somehow, this connection has been taken for granted and in many policy document there is the assumption that flagship investments and regeneration will encourage and support local creative industries.

The paper presents the result of a 2 year fieldwork undertaken in the context of Newcastle-Gateshead and the North-East region of England. The paper presents the result of the interviews conducted with local creative and cultural producers and highlights the weak connection between local practitioners and local cultural flagship developments in the region. Finally it calls for reconsideration by public policy of the importance of reconnecting creative industries and cultural regeneration to explore the real potential of this relationship.

2014
Vitenskapelig artikkel

The creative economy in a context of transition: A review of the mechanisms of micro-resilience

Andres, Lauren,
Round, John
Cities

This paper assesses the coping mechanisms of creative SMEs in the context of recent economic downturns. It argues that such industries develop various forms of micro-resilience anchored in three main dimensions: production, space and people. By using the case of Digbeth and the Custard Factory as a lens to focus the discussion, it posits the argument that micro-resilience rests upon competitive advantages, including corporate reputation and the capacity of those industries to be flexible, adaptable and entrepreneurial. It also notes that space and locality, as intangible resources, act as leverages to provide an adequate working environment, allowing financial viability and clustering. Finally, it points out that creative workers and their informal networks favour a range of tactics allowing micro-resiliency.

2015
Vitenskapelig artikkel

Resistance to crowdfunding among entrepreneurs: An impression management perspective

Gleasure, R.
The Journal of Strategic Information Systems

Onlookers and early adopters have noted the new strategies afforded when funding bottlenecks can be bypassed and members of the public can be engaged early in development. Yet if crowdfunding is to prove truly disruptive for entrepreneurs then greater efforts must be made to understand non-adopters. This study models entrepreneurs' resistance to crowdfunding using an impression management perspective. A case study of 20 entrepreneurs suggests that resistance is influenced by entrepreneurs' fear of disclosure, fear of visible failure, and fear of projecting desperation.

2015
Ireland
Journal paper

Work Experience Guidelines

Research National Union of Journalists
London:NUJ
2007
Rapport

Working Holiday? A Race as a Place to Slow Down?

Jæger, K.,
Olsen, K.
Rovaniemi: University of Lapland Press
2005
Bokkapittel

Kultur og næring; Næringsøkonomiske virkninger av et utvalg kulturtiltak i Møre og Romsdal

Hervik, A.,
Bryn, K.,
Bræin, L.
Møreforskning

12 større kulturtiltak i Møre og Romsdal er gjennomgått for å finne ut hvilke effekter disse tiltakene har for næringslivet. 4 av tiltakene er faste institusjoner og er gruppert som muséer mens de øvrige 8 er gruppert som festivaler fordi aktiviteten er mer tidsavgrenset.

Kulturtiltakene hadde i 2001 en samlet inntekt på 70 mill. kr hvorav den offentlige støtten utgjorde 46%. De regionaløkonomiske virkningene er beregnet til ca. 180 mill. kr. Det er imidlertid grunn til å regne med at kulturtiltakene i tillegg skaper et betydelig konsumentoverskudd som ikke er med i disse beregningene. I forhold til den totale økonomiske aktivitet som genereres og øvrig nytte som er påvist for andre aktører og som kulturtiltakene ikke har mulighet for å høste betalingsvilligheten for, er det gode begrunnelser for økonomisk offentlig støtte.

Et hovedspørsmål for utvikling av inntektsskapende vekst for kulturtiltak av typen festivaler og lignende arrangement, er om det er et større marked og om det er mulig å høste en større betalingsvillighet. For muséene kan spørsmålet snarere være om det er mulig å utvikle større eksterne nytteeffekter for nærings- og samfunnsliv, men kanskje også å øke inntektsgrunn­laget for drift og utvikling av virksomheten.

I vår gjennomgang finner vi at det i dag i hovedsak er et lokalt/regionalt marked for festi­valene. Regionens "eksport" av kulturbaserte produkter/tjenester innen de tiltakene vi har sett på, kan sies å bestå i de tilreisendes innkjøp i forbindelse med festivaler, museumsbesøk osv. Vi kan også si at det er en form for eksport - eller heller redusert lekkasje av kjøpekraft - dersom regionens bosatte har et merforbruk av kulturprodukter/tjenester i forbindelse med kulturtiltakene ved at dette i noen grad kan erstatte kulturkonsum i utlandet.

En bred forståelse for hvordan kulturinnhold inngår i noen av våre viktigste vekstnæringer gir grunnlag for næringsorientert tenkning omkring kulturbasert næringsvirksomhet og utvikling. I et slikt perspektiv bør kulturnæringene utvikles etter næringspolitiske prinsipper der virke­middelapparatet også omfatter kulturbaserte næringer. Her står innovasjon og entre­prenørskap sentralt og offentlig politikk og virkemidler er rettet inn mot å etablere regionale innovasjonssystemer, nettverk og samarbeid med sikte på å utvikle næringsklynger som kan oppnå kritisk masse.

Lokalt/regionalt næringsliv har som vi har påpekt foran i noen grad betalingsvilje for kulturtiltak som sponsorer og kjøpere av produkter/tjenester. De har også direkte nytte av tiltakene gjennom ringvirkningseffekter. Kulturtiltakenes identitetsskapende effekter kan nyttes av næringslivet i forbindelse med markedsføring og rekruttering av nye ansatte, og verdien av kulturtiltakene gir økt trivsel som kan være viktig for å holde på nøkkelpersonell. Det er likevel store muligheter for næringslivet til å bruke slike fordeler skapt av kulturtiltakene uten å betale for dem (gratispassasjerproblemet). Utvikling av bedre samarbeidsavtaler mellom kulturtiltakene og bedriftene med fokus å utvikle brukerrettende tilbud kan utløse en større betalingsvilje i lokalt/regionalt næringsliv enn det som er realisert til nå.

2003
Rapport
Arkitektur
2007
Norge
Artikkel
Arkitektur

Arkitektur og design for livskvalitet og helse. En kartlegging av foreliggende forskning

Hammerstrøm, K.,
Bjørndal, A.

Denne kartleggingen gir et deskriptivt innblikk i hva som finnes av forskning på området helseeffekter av arkitektur og design, og ble bestilt av Norsk Form høsten 2006.

2007
Norge
Rapport
Arkitektur

Arkitektur og kvalitet i omgivelser Kunnskapsstatus og forskningsbehov

Norges Forskningsråd (NFR)

Rapporten diskuterer kjennetegn ved arkitekturforskning og de samfunnsmessige utfordringene som forskningen kan bidra til å kaste lys over. Den redegjør for kunnskapsstatus og forskningsbehov på fem prioriterte tematiske områder.

2009
Norge
Rapport
Antall publikasjoner i denne databasen: 953

Karin Ibenholt er ansvarlig for denne databasen. Send gjerne forslag til endringer eller bidrag til henne.