Musikk

Consolidating the music scenes perspective

Bennett, A.
Poetics
32(2004) 223–234

The concept of scene has long been used by musicians and music journalists to describe the clusters of musicians, promoters and fans, etc., who grow up around particular genres of music. Typically, this everyday usage of scene has referred to a particular local setting, usually a city or district, where a particular style of music has either originated, or has been appropriated and locally adapted. Examples here would include Chicago blues, New Orleans jazz and Nashville Country music, as well as numerous lesser known instances of local musical innovation and production.

Since the early 1990s, the concept of scene has also begun to acquire currency as an academic model of analysis. Scene’s significance in this respect has resulted partly from the criticism and rejection of prior theoretical frameworks used in research on music, and the local, notably subcultural theory (see, for example, Clarke, 1981; Bennett, 1999), and also due to the influential work on ‘‘art worlds’’ and cultural industries (Becker, 1982). Peterson and Bennett (2004) observe as an academic research model that the concept of scene can usefully be subdivided into three categories: local (Cohen, 1991; Shank, 1994), trans-local (Kruse, 1993; Hodkinson, 2002) and virtual (Kibby, 2000; Bennett, 2002). The purpose of this paper is to assess the different ways that scene has been conceptualised in academic research as a means of understanding music as a ‘resource’ in contemporary everyday life. 

2004
Artikkel
Opplevelser

Experiencescapes. Tourism, Culture and Economy

O'Dell, T.,
Billing, P.
Copenhagen Business School Press, Copenhagen

Experiences have become the hottest commodities the market has to offer. No matter where we turn, we are constantly inundated by advertisements promoting products that promise to provide us with some ephemeral experience that is newer, better, more thrilling, more genuine, more flexible, or more fun than anything we have previously encountered. In turn, consumers themselves are increasingly willing to go to great lengths, invest large sums of money, and take great risks to avoid "the beaten track" and "experience something new." Working with an interdisciplinary approach, this book critically analyzes the significance this market for experiences (and interest in them) is having as a generative motor of cultural and socioeconomic change in modernsociety. The book's contributors are active scholars working in the Department of Service Management at Lund University, the Copenhagen Business School, and the Center for Regional and Tourism Research. They come from the disciplines of anthropology/ethnology, business administration, and cultural geography.

2005
Denmark
bok
Opplevelser

Kultur- og opplevelsesnæringene i Trøndelag: Kartlegging og eksempelstudie

Aasetre, J.,
Carlsson, E.,
Nilsen, B. T.,
Ryan, A. W.,
Sletterød, N. A.,
Wollan, G.
Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling (ToFU)
TFoU-notat 2009:14

Prosjektet ”kartlegging av kultur- og opplevelsesnæringene i Trøndelag” har vært et samarbeidsprosjekt mellom Trøndelag FoU, HINT og NTNU, finansiert av VRI Trøndelag og gjennomført i perioden august 2008 – mai 2009. Vi har valgt en tredelt inngang:

For det første presenteres en statistisk analyse av næringssammensetningen i Trøndelag basert på SSB-tall (etter NACE-koder; standard for næringsgruppering). Sortert etter NACE-koder inkluderes følgende bransjer: 1. Annonse/reklame: 2. Arkitektur: 3. Bibliotek/museer: 4. Bøker/aviser/blader: 5. Film, video, foto: 6. Kunsthåndverk: 7. Musikk: 8. TV/radio: 9. Utøvende kunst/ Kunstnerisk virksomhet: 10. Sport og idrett: 11. Annen fritidsvirksomhet: 12. Frivillige organisasjoner: 13. Kunst- og kulturundervisning: 14. Fritidsaktiviteter for barn- og unge: 15. Reiseliv/turisme: 16. Restauranter/”uteliv”: 17. ”Mote/design”:18. Øvrige relevante koder. De respektive NACE-kodene som er innplassert under de nevnte ”bransjene” har blitt vektet etter gitte kriterier (jf. kapittel 2).

Vi er innforstått med at det er vanskelig å sortere, definere og diskutere/vurdere/måle omfanget av slike næringer kun ved hjelp av statistiske standarder.

Av den grunn presenterer vi for det andre resultatene fra en nettbasert spørreskjemaundersøkelse der kommunene i Trøndelag inngikk. Formålet med denne undersøkelsen var å fremskaffe informasjon fra folk rundt om i distriktene om situasjonen eller status for næringene, for eksempel mht sektorer, aktører og prioriteringer (jf. kapittel 3).

For det tredje presenteres det noen dypdykk via tre spesifikke case, nærmere bestemt; a) om opplevelsesnæringene på Hitra/Frøya, en kartlegging gjennomført av stipendiat Berit Therese Nilsen, NTNU (jf. kapittel 4),

b) om kultur og opplevelsesnæringer med blikket rettet mot festivaler, turisme og sted. I dette kapitlet står begrepet ”performing places” sentralt. Dette dreier seg noe enkelt sagt om stedsbruk. Dette innebærer ikke at man bruker et byrom eller bygninger fordi man har noe helt bestemt å utrette, men at man bruker stedet som helhet; det vil både dreie seg om steders (rituelle) iscenesettelse som turistiske steder; og de besøkendes nærvær og sosiale praksis på slike steder. Dette arbeidet er gjort av førsteamanuensis Gjermund Wollan (HINT), og han bruker turisme/festivaler som inngang (jf. kapittel 5),

c) om festivaler/arrangement og frivillighet i Trøndelag. Seniorforsker/forskningssjef Niels Arvid Sletterød (Trøndelag FoU ) presenterer og diskuterer omfanget av og empiriske kjennetegn på - festivaler/arrangement i Trøndelag og frivillighetsfenomenets betydning (jf. kapittel 6).

