Kulturarv

World Heritage and Tourism in a Changing Climate

Markham, A.,
Osipova, E.,
Lafrenz Samuels, K.,
Caldas, A.
United Nations Environment Programme (UNEP), United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization (UNESCO)
2016
Kulturarv

Verdien av kulturminner. Økonomisk merverdi på boliger i Oslo 2004-2013

Nome, M. A.,
Stige, M.
Fortidsminneforeningen

Det er en utbredt oppfatning at kulturminner er et positivt fellesgode, men at eierne av bevaringsobjektene påføres en byrde. Denne undersøkelsen viser at kulturminnevern skaper mer enn fellesverdier; det verdsettes også av markedet. Prisen på boliger med erkjent verneverdi er gjennomgående høyere enn for tilsvarende objekter uten bevaringsstatus. I tillegg er det en positiv priseffekt på ikke-listeførte boliger i områder med mange listeførte bygg. Tilsvarende analyser er ikke tidligere publisert i Norge.

Mange undersøkelser viser at det er bred oppslutning om vern av kulturminner. Et stort flertall av befolkningen setter pris på at viktige bygninger og kulturmiljøer bevares. Likevel er det en utbredt oppfatning at det koster å eie et bevaringsverdig hus og at det kan være dyrt «å bli fredet». En omfattende undersøkelse av 175 000 eiendomstransaksjoner fra Oslo i perioden 2004–2013 viser tvert imot at bevaringsverdige bygninger har signifikant høyere pris enn sammenliknbare bygninger uten erkjent verneverdi. Ikke bare setter markedet pris på kulturminneverdiene. Dataene viser at eiendommer som er regulert til bevaring i en politisk vedtatt reguleringsplan oppnår enda høyere priser enn eiendommer som bare er oppført på Gul liste.

Denne undersøkelsen viser at uten korreksjon for andre faktorer, har listeførte eiendommer 17 prosent høyere kvadratmeterpris enn eiendommer uten bevaringsstatus. Deler av denne merverdien skyldes et systematisk sammenfall mellom kulturminneverdier og andre kvaliteter ved boligene og deres beliggenhet. Korrigert for dette er det totale utslaget av bevaringsstatus at eneboliger har en kvadratmeterpris som er 7,4 prosent høyere, leilighetene har 1,8 prosent høyere pris og de listeførte småhusene har 5,0 prosent høyere pris. I tillegg viser analysen at også andre boliger i områder med stor tetthet av kulturminner i gjennomsnitt har høyere pris enn boliger i strøk med lavere kulturminnetetthet.

2016
Norge
Artikkel
Bokbransjen

Fastpris – med fokus på bokbransjen

Foros, Ø.,
Kind, H. J.
Praktisk Økonomi & Finans
28(4) 67-76

Gjennom et unntak i konkurranseloven kan norske forlag via en bransjeavtale bestemme prisen på nye bøker, og hindre at bokhandlerne konkurrerer på pris. Kritikere av avtalen hevder at dette fører til at prisene blir høyere enn de ellers ville vært, og at bransjeavtalen derfor bør avskaffes. Imidlertid er det hverken empirisk eller teoretisk grunn til å tro at bokhandlerkonkurranse i seg selv fører til lavere priser. Vi argumenterer for at avtalen bør opprettholdes, og at den både av bedrifts- og samfunnsøkonomiske årsaker bør være bransjeomfattende for å løse vertikale og horisontale problemer av kollektiv art. 

2012
Norge
Artikkel
Bokbransjen

Re-eventing the Book

Banou, Christina
Chandos Publishing, Elsevier

Re-Inventing the Book: Challenges from the Past for the Publishing Industry chronicles the significant changes that have taken place in the publishing industry in the past few decades and how they have altered the publishing value chain and the structure of the industry itself. 

The book examines and discusses how most publishing values, aims, and strategies have been common since the Renaissance. It aims to provide a methodological framework, not only for the understanding, explanation, and interpretation of the current situation, but also for the development of new strategies.

The book features an overview of the publishing industry as it appears today, showing innovative methods and trends, highlighting new opportunities created by information technologies, and identifying challenges. Values discussed include globalization, convergence, access to information, disintermediation, discoverability, innovation, reader engagement, co-creation, and aesthetics in publishing. 

  • Describes common values and features in the publishing industry since the Renaissance/invention of printing 
  • Proposes a methodological framework that helps users understand current publishing issues and trends
  • Focuses on reader engagement and participation
  • Proposes and discusses the publishing chain, not only as a value chain, but also as an information chain
  • Considers the aesthetics of publishing, not only for the printed book, but also for digital material
2017
bok
Bokbransjen

Analyzing Norway’s experience from adopting on-demand streaming: Exceptions or rules to a future economy?

Nordgård, D.
Vienna Music Business Research Days
2014, October 4

While the music industry, artists and fans are discussing the streaming’s ability to advance music’s digitalization-process into more sustainable models, Norway has indeed adopted subscription based, on-demand streaming and hence, may work as case to better understand the impacts of such an adoption. This paper builds on the findings in two separate but related committees, each resulting in a Norwegian report: The report from the Government initiated Nordgård-committee from 2013 (the committee on Challenges concerning the digitalization of the music industry1) and the report from the Norwegian Musicians Union (Musikernes fellesorganisasjon), the MFO committee2 from September 2014.  

