Kulturarv

Kulturminner og næringsutvikling – eksemplene Møllebyen i Moss, Levanger, Inderøy og Stiklestad

Econ
2003-121

Kulturarven kan være med på å utløse verdiskaping i form av næringsutvikling. Dette kan enten skje direkte, gjennom at virksomheter baseres på et kulturminne, kulturmiljø eller tradisjonsbåren kunnskap, eller indirekte gjennom at bevisst satsing på (lokal) kulturarv kan bidra til å gjøre en kommune eller et sted mer attraktivt både å bo i og å etablere næringsvirksomhet i. I Møllebyen i Moss og kommunene Levanger, Inderøy og Verdal har man i variert omfang lykkes i å kombinere næringsutvikling og vern. Eksemplene viser at langsiktig og sikker finansiering, formell forankring spesielt på kommunal nivå, lokalt og bredt engasjement og et velfungerende samarbeid mellom alle berørte parter er viktige faktorer for at satsingen skal lykkes.

2003
Norge
Rapport
Musikk

Consolidating the music scenes perspective

Bennett, A.
Poetics
32(2004) 223–234

The concept of scene has long been used by musicians and music journalists to describe the clusters of musicians, promoters and fans, etc., who grow up around particular genres of music. Typically, this everyday usage of scene has referred to a particular local setting, usually a city or district, where a particular style of music has either originated, or has been appropriated and locally adapted. Examples here would include Chicago blues, New Orleans jazz and Nashville Country music, as well as numerous lesser known instances of local musical innovation and production.

Since the early 1990s, the concept of scene has also begun to acquire currency as an academic model of analysis. Scene’s significance in this respect has resulted partly from the criticism and rejection of prior theoretical frameworks used in research on music, and the local, notably subcultural theory (see, for example, Clarke, 1981; Bennett, 1999), and also due to the influential work on ‘‘art worlds’’ and cultural industries (Becker, 1982). Peterson and Bennett (2004) observe as an academic research model that the concept of scene can usefully be subdivided into three categories: local (Cohen, 1991; Shank, 1994), trans-local (Kruse, 1993; Hodkinson, 2002) and virtual (Kibby, 2000; Bennett, 2002). The purpose of this paper is to assess the different ways that scene has been conceptualised in academic research as a means of understanding music as a ‘resource’ in contemporary everyday life. 

2004
Artikkel
Kulturarv

The three economic values of cultural heritage: a case study in the Netherlands

Ruijgrok, E. C. M.
Journal of Cultural Heritage
7(3), pp. 206-213

This paper shows that the economic benefits of conserving the most threatened types of cultural heritage surpass the costs. Conservation is a sound investment. For a case study in the Netherlands three different benefits are calculated: a housing comfort value, a recreation value and a bequest value. The housing comfort value is determined through the Hedonic Pricing method (HPM). It is the first time that this monetarisation technique is used to express the value of cultural heritage in Euro's. The results show that historical characteristics of buildings and their surroundings account for almost 15% of property values. The recreation and bequest value are estimated by means of the more commonly used Contingent Valuation method (CVM).

2006
Nederland
Vitenskapelig artikkel
Kulturarv

Investing in Heritage – A Guide to Successful Urban Regeneration

INHERIT
European Association of Historic Towns and Regions (EAHTR)

There has historically been a lack of evidence and good practice guidance to convince many cities and stakeholders of the benefits of heritage led regeneration and to show how this can be delivered and achieved.

The INHERIT project, led by the European Association of Historic Towns and Regions in partnership with the cities of Belfast, Newcastle upon Tyne, Göteborg,Verona, Gdansk and Ubeda fills this gap.

‘Investing in Heritage – A guide to successful Urban Regeneration’ presents a powerful and convincing analysis of good practice with clear recommendations aimed at local and regional authorities across Europe, on how to successfully regenerate cities through investing in heritage.

2007
Europa
Rapport
Kulturarv

Økonomisk verdiskaping av kulturminner

Econ
Econ
Notat 2008-036

Kulturminner kan bidra til økonomisk verdiskaping i og utvikling av et lokalsamfunn. Hvor store disse effektene er vil variere fra sted til sted, og avhenge av en rekke faktorer. Kanskje den viktigste av disse faktorene er hvorvidt kulturminnene klarer å tiltrekke seg besøkende fra andre steder. Det kan heller ikke utelukkes at kulturminner kan påvirke et steds identitet og gjøre det mer attraktivt for nye innbyggere, men dette er en effekt som vanskelig lar seg måle kvantitativt.