Notatet fremstår derfor, på mange måter, som en tekstsamling der ulike perspektiver og posisjoner blir presentert. Et sentralt anliggende har nettopp vært å belyse kompleksiteten og fasettene ved næringene som kan innplasseres under ”kultur- og opplevelsesnæringsparaplyen”.

Avslutningsvis (kapittel 7) presenteres noen oppsummerende betraktninger og forslag til prioriteringer for det videre arbeidet på feltet.

2009
Norge
Rapport
Opplevelser

Et helhetlig og koordinert reiselivstilbud

Flagstad, A.,
Ingul, B. K.,
Ravndal, M.,
Uglebakken, H.

Denne rapporten kartlegger hindringer for et mer helhetlig og koordinert tilbud i norsk reise- livsnæring. Videre skisseres det forslag til tiltak som arbeidsgruppen mener kan bidra til å løse utfordringene. Avslutningsvis presenteres utvalgte eksempler/case som har som formål å synliggjøre hva utfordringene består i og hva som kan gjøres for å løse dem.

For å kartlegge utfordringene har arbeidsgruppen tatt utgangspunkt i at det skal bli enklere for potensielle besøkende å velge Norge som reisemål, ta seg frem som turist i Norge og ha verdifulle opplevelser underveis når det gjelder overnatting, bespisning, transport og kultur- og opplevelsesaktiviteter. Målet for arbeidsgruppens arbeid er å bidra til en mer verdiska- pende norsk reiselivsnæring. 

2009
Norge
Rapport
Opplevelser

Creativity and tourism: The State of the Art

Richards, G.
Annals of Tourism Research
Volume 38 (4), pages 1225-1253

The rapidly developing relationship between tourism and creativity, arguably heralds a ‘creative turn’ in tourism studies. Creativity has been employed to transform traditional cultural tourism, shifting from tangible heritage towards more intangible culture and greater involvement with the everyday life of the destination. The emergence of ‘creative tourism’ reflects the growing integration between tourism and different placemaking strategies, including promotion of the creative industries, creative cities and the ‘creative class’. Creative tourism is also arguably an escape route from the serial reproduction of mass cultural tourism, offering more flexible and authentic experiences which can be co-created between host and tourist. However the gathering critique also highlights the potential dangers of creative hype and commodification of everyday life.

2011
Vitenskapelig artikkel
Musikk

The Role of Gatekeeping in the Music Industry: Why Intermediaries Remain Essential in the Digital Age

Tonon, J. C.
Presented at the DRUID
June 15-17, 2011

In this article, we study a two-sided market model of the music industry. Artists either self-distribute their music or sell it via online retailers, which act as gatekeepers by filtering bad music. We find good/bad artists and consumers to be equally well or better off by using gatekeepers due to the quality signaling function the intermediaries provide. Further, more good than bad artists choose traditional distribution via retailers because of the bad artists' relatively higher risk of not passing the gatekeeping mechanism. Despite its higher price and lower variety, also consumers generally prefer traditionally distributed music as its quality is assured. The findings may explain why still only few artists choose to bypass gatekeepers, inspite of the ease and low cost of self-distributing digital music. 

2011
Conference paper
Opplevelser

33 tekster om opplevelsesforskning

Stene, M. (red.)
2011:21

En samling av allmennrettede formidlingstekster skrevet i forbindelse med instituttprogram "Opplevelseskvalitet, nettverksproduksjon av opplevelse, opplevelsesverdi, «performing places»"

2011
Rapport
Opplevelser

Ansats til en begivenhetsfilosofisk utlegging av opplevelsens fenomenologi og ontologi

Sletterød, N. A.
Tapir Akademiske Forlag, Trondheim
(s. 175-210)
2012
Norge
Bokkapittel
Opplevelser
2012
Norge
Bokkapittel
Musikk

A Creative Industry In Transition: The rise of digitally-driven independent music production

Hracs, B. J.
Growth and Change
Volume 43 (3): 442-461

This paper nuances our understanding of the ongoing transition within the North American music industry. It extends the existing analysis of the so-called “MP3 Crisis” by exploring the ways in which digital technologies have challenged the entrenched power of the major record labels. In particular, new insights are offered based on interviews with music industry executives who have been active in shaping the industry's response to illegal file sharing. The paper also uses interview data from musicians to investigate the implications of restructuring at the macroscale on creative talent at the microscale. As such, it documents the structures and spatial dynamics of digitally driven independent music production in Canada for the first time.

2012
Artikkel
Antall publikasjoner i denne databasen: 23

Karin Ibenholt er ansvarlig for denne databasen. Send gjerne forslag til endringer eller bidrag til henne.