2014
Norway
Conference paper
Kulturarv

Museet på markedet- Bergensernes betalingsvilje for Bergen Kunstmuseum (en betinget verdsettingsstudie)

Høibo, S.H.
Norges Handelshøyskole

Man snakker stadig om den verdifulle kunsten, og med lanseringen av Kulturløftet har kultursektoren aldri fått så mye bevilgninger som i dag. Siden finansieringen i hovedsak kommer fra skattebetalerne, er det interessant å vite akkurat hvor verdifull innbyggerne faktisk synes kulturen er. Det er også svært relevant å se på om denne verdien svarer til de offentlige tildelingene.

Denne oppgaven har utgangspunkt i populasjonen Bergen og kulturgodet Bergen Kunstmuseum. Målet er å finne ut hva bergenseres betalingsvilje for museet er, og sammenligne nytten med de offentlige bevilgningene som kommer fra staten og kommunen. Oppgaven tar også sikte på å finne ut hvilke faktorer som forklarer den individuelle betalingsviljen.

Resultatet av undersøkelsen er at det finnes en betalingsvilje blant bergensere, og denne er særlig høy hos brukerne av museet. Likevel er ikke den samlede nytten like stor som de offentlige bevilgningene, og samfunnet får dermed ingen nettonytte av museet. Dette forklares ved at selv om Bergen er en storby i norsk målestokk, har den for få innbyggere til å kunne dekke kostnadene. Samtidig modifiseres konklusjonen ved å peke på at markedet sannsynligvis strekker seg utover Bergen sine grenser.

Det som forklarer betalingsviljen er i hovedsak om individet er bruker av museet, av husstandens inntekt, om individet bor i sentrum, er student eller eldre.

2012
Norge
Masteroppgave
Bokbransjen

Konkurransen blant bokhandlene under fastprissystemet - En undersøkelse av konkurransefaktorer og hvordan konsumentene blir påvirket av disse

Paulsen, H.
Norges Handelshøyskole

I norsk bokbransje er det gitt fritak fra konkurranselovens §10 for bruk av bindende videresalgspris. Bransjen har selv utarbeidet det de kaller Bokavtalen, som blant annet omhandler bruk av faste priser, leveringsplikt og ulike abonnementsordninger for bokhandlenes innkjøp.

Denne avhandlingen tar for seg hvordan bransjens konkurranseforhold påvirkes, og hvilke andre faktorer det legges vekt på i konkurransen med andre markedsaktører, gitt forutsetningen om bindende videresalgspris i Bokavtalen. Jeg har intervjuet ledere i 12 bokhandler for å kartlegge deres syn på dagens konkurransesituasjon og holdning til Bokavtalen. Samtidig har jeg innhentet datamateriale fra 339 konsumenter, for å undersøke deres generelle oppfatning av den norske bokbransjen og hvordan bokhandlenes konkurranseparametre påvirker deres forbruk. 

2014
Norge
Masteroppgave
Bokbransjen

Utredning om litteratur- og språkpolitiske virkemidler

Oslo Economics
Oslo Economics, Oslo

Ses de litteratur- og språkpolitiske målene samlet tyder tall fra bransjen på at måloppnåelsen stort sett er styrket fra 2005 til i dag, og vi at vi oppnår litteraturpolitiske mål bedre her til lands enn i Sverige og Danmark. Det er imidlertid vanskelig å fastslå sammenhengen mellom måloppnåelsen og de statlige virkemidlene på litteraturområdet.

Særtrekk ved bokbransjen gjør at fastpris satt av hvert forlag i mange tilfeller forbedrer effektiviteten i bransjen (det vertikale aspektet av fastprisordningen er positivt). Det kan imidlertid være konkurransemessig uheldig at forlagene samarbeider om at prisene skal fastsettes på en bestemt måte (det horisontale aspektet ved fastprisordningen er negativt).

De mest aktuelle endringene i virkemiddelapparatet er grep i fastprisordningen og tiltak som styrker norsk faglitterær produksjon. Vi har redegjort for juridiske og økonomiske effekter av mulige endringer i fastprisordningen.

2012
Norge
Offentlig utredning
Bokbransjen

Utredning av forholdet mellom reguleringen av bokbransjen og EØS- konkurranseretten

Gjendemsjø, R.
Regjeringen

Utredningens tema er dagens bokavtale og forskrift om fastpris på bøker, med sikte på å identifisere eventuelle EØS-rettslige problemer med å videreføre norsk litteratur- og språkpolitikk med bokbransjeavtale i en eller annen form som sentralt virkemiddel 

2014
Norge
Offentlig utredning
Bokbransjen

Hindre for digital verdiskaping

Digitutvalget
Norges offentlige utredninger
2013: 2

Digitutvalget er bedt om å kartlegge og identifisere hindre for digital verdiskaping. For å favne om bredden i problemstillingen har utvalget valgt å se på hele spekteret fra infrastruktur og organisering av of fentlig digitalisering til for valtning av opphavsrett og vilkårene for å utvikle digitalt innhold eller digitale tjenester.

Sammendraget og kapitlene er organiser t med utgangspunkt i denne tilnærmingen. Utredningen er systematisert etter en tilnærming som begynner bredt og smalner etter hvert. På den måten håper utvalget å illustrere kompleksiteten og forklare digitaliseringens påvirkning på samfunnet, for valtningen og bestemte sektorer. Digitutvalget ønsker å vise hvordan ulike sektorer og samfunnsnivå er gjensidig avhengig av hverandre også når Norge blir digitalt. 

2013
Norge
Offentlig utredning
Antall publikasjoner i denne databasen: 35

Karin Ibenholt er ansvarlig for denne databasen. Send gjerne forslag til endringer eller bidrag til henne.