En analyse av de økonomiske virkningene Røros har av kulturminnerelatert turisme viser at denne genererer 7 prosent av den totale sysselsettingen. Da er det tatt hensyn både til direkte effekter i turistrelaterte virksomheter som hoteller og restauranter, og indirekte effekter av at disse virksomhetene og de som er ansatt der etterspør andre varer og tjenester. I tillegg generer offentlig støtte til vern av kulturminnene, bl.a. fra Riksantikvaren, og noen andre mindre virksomheter innenfor området opp mot en prosent av sysselsettingen. Vi kan derfor konstatere at minst 7 prosent av syssel- settingen på Røros har sitt grunnlag i kulturminnene.

Dette anslaget er mer eller mindre unikt for Røros og kan ikke overføres til andre steder uten videre. Det er også vanskelig å konkludere hvorvidt 7 prosent er mye eller lite. For Røros er 7 prosent ikke ubetydelig, men det kan argumenteres for at dette tallet skulle kunne være høyere tatt i betraktning at Røros er et internasjonalt kjent verdensarv. Det er få andre steder som har et så fremtredende og kjent kulturminner, hvilket taler for at potensialet for økonomisk verdiskaping basert på lokale kulturminner de aller fleste steder sannsynligvis er lavere.

2008
Norge
Rapport
Kulturarv

Verdiskaping og kulturminner

Ibenholt, K.,
Bowitz, E.,
Becken, L.E.
Econ
Forskningsrapport 2009-057

Kulturminner kan spille en rolle for verdiskapingen i lokalsamfunn. Dette kan enten være i form av inntekter fra besøkende eller gjennom å gi samfunnet en identitet som tiltrekker seg både innbyggere og næringsvirksomhet. Vi har analysert hvordan kulturminnene på Røros bidrar til verdiskapingen lokalt, og finner at den målbare effekten, dvs. inntektene fra besøkende, er et bidrag på 7 prosent av total økonomisk aktivitet. Identiteten lar seg ikke måle kvantitativt, og våre kvalitative undersøkelser blant bedrifter, innflyttere og ungdommer viser at kulturminnene kun spiller en mindre rolle for identiteten på Røros.

2009
Norge
Rapport
Kulturarv
Arkitektur

Substitutability and complementarity of urban amenities: external effects of built heritage in Berlin

Ahlfeldt, G.M.,
Maennig, W.
Real Estate Economics
38 (2). pp. 285-323

This article analyzes the impact of designated landmarks on condominium transaction prices in Berlin, Germany. We test for price differentials between listed and nonlisted properties and study their impact on surrounding property prices. The proximity to built heritage is captured by the distance to listed houses and heritage potentiality indicators. Impact is assessed by applying a hedonic model to microlevel data, and this process also addresses spatial dependency. While our findings suggest that designated landmarks do not sell at a premium or discount, landmarks are found to have positive external effects on surrounding property prices within a distance of approximately 600 m.

2010
Tyskland
Vitenskapelig artikkel
Kulturarv

Economic valuation of cultural heritage sites: A choice modeling approach

Choi, S.,
Ritchie, B.W.,
Papandrea, F.,
Bennett, J.
Tourism Management
31 (2), pp 213-220

Despite growing attention by researchers and policy makers on the economic value of cultural heritage sites, debate surrounds the use of adequate methods. Although choice modeling techniques have been applied widely in the environmental economics field, their application in tourism and cultural economics has been much more limited. This paper contributes to the knowledge on the economic valuation of cultural heritage sites through a national choice modeling study of Old Parliament House, Australia. The study sought to value marginal changes in several attributes of this site and revealed that only some of them are valued positively: extending the period of temporary exhibitions, hosting various events, and having ‘shop and café’ and ‘fine dining’. Advantages of using a mixed logit model are provided and managerial and policy implications are discussed.

2010
Vitenskapelig artikkel
Kulturarv

The Social benefits of heritage

Vinson, I. (ed)
Museum International
Volume 63, no. 1-2
2011
Tidsskrift
Musikk

The Role of Gatekeeping in the Music Industry: Why Intermediaries Remain Essential in the Digital Age

Tonon, J. C.
Presented at the DRUID
June 15-17, 2011

In this article, we study a two-sided market model of the music industry. Artists either self-distribute their music or sell it via online retailers, which act as gatekeepers by filtering bad music. We find good/bad artists and consumers to be equally well or better off by using gatekeepers due to the quality signaling function the intermediaries provide. Further, more good than bad artists choose traditional distribution via retailers because of the bad artists' relatively higher risk of not passing the gatekeeping mechanism. Despite its higher price and lower variety, also consumers generally prefer traditionally distributed music as its quality is assured. The findings may explain why still only few artists choose to bypass gatekeepers, inspite of the ease and low cost of self-distributing digital music. 

2011
Conference paper
Antall publikasjoner i denne databasen: 35

Karin Ibenholt er ansvarlig for denne databasen. Send gjerne forslag til endringer eller bidrag til henne.