Kulturarv

The three economic values of cultural heritage: a case study in the Netherlands

Ruijgrok, E. C. M.
Journal of Cultural Heritage
7(3), pp. 206-213

This paper shows that the economic benefits of conserving the most threatened types of cultural heritage surpass the costs. Conservation is a sound investment. For a case study in the Netherlands three different benefits are calculated: a housing comfort value, a recreation value and a bequest value. The housing comfort value is determined through the Hedonic Pricing method (HPM). It is the first time that this monetarisation technique is used to express the value of cultural heritage in Euro's. The results show that historical characteristics of buildings and their surroundings account for almost 15% of property values. The recreation and bequest value are estimated by means of the more commonly used Contingent Valuation method (CVM).

2006
Nederland
Vitenskapelig artikkel
Kulturarv

Preserving Cultural Heritage through Creative Industry: A Lesson from Saung Angklung Udjo

Hani, Ummi,
Azzadina, Irna,
Sianipar, Corinthias P. M.,
Setyagung, Estav Huda,
Ishii, Tomohisa
Procedia Economics and Finance
Volume 4, pages 193-200
2012
Indonesia
Vitenskapelig artikkel
Kulturarv
Arkitektur

Substitutability and complementarity of urban amenities: external effects of built heritage in Berlin

Ahlfeldt, G.M.,
Maennig, W.
Real Estate Economics
38 (2). pp. 285-323

This article analyzes the impact of designated landmarks on condominium transaction prices in Berlin, Germany. We test for price differentials between listed and nonlisted properties and study their impact on surrounding property prices. The proximity to built heritage is captured by the distance to listed houses and heritage potentiality indicators. Impact is assessed by applying a hedonic model to microlevel data, and this process also addresses spatial dependency. While our findings suggest that designated landmarks do not sell at a premium or discount, landmarks are found to have positive external effects on surrounding property prices within a distance of approximately 600 m.

2010
Tyskland
Vitenskapelig artikkel
Kulturarv

Economic valuation of cultural heritage sites: A choice modeling approach

Choi, S.,
Ritchie, B.W.,
Papandrea, F.,
Bennett, J.
Tourism Management
31 (2), pp 213-220

Despite growing attention by researchers and policy makers on the economic value of cultural heritage sites, debate surrounds the use of adequate methods. Although choice modeling techniques have been applied widely in the environmental economics field, their application in tourism and cultural economics has been much more limited. This paper contributes to the knowledge on the economic valuation of cultural heritage sites through a national choice modeling study of Old Parliament House, Australia. The study sought to value marginal changes in several attributes of this site and revealed that only some of them are valued positively: extending the period of temporary exhibitions, hosting various events, and having ‘shop and café’ and ‘fine dining’. Advantages of using a mixed logit model are provided and managerial and policy implications are discussed.

2010
Vitenskapelig artikkel
Kulturarv

The Social benefits of heritage

Vinson, I. (ed)
Museum International
Volume 63, no. 1-2
2011
Tidsskrift
Kulturarv

Værdien av bygningsarven

Realdania

Vi giver i denne rapport for første gang en samlet oversigt over den viden, der eksisterer i dag om bygningsarvens værdi opgjort i kroner. Alle de væsentlige effekter som litteraturen peger på, samler vi, og vi udreder hvordan, de påvirker hinanden i en value map. Det giver et overblik over alle de måder bygningsarven skaber værdi.

2015
Danmark
Rapport
Kulturarv

Kulturminner og næringsutvikling – eksemplene Møllebyen i Moss, Levanger, Inderøy og Stiklestad

Econ
2003-121

Kulturarven kan være med på å utløse verdiskaping i form av næringsutvikling. Dette kan enten skje direkte, gjennom at virksomheter baseres på et kulturminne, kulturmiljø eller tradisjonsbåren kunnskap, eller indirekte gjennom at bevisst satsing på (lokal) kulturarv kan bidra til å gjøre en kommune eller et sted mer attraktivt både å bo i og å etablere næringsvirksomhet i. I Møllebyen i Moss og kommunene Levanger, Inderøy og Verdal har man i variert omfang lykkes i å kombinere næringsutvikling og vern. Eksemplene viser at langsiktig og sikker finansiering, formell forankring spesielt på kommunal nivå, lokalt og bredt engasjement og et velfungerende samarbeid mellom alle berørte parter er viktige faktorer for at satsingen skal lykkes.

