Kunnskapsverkets litteraturdatabase

Denne studien søker å synliggjøre den samfunnsøkonomiske nytten av vår kulturarv i form av befolkningens
betalingsvillighet for å bo en verneverdig bolig, eller i områder med høy tetthet av kulturminner, å bo i og ved
kulturmiljø, og nettoinntekter for lokalt næringsliv av turisme og andre aktiviteter relatert til kulturmiljø. Vår
studie viser at det er høyere betalingsvillighet for å bo i verneverdige boliger enn i sammenlignbare boliger
som ikke er verneverdige. Vi viser også at det er høyere betalingsvillighet for å bo i nabolag der det er høy
tetthet av kulturminner enn i nabolag med lavere tetthet av kulturminner. Verdien av å bo i nabolag med høy
tetthet av kulturminner er høyere enn selv å bo i en verneverdig bolig. Vi finner også positiv betalingsvillighet
for å bo i et kulturmiljø og å bo i nærheten av et kulturmiljø, sammenlignet med bo i områder uten påvirkning
fra kulturmiljøet. Videre viser studien at kulturmiljøer bidrar til økt velferd i lokalsamfunn i form av økt
sysselsetting og verdiskaping, blant annet gjennom turisme.

Riksantikvaren utforsker mulighetene for å etablere et langsiktig overvåkingsprogram av kulturarvens samfunnsnytte. Overvåkingsprogrammet er foreløpig tenkt gjennomført for kulturmiljøene i Gamlebyen i Fredrikstad, Rjukan, Risør, Skudeneshavn, Røros, Levanger og Henningsvær. En del av et slikt mulig program går ut på å kartlegge innbyggernes verdier, holdninger, identitet, stolthet og kunnskap om kulturmiljøet de bor i eller ved. I denne rapporten gjør vi rede for hvordan arbeidet med å utvikle en spørreundersøkelse for innbyggere i og rundt kulturmiljøene kan videreføres, og det er utarbeidet utkast til spørreskjemaer som kan benyttes, ferdigstilt for Fredrikstad (Gamlebyen) og Tinn (Rjukan). Skjemaene er utarbeidet i papirversjon, og det anbefales at de testes ytterligere i det formatet de skal benyttes, og at det utarbeides tilpassede skjemaer for de resterende fem casestedene i et mulig miljøovervåkingsprogram

På oppdrag for Riksantikvaren har Menon Economics videreutviklet et spørreskjema som kan benyttes for å måle den norske befolkningens ikke-bruksverdier knyttet til kulturmiljøer over tid. I denne rapporten vises resultater fra en spørreundersøkelse om verdien av kulturmiljøer som er sendt et representativt utvalg av den norske befolkning. Dette prosjektet bygger på, og må ses i sammenheng med, tidligere prosjekter som har vurdert metoder og indikatorer som kan måle samfunnsnytten av kulturminner og kulturmiljøer

Kulturmiljö Halland har tillsammans med Länsstyrelsen i Halland och de halländska kommunerna genomfört en inventering av all bebyggelse i länet i syfte att identifiera byggnadernas kulturhistoriska värden. Av länets cirka 130 000 byggnader har lite drygt 10 000 bedömts ha ett kulturhistoriskt värde. Förutom att använda uppgifterna som underlag i fysisk planering har vi också använt det för att undersöka vilken effekt en byggnads kulturhistoriska värde har på dess ekonomiska värde. Genom att granska 40 000 överlåtelser av småhus har vi kommit fram till resultat som visar att människor betalar mer för byggnader med kulturhistoriska kvaliteter. Vi har också undersökt hur människor ser på de kulturhistoriska värdena i sina byggnader. 1000 personer ingick i studien och resultaten visar att de kulturhistoriska värdena betraktas som en tillgång. En klar majoritet tycker också att det är viktigt att bevara de kulturhistoriska karaktärsdragen och de är också beredda att betala mer för en byggnad där dessa är bevarade. Undersökningarna visar att många människor anser att de kulturhistoriska värdena är väldigt viktiga, och att de också går att översätta i pengar. Detta är intressant för enskilda fastighetsägare som vill bibehålla och öka värdet i sina byggnader, men framförallt är det en viktig signal till politiker och beslutsfattare om att arbeta för att kulturmiljöer tas tillvara och utnyttjas som den samhällsresurs de är.
 

