Kulturarv

World Heritage and Tourism in a Changing Climate

Markham, A.,
Osipova, E.,
Lafrenz Samuels, K.,
Caldas, A.
United Nations Environment Programme (UNEP), United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization (UNESCO)
2016
Spill

Mellom næring og kultur: en studie av norsk spillpolitikk

Jørgensen, Kristine
Norsk medietidsskrift
årg. 20, nr 1, 5-28

As a new cultural industry, digital game development is located between the sectors of culture and trade. While Norwegian game development is defined today as a matter for the Ministry of Culture, the industry is asking for a more holistic policy that includes trade policies. This article discusses Norwegian game policies with point of departure in research interviews with four Norwegian game developers and argues that trade policies are already included in the existing cultural policy.

2013
Norge
Kulturarv

Verdien av kulturminner. Økonomisk merverdi på boliger i Oslo 2004-2013

Nome, M. A.,
Stige, M.
Fortidsminneforeningen

Det er en utbredt oppfatning at kulturminner er et positivt fellesgode, men at eierne av bevaringsobjektene påføres en byrde. Denne undersøkelsen viser at kulturminnevern skaper mer enn fellesverdier; det verdsettes også av markedet. Prisen på boliger med erkjent verneverdi er gjennomgående høyere enn for tilsvarende objekter uten bevaringsstatus. I tillegg er det en positiv priseffekt på ikke-listeførte boliger i områder med mange listeførte bygg. Tilsvarende analyser er ikke tidligere publisert i Norge.

Mange undersøkelser viser at det er bred oppslutning om vern av kulturminner. Et stort flertall av befolkningen setter pris på at viktige bygninger og kulturmiljøer bevares. Likevel er det en utbredt oppfatning at det koster å eie et bevaringsverdig hus og at det kan være dyrt «å bli fredet». En omfattende undersøkelse av 175 000 eiendomstransaksjoner fra Oslo i perioden 2004–2013 viser tvert imot at bevaringsverdige bygninger har signifikant høyere pris enn sammenliknbare bygninger uten erkjent verneverdi. Ikke bare setter markedet pris på kulturminneverdiene. Dataene viser at eiendommer som er regulert til bevaring i en politisk vedtatt reguleringsplan oppnår enda høyere priser enn eiendommer som bare er oppført på Gul liste.

Denne undersøkelsen viser at uten korreksjon for andre faktorer, har listeførte eiendommer 17 prosent høyere kvadratmeterpris enn eiendommer uten bevaringsstatus. Deler av denne merverdien skyldes et systematisk sammenfall mellom kulturminneverdier og andre kvaliteter ved boligene og deres beliggenhet. Korrigert for dette er det totale utslaget av bevaringsstatus at eneboliger har en kvadratmeterpris som er 7,4 prosent høyere, leilighetene har 1,8 prosent høyere pris og de listeførte småhusene har 5,0 prosent høyere pris. I tillegg viser analysen at også andre boliger i områder med stor tetthet av kulturminner i gjennomsnitt har høyere pris enn boliger i strøk med lavere kulturminnetetthet.

2016
Norge
Artikkel
Kulturarv

Museet på markedet- Bergensernes betalingsvilje for Bergen Kunstmuseum (en betinget verdsettingsstudie)

Høibo, S.H.
Norges Handelshøyskole

Man snakker stadig om den verdifulle kunsten, og med lanseringen av Kulturløftet har kultursektoren aldri fått så mye bevilgninger som i dag. Siden finansieringen i hovedsak kommer fra skattebetalerne, er det interessant å vite akkurat hvor verdifull innbyggerne faktisk synes kulturen er. Det er også svært relevant å se på om denne verdien svarer til de offentlige tildelingene.

Denne oppgaven har utgangspunkt i populasjonen Bergen og kulturgodet Bergen Kunstmuseum. Målet er å finne ut hva bergenseres betalingsvilje for museet er, og sammenligne nytten med de offentlige bevilgningene som kommer fra staten og kommunen. Oppgaven tar også sikte på å finne ut hvilke faktorer som forklarer den individuelle betalingsviljen.