2003
Norge
Rapport
Kulturarv

Verdiskaping og kulturminner

Ibenholt, K.,
Bowitz, E.,
Becken, L.E.
Econ
Forskningsrapport 2009-057

Kulturminner kan spille en rolle for verdiskapingen i lokalsamfunn. Dette kan enten være i form av inntekter fra besøkende eller gjennom å gi samfunnet en identitet som tiltrekker seg både innbyggere og næringsvirksomhet. Vi har analysert hvordan kulturminnene på Røros bidrar til verdiskapingen lokalt, og finner at den målbare effekten, dvs. inntektene fra besøkende, er et bidrag på 7 prosent av total økonomisk aktivitet. Identiteten lar seg ikke måle kvantitativt, og våre kvalitative undersøkelser blant bedrifter, innflyttere og ungdommer viser at kulturminnene kun spiller en mindre rolle for identiteten på Røros.

2009
Norge
Rapport
Kulturarv

Økonomisk verdiskaping av kulturminner

Econ
Econ
Notat 2008-036

Kulturminner kan bidra til økonomisk verdiskaping i og utvikling av et lokalsamfunn. Hvor store disse effektene er vil variere fra sted til sted, og avhenge av en rekke faktorer. Kanskje den viktigste av disse faktorene er hvorvidt kulturminnene klarer å tiltrekke seg besøkende fra andre steder. Det kan heller ikke utelukkes at kulturminner kan påvirke et steds identitet og gjøre det mer attraktivt for nye innbyggere, men dette er en effekt som vanskelig lar seg måle kvantitativt.

En analyse av de økonomiske virkningene Røros har av kulturminnerelatert turisme viser at denne genererer 7 prosent av den totale sysselsettingen. Da er det tatt hensyn både til direkte effekter i turistrelaterte virksomheter som hoteller og restauranter, og indirekte effekter av at disse virksomhetene og de som er ansatt der etterspør andre varer og tjenester. I tillegg generer offentlig støtte til vern av kulturminnene, bl.a. fra Riksantikvaren, og noen andre mindre virksomheter innenfor området opp mot en prosent av sysselsettingen. Vi kan derfor konstatere at minst 7 prosent av syssel- settingen på Røros har sitt grunnlag i kulturminnene.

Dette anslaget er mer eller mindre unikt for Røros og kan ikke overføres til andre steder uten videre. Det er også vanskelig å konkludere hvorvidt 7 prosent er mye eller lite. For Røros er 7 prosent ikke ubetydelig, men det kan argumenteres for at dette tallet skulle kunne være høyere tatt i betraktning at Røros er et internasjonalt kjent verdensarv. Det er få andre steder som har et så fremtredende og kjent kulturminner, hvilket taler for at potensialet for økonomisk verdiskaping basert på lokale kulturminner de aller fleste steder sannsynligvis er lavere.

2008
Norge
Rapport
Kulturarv

Værdien av bygningsarven

Incentive

Mange steder rundt om i landet står der gamle, smukke huse, som udgør en uudnyttet ressource. Men hvis der mere målrettet bliver arbejdet for at restaurere bygningsarven, ville landdistrikterne stå med et unikt værktøj, der kan tiltrække nye borgere, nye investorer og nye besøgende. Som det er i dag, ses det desværre ofte, at bevaringsværdige kulturmiljøer og bygninger står og forfalder. Derfor skal vi blive gode til at tage hånd om det, som har et økonomisk levegrundlag baseret på turisme eller anden indtægt. Dermed kan bygningsarven være et vigtigt indsatsområde for at skabe nyt liv i landdistrikterne.

Blandt hovedkonklusionerne i analysen er, at bygningsarv betyder:

  • 30 % højere salgspriser for bevaringsværdige enfamilieshuse
  • 13 % højere priser for boliger i områder, der har mere end 15 % bevaringsværdige bygninger.

Analysen er den første nogensinde, der opgør den danske bygningsarvs værdi i kroner og ører, og med den er der kommet bevis for, at bevaringsværdige boliger udgør et økonomisk potentiale for boligejere over hele landet. Med den viden er håbet, at borgere sammen med erhvervsliv og kommuner i højere grad vil værne om og udvikle bygningsarven. Det betaler sig. Også økonomisk.

Ikke kun boligejerne får værdi af bygningsarven. Med kulturhistorie og arkitektur tiltrækker bygningsarven turister og nye beboere til et område. Det smitter af på erhvervslivets omsætning og skaber jobs, hvilket har en positiv effekt på kommunernes økonomi.

2015
Danmark
Rapport
Antall publikasjoner i denne databasen: 22

Karin Ibenholt er ansvarlig for denne databasen. Send gjerne forslag til endringer eller bidrag til henne.