Scenekunst

Theatres as risk societies: Performing artists balancing between artistic and economic risk

Kleppe, Bård
Poetics
Volume 64, October 2017, Pages 53-62

This paper examines how performing artists balance between economic and artistic risk-taking within the performing arts sector. The paper is based on a comparative study, including qualitative interviews with performing artists working in three different theatres in three different countries: England, Norway and the Netherlands. The paper discuss how different ways of organizing theatres and different theatre policy represent different systems of economic risk managing, and further how they facilitate artistic risk taking. The author identifies three different approaches to risk management in these three countries: a collectivization of risk, an institutionalization of risk and an individualization of risk. Theoretically, the paper makes use of, and criticizes the work sociology developed by Ulrich Becks and Richard Sennet, as well as welfare theory, including Esping-Andersen.

2017
Europa
Artikkel
Film

Experience Films - in real-life - a handbook on film tourism

Elmgaard, M.,
Christophersen, S. H.
Filmby Aarhus

What advantages, challenges and opportunities are contained within the scope of film tourism? How can the destinations, the tourist players and the local business sector cooperate with the film industry? How have others proven successful in their work with film tourism?

2015
Norden
Handbok
Scenekunst

Operasjon Operanasjon. Evaluering av region- og distriktsopera/musikkteater

Berge, O.K.,
Dahl Haugsevje, Å.,
Torvik Heian, M.,
Hylland, O.M.
381

Da Stortinget 15. juni 1999 vedtok at det skulle oppføres et operahus i Bjørvika, var dette en virkeliggjøring av en 100 år gammel drøm. Sjelden har en kulturpolitisk sak vekket så stor interesse i norsk offentlig samfunnsdebatt. Å bygge et nytt operahus forutsatte en stor statlig investering, og operadebatten dreide seg om prioritering og fordeling innad på kulturfeltet, mellom samfunnssektorer og ikke minst mellom Oslo og resten av landet. Stortinget besluttet denne dagen også å styrke operavirksomheten i landet for øvrig. I dag får 10 operainstitusjoner utenfor Oslo statlig støtte gjennom satsingen på region- og distriktsopera, og det produseres opera i alle landsdeler.  Denne rapporten presenterer resultatene fra evalueringen av den helhetlige kulturpolitiske satsingen på region- og distriktsopera og musikkteater. 

2016
Norge
Rapport
Film

Når film blir mer enn bare film

Opdal, Hildegunn,
Røed, Geir,
Hoff, Espen
Kunnskapsverket
04/2016
2016
Norge
Rapport
Film

Diversity and the film industry, An analysis of the 2014 UIS Survey on Feature Film Statistics

Albornoz, L.A.
UNESCO Institute for Statistics
Information paper no. 29
2016
Rapport
Film

Easier Said Than Done - Kartlegging og evaluering av virkemidler for film- og musikknæringen i Trøndelag

Hauge, Atle,
Håmpland, Ola
Østlandsforskning
ØF-rapport 11/2014

Dette er en analyse av virkemiddelapparatet, og hvordan det fungerer opp mot musikk og filmbransjen i Nord- og Sør-Trøndelag. I rapporten har
vi brukt økonomiske nøkkeltall for å kunne vurdere utvikling i disse to bransjene.
Bildet denne rapporten tegner er ganske tydelig. Musikkbransjen i Trøndelag er relativ stor, men sliter med økonomien og ser ut til å være inne i en stagnasjonsperiode. Film på den annen side er mindre, men er inne i en positiv utvikling. Tilbakemeldingene vi har fått gjennom de kvalitative intervjuene er omtrent like klare. Virkemiddelapparatet for film er ryddig, oversiktlig og velfungerende. Fra musikkbransjen har vi hørt om et virkemiddelapparat som i større grad er fragmentert, vanskeligere å forholde seg til og i mindre grad er proaktivt opp mot bransjen.

2014
Norge
Rapport
Design

Design delivers. Sådan rykker design forretningen

Dansk Design Center,
Dansk Industri
Dansk Design Center

Danmark er en designnasjon, og mange danske virksomheter bruker design og designere i innovasjon og forretningsutvikling. Det er positivt. Men hvordan ser bruken av design ut i virksomhetene i dag? Og kan det utløses en større vekst gjennom økt - og mer strategisk - bruk av design? Dansk Design Center og Dansk Industri (DI) har sammen med Epinion kartlagt, hvordan virksomheter brukte design i 2016. Samtidig er det også sett på, hva vi kan lære av virksomheter, som skaper vekst gjennom designdrevet tilgang til innovasjon