Resultatet av undersøkelsen er at det finnes en betalingsvilje blant bergensere, og denne er særlig høy hos brukerne av museet. Likevel er ikke den samlede nytten like stor som de offentlige bevilgningene, og samfunnet får dermed ingen nettonytte av museet. Dette forklares ved at selv om Bergen er en storby i norsk målestokk, har den for få innbyggere til å kunne dekke kostnadene. Samtidig modifiseres konklusjonen ved å peke på at markedet sannsynligvis strekker seg utover Bergen sine grenser.

Det som forklarer betalingsviljen er i hovedsak om individet er bruker av museet, av husstandens inntekt, om individet bor i sentrum, er student eller eldre.

2012
Norge
Masteroppgave
Kulturarv

Værdien av bygningsarven

Realdania

Vi giver i denne rapport for første gang en samlet oversigt over den viden, der eksisterer i dag om bygningsarvens værdi opgjort i kroner. Alle de væsentlige effekter som litteraturen peger på, samler vi, og vi udreder hvordan, de påvirker hinanden i en value map. Det giver et overblik over alle de måder bygningsarven skaber værdi.

2015
Danmark
Rapport
Kulturarv

Kulturminner og næringsutvikling – eksemplene Møllebyen i Moss, Levanger, Inderøy og Stiklestad

Econ
2003-121

Kulturarven kan være med på å utløse verdiskaping i form av næringsutvikling. Dette kan enten skje direkte, gjennom at virksomheter baseres på et kulturminne, kulturmiljø eller tradisjonsbåren kunnskap, eller indirekte gjennom at bevisst satsing på (lokal) kulturarv kan bidra til å gjøre en kommune eller et sted mer attraktivt både å bo i og å etablere næringsvirksomhet i. I Møllebyen i Moss og kommunene Levanger, Inderøy og Verdal har man i variert omfang lykkes i å kombinere næringsutvikling og vern. Eksemplene viser at langsiktig og sikker finansiering, formell forankring spesielt på kommunal nivå, lokalt og bredt engasjement og et velfungerende samarbeid mellom alle berørte parter er viktige faktorer for at satsingen skal lykkes.

2003
Norge
Rapport
Kulturarv

Verdiskaping og kulturminner

Ibenholt, K.,
Bowitz, E.,
Becken, L.E.
Econ
Forskningsrapport 2009-057

Kulturminner kan spille en rolle for verdiskapingen i lokalsamfunn. Dette kan enten være i form av inntekter fra besøkende eller gjennom å gi samfunnet en identitet som tiltrekker seg både innbyggere og næringsvirksomhet. Vi har analysert hvordan kulturminnene på Røros bidrar til verdiskapingen lokalt, og finner at den målbare effekten, dvs. inntektene fra besøkende, er et bidrag på 7 prosent av total økonomisk aktivitet. Identiteten lar seg ikke måle kvantitativt, og våre kvalitative undersøkelser blant bedrifter, innflyttere og ungdommer viser at kulturminnene kun spiller en mindre rolle for identiteten på Røros.

2009
Norge
Rapport
Kulturarv

Økonomisk verdiskaping av kulturminner

Econ
Econ
Notat 2008-036

Kulturminner kan bidra til økonomisk verdiskaping i og utvikling av et lokalsamfunn. Hvor store disse effektene er vil variere fra sted til sted, og avhenge av en rekke faktorer. Kanskje den viktigste av disse faktorene er hvorvidt kulturminnene klarer å tiltrekke seg besøkende fra andre steder. Det kan heller ikke utelukkes at kulturminner kan påvirke et steds identitet og gjøre det mer attraktivt for nye innbyggere, men dette er en effekt som vanskelig lar seg måle kvantitativt.