Det er en utbredt oppfatning at kulturminner er et positivt fellesgode, men at eierne av bevaringsobjektene påføres en byrde. Denne undersøkelsen viser at kulturminnevern skaper mer enn fellesverdier; det verdsettes også av markedet. Prisen på boliger med erkjent verneverdi er gjennomgående høyere enn for tilsvarende objekter uten bevaringsstatus. I tillegg er det en positiv priseffekt på ikke-listeførte boliger i områder med mange listeførte bygg. Tilsvarende analyser er ikke tidligere publisert i Norge.

Mange undersøkelser viser at det er bred oppslutning om vern av kulturminner. Et stort flertall av befolkningen setter pris på at viktige bygninger og kulturmiljøer bevares. Likevel er det en utbredt oppfatning at det koster å eie et bevaringsverdig hus og at det kan være dyrt «å bli fredet». En omfattende undersøkelse av 175 000 eiendomstransaksjoner fra Oslo i perioden 2004–2013 viser tvert imot at bevaringsverdige bygninger har signifikant høyere pris enn sammenliknbare bygninger uten erkjent verneverdi. Ikke bare setter markedet pris på kulturminneverdiene. Dataene viser at eiendommer som er regulert til bevaring i en politisk vedtatt reguleringsplan oppnår enda høyere priser enn eiendommer som bare er oppført på Gul liste.

Denne undersøkelsen viser at uten korreksjon for andre faktorer, har listeførte eiendommer 17 prosent høyere kvadratmeterpris enn eiendommer uten bevaringsstatus. Deler av denne merverdien skyldes et systematisk sammenfall mellom kulturminneverdier og andre kvaliteter ved boligene og deres beliggenhet. Korrigert for dette er det totale utslaget av bevaringsstatus at eneboliger har en kvadratmeterpris som er 7,4 prosent høyere, leilighetene har 1,8 prosent høyere pris og de listeførte småhusene har 5,0 prosent høyere pris. I tillegg viser analysen at også andre boliger i områder med stor tetthet av kulturminner i gjennomsnitt har høyere pris enn boliger i strøk med lavere kulturminnetetthet.

Med utgangspunkt i både nasjonale og internasjonale studier er spørsmålet hvordan kulturarv kan representere en ressurs inn i samfunnsutviklingen samt hva som er kritiske faktorer for å lykkes i å sikre de verdier som ligger i kulturarven. I studien fremkommer bred dokumentasjon på at kulturarv bidrar både til økonomisk, miljømessig, sosial og kulturell verdiskaping, samtidig som kommunene har en viktig rolle i verdiskapende prosesser lokalt, særlig gjennom sin rolle som reguleringsmyndighet.

Formålet med dette forprosjektet er å anbefale metoder og indikatorer som kan brukes for å måle kulturarvens samfunnsnytte. Forprosjektet har hovedfokus på den økonomiske samfunnsnytten og effekten for næringsutvikling, turisme, arbeidsplasser og attraktivitet, men det synliggjør også at opplevelsesverdier, identitetsverdier, kunnskapsverdier, symbolverdier mv. inngår i en vurdering av den samlede samfunnsnytten.

Indikatorene er testet i Gamlebyen i Fredrikstad og Skudeneshavn på Karmøy

I dette prosjektet kartlegger Menon muligheter for verdsetting av ikke-prissatte effekter av kulturminner. Hensikten er å komme opp med et rammeverk for hvordan man kan inkludere direkte betalingsvilje, økonomisk verdiskaping og ringvirkninger for å gi en god vurdering av de økonomiske effektene et tiltak har. En slik verdsetting kan bidra til heving av kvaliteten på samfunnsøkonomiske analyser der ett eller flere tiltak påvirker kulturhistoriske verdier.

Vi giver i denne rapport for første gang en samlet oversigt over den viden, der eksisterer i dag om bygningsarvens værdi opgjort i kroner. Alle de væsentlige effekter som litteraturen peger på, samler vi, og vi udreder hvordan, de påvirker hinanden i en value map. Det giver et overblik over alle de måder bygningsarven skaber værdi.