2016
Danmark
Rapport
Scenekunst

Utvikling av inspisient- og produsentkompetanse i Trøndelag

Rønningen, Lene Helland,
Krysinska, Mari Moe

Undersøkelse om produsentbehovet innen scenekunst i Trøndelag, og evaluering av produsentkurs i regi av Propellen Teater

Propellen Teater i Trondheim valgte våren 2016 å sette i gang et tiltak for å kartlegge markedet for kulturadministrasjon (produsent-/inspisient) med hovedfokus på scenekunstfeltet. Motivasjonen for kartleggingen, samt utviklingen av et kompetansehevende tiltak i form av kursing av nye, næringsdrivende innen kulturnæringsfeltet i Trøndelag, lå i et opplevd behov for flere produsenter og inspisienter i Trøndelag. 
På den ene siden hadde vi stadige forespørsler fra kulturfeltet i omegn som tok kontakt med oss for å høre om vi visste om noen som var ledige for oppdrag som produsenter-/inspisienter. Henvendelsene kommer fra både det frie feltet, festivaler og i noe grad også institusjonene i regionen.  Daglig leder og resten av styret i Propellen Teater har egne foretak som driver med scenekunstproduksjon, og har også flere prosjekter under utvikling der det er behov for noen med kompetanse på dette feltet.
I tillegg til det egne behovet, ønsket vi å kartlegge om dette var en ny utfordring, eller om behovet hadde eksistert over lengre tid, i form av en markedsundersøkelse. 
Vår undersøkelse er i hovedsak basert på et innsamlet materiale om behovet for ulike næringskompetanser i kunstnæringene – og utdanningene i Trøndelag. Materialet og analysen av dette ble utført av Lene Helland Rønningen (Fabularium Produksjoner/ Propellen teater), og professor Svein Gladsø (NTNU i forbindelse med et utredningsprosjekt om kunstutdanningene i Trøndelag.1 
Vi  vil i denne undersøkelsen dessuten presentere en evaluering av produsentkurset som ble holdt i regi av Propellen Teater våren 2016

2016
Norge
Rapport
Scenekunst

Økonomien i musikkdramatisk scenekunst

Theie, M. G.,
Løge, T. H.
Menon
Publikasjon 15/2018

Menon har gjennomført en analyse av økonomien i det musikkdramatiske scenekunstfeltet. Musikkdramatisk scenekunst skiller seg fra tradisjonelt teater og annen scenekunst ved at musikken er drivende for handlingen i stykket.

Analysen viser at musikkdramatisk scenekunst er en viktig bidragsyter til scenekunstfeltet. En tredjedel av de samlede billettinntektene til scenekunstfeltet kommer fra musikkdramatiske oppsetninger. Samtidig ser vi at musikkdramatiske oppsettinger er svært populære og at disse i gjennomsnitt genererer mer billettsalg enn andre oppsetninger. Samlet omsatte musikkdramatisk scenekunst for 1,4 milliarder kroner i 2016 – av dette utjorde billettinntektene om lag 340 millioner kroner.

2018
Norge
Rapport
Film

Utredning av pengestrømmene i verdikjeden for norske flimer og serier

Gaustad, T.,
Theie, M. G.,
Eidsvold-Tøien, I.,
Torp, Ø.,
Gran, A-B.,
Espelien, A.
Menon
Publikasjon 5/2018

På oppdrag for Kulturdepartementet har Menon Economics i samarbeid med Center for Creative Industries ved Handelshøyskolen BI (BI:CCI) og professor Ole-Andreas Rognstad ved UiO gjennomført en utredning av inntekts¬strømmene i verdikjedene for norske filmer og serier. Formålet med utredningen har vært å få kunnskap om pengestrømmene i verdikjeden for norske og utenlandske filmer og serier som tilbys i Norge, samt se hvordan overgangen fra analog til digital distribusjon har endret markedet og verdikjedene.

Nordmenn brukte til sammen 7,1 milliarder kroner på filmer og serier i 2016. Kino er den viktigste plattformen for visning av norske filmer og serier, men strømmetjenester er den raskets voksende og den nye «hovedplattformen» for visning av filmer og serier generelt. Totalt brukte nordmenn 2 milliarder på å se filmer og serier via strømmetjenester i 2016. For norske filmer er kinoinntektene fremdeles den viktige inntektskilden, mens fri-TV-kanalene er viktigst for serier. Publikum har vært vinnere i digitaliseringen av markedet. Sammenlignet med 2010 betalte vi langt mindre for filmene og seriene i forhold til mengden vi konsumerer.

2018
Norge
Rapport
Antall publikasjoner i denne databasen: 14

Karin Ibenholt er ansvarlig for denne databasen. Send gjerne forslag til endringer eller bidrag til henne.