En analyse av de økonomiske virkningene Røros har av kulturminnerelatert turisme viser at denne genererer 7 prosent av den totale sysselsettingen. Da er det tatt hensyn både til direkte effekter i turistrelaterte virksomheter som hoteller og restauranter, og indirekte effekter av at disse virksomhetene og de som er ansatt der etterspør andre varer og tjenester. I tillegg generer offentlig støtte til vern av kulturminnene, bl.a. fra Riksantikvaren, og noen andre mindre virksomheter innenfor området opp mot en prosent av sysselsettingen. Vi kan derfor konstatere at minst 7 prosent av syssel- settingen på Røros har sitt grunnlag i kulturminnene.

Dette anslaget er mer eller mindre unikt for Røros og kan ikke overføres til andre steder uten videre. Det er også vanskelig å konkludere hvorvidt 7 prosent er mye eller lite. For Røros er 7 prosent ikke ubetydelig, men det kan argumenteres for at dette tallet skulle kunne være høyere tatt i betraktning at Røros er et internasjonalt kjent verdensarv. Det er få andre steder som har et så fremtredende og kjent kulturminner, hvilket taler for at potensialet for økonomisk verdiskaping basert på lokale kulturminner de aller fleste steder sannsynligvis er lavere.

2008
Norge
Rapport
Kulturarv

Værdien av bygningsarven

Incentive

Mange steder rundt om i landet står der gamle, smukke huse, som udgør en uudnyttet ressource. Men hvis der mere målrettet bliver arbejdet for at restaurere bygningsarven, ville landdistrikterne stå med et unikt værktøj, der kan tiltrække nye borgere, nye investorer og nye besøgende. Som det er i dag, ses det desværre ofte, at bevaringsværdige kulturmiljøer og bygninger står og forfalder. Derfor skal vi blive gode til at tage hånd om det, som har et økonomisk levegrundlag baseret på turisme eller anden indtægt. Dermed kan bygningsarven være et vigtigt indsatsområde for at skabe nyt liv i landdistrikterne.

Blandt hovedkonklusionerne i analysen er, at bygningsarv betyder:

  • 30 % højere salgspriser for bevaringsværdige enfamilieshuse
  • 13 % højere priser for boliger i områder, der har mere end 15 % bevaringsværdige bygninger.

Analysen er den første nogensinde, der opgør den danske bygningsarvs værdi i kroner og ører, og med den er der kommet bevis for, at bevaringsværdige boliger udgør et økonomisk potentiale for boligejere over hele landet. Med den viden er håbet, at borgere sammen med erhvervsliv og kommuner i højere grad vil værne om og udvikle bygningsarven. Det betaler sig. Også økonomisk.

Ikke kun boligejerne får værdi af bygningsarven. Med kulturhistorie og arkitektur tiltrækker bygningsarven turister og nye beboere til et område. Det smitter af på erhvervslivets omsætning og skaber jobs, hvilket har en positiv effekt på kommunernes økonomi.

2015
Danmark
Rapport
Kulturarv

Investing in Heritage – A Guide to Successful Urban Regeneration

INHERIT
European Association of Historic Towns and Regions (EAHTR)

There has historically been a lack of evidence and good practice guidance to convince many cities and stakeholders of the benefits of heritage led regeneration and to show how this can be delivered and achieved.

The INHERIT project, led by the European Association of Historic Towns and Regions in partnership with the cities of Belfast, Newcastle upon Tyne, Göteborg,Verona, Gdansk and Ubeda fills this gap.

‘Investing in Heritage – A guide to successful Urban Regeneration’ presents a powerful and convincing analysis of good practice with clear recommendations aimed at local and regional authorities across Europe, on how to successfully regenerate cities through investing in heritage.

2007
Europa
Rapport
Antall publikasjoner i denne databasen: 24

Karin Ibenholt er ansvarlig for denne databasen. Send gjerne forslag til endringer eller bidrag til henne.