Kulturarv
Arkitektur

Substitutability and complementarity of urban amenities: external effects of built heritage in Berlin

Ahlfeldt, G.M.,
Maennig, W.
Real Estate Economics
38 (2). pp. 285-323

This article analyzes the impact of designated landmarks on condominium transaction prices in Berlin, Germany. We test for price differentials between listed and nonlisted properties and study their impact on surrounding property prices. The proximity to built heritage is captured by the distance to listed houses and heritage potentiality indicators. Impact is assessed by applying a hedonic model to microlevel data, and this process also addresses spatial dependency. While our findings suggest that designated landmarks do not sell at a premium or discount, landmarks are found to have positive external effects on surrounding property prices within a distance of approximately 600 m.

2010
Tyskland
Vitenskapelig artikkel
Kulturarv

Värdefulla byggnader: Kulturhistoriska kvaliteter värderas högt

Kulturmiljö Halland

Kulturmiljö Halland har tillsammans med Länsstyrelsen i Halland och de halländska kommunerna genomfört en inventering av all bebyggelse i länet i syfte att identifiera byggnadernas kulturhistoriska värden. Av länets cirka 130 000 byggnader har lite drygt 10 000 bedömts ha ett kulturhistoriskt värde. Förutom att använda uppgifterna som underlag i fysisk planering har vi också använt det för att undersöka vilken effekt en byggnads kulturhistoriska värde har på dess ekonomiska värde. Genom att granska 40 000 överlåtelser av småhus har vi kommit fram till resultat som visar att människor betalar mer för byggnader med kulturhistoriska kvaliteter. Vi har också undersökt hur människor ser på de kulturhistoriska värdena i sina byggnader. 1000 personer ingick i studien och resultaten visar att de kulturhistoriska värdena betraktas som en tillgång. En klar majoritet tycker också att det är viktigt att bevara de kulturhistoriska karaktärsdragen och de är också beredda att betala mer för en byggnad där dessa är bevarade. Undersökningarna visar att många människor anser att de kulturhistoriska värdena är väldigt viktiga, och att de också går att översätta i pengar. Detta är intressant för enskilda fastighetsägare som vill bibehålla och öka värdet i sina byggnader, men framförallt är det en viktig signal till politiker och beslutsfattare om att arbeta för att kulturmiljöer tas tillvara och utnyttjas som den samhällsresurs de är.
 

2016
Sverige
Rapport
Kulturarv

Kulturminner og næringsutvikling – eksemplene Møllebyen i Moss, Levanger, Inderøy og Stiklestad

Econ
2003-121

Kulturarven kan være med på å utløse verdiskaping i form av næringsutvikling. Dette kan enten skje direkte, gjennom at virksomheter baseres på et kulturminne, kulturmiljø eller tradisjonsbåren kunnskap, eller indirekte gjennom at bevisst satsing på (lokal) kulturarv kan bidra til å gjøre en kommune eller et sted mer attraktivt både å bo i og å etablere næringsvirksomhet i. I Møllebyen i Moss og kommunene Levanger, Inderøy og Verdal har man i variert omfang lykkes i å kombinere næringsutvikling og vern. Eksemplene viser at langsiktig og sikker finansiering, formell forankring spesielt på kommunal nivå, lokalt og bredt engasjement og et velfungerende samarbeid mellom alle berørte parter er viktige faktorer for at satsingen skal lykkes.

2003
Norge
Rapport
Kulturarv

Verdiskaping og kulturminner

Ibenholt, K.,
Bowitz, E.,
Becken, L.E.
Econ
Forskningsrapport 2009-057

Kulturminner kan spille en rolle for verdiskapingen i lokalsamfunn. Dette kan enten være i form av inntekter fra besøkende eller gjennom å gi samfunnet en identitet som tiltrekker seg både innbyggere og næringsvirksomhet. Vi har analysert hvordan kulturminnene på Røros bidrar til verdiskapingen lokalt, og finner at den målbare effekten, dvs. inntektene fra besøkende, er et bidrag på 7 prosent av total økonomisk aktivitet. Identiteten lar seg ikke måle kvantitativt, og våre kvalitative undersøkelser blant bedrifter, innflyttere og ungdommer viser at kulturminnene kun spiller en mindre rolle for identiteten på Røros.

2009
Norge
Rapport
Kulturarv

Økonomisk verdiskaping av kulturminner

Econ
Econ
Notat 2008-036

Kulturminner kan bidra til økonomisk verdiskaping i og utvikling av et lokalsamfunn. Hvor store disse effektene er vil variere fra sted til sted, og avhenge av en rekke faktorer. Kanskje den viktigste av disse faktorene er hvorvidt kulturminnene klarer å tiltrekke seg besøkende fra andre steder. Det kan heller ikke utelukkes at kulturminner kan påvirke et steds identitet og gjøre det mer attraktivt for nye innbyggere, men dette er en effekt som vanskelig lar seg måle kvantitativt.

En analyse av de økonomiske virkningene Røros har av kulturminnerelatert turisme viser at denne genererer 7 prosent av den totale sysselsettingen. Da er det tatt hensyn både til direkte effekter i turistrelaterte virksomheter som hoteller og restauranter, og indirekte effekter av at disse virksomhetene og de som er ansatt der etterspør andre varer og tjenester. I tillegg generer offentlig støtte til vern av kulturminnene, bl.a. fra Riksantikvaren, og noen andre mindre virksomheter innenfor området opp mot en prosent av sysselsettingen. Vi kan derfor konstatere at minst 7 prosent av syssel- settingen på Røros har sitt grunnlag i kulturminnene.

Dette anslaget er mer eller mindre unikt for Røros og kan ikke overføres til andre steder uten videre. Det er også vanskelig å konkludere hvorvidt 7 prosent er mye eller lite. For Røros er 7 prosent ikke ubetydelig, men det kan argumenteres for at dette tallet skulle kunne være høyere tatt i betraktning at Røros er et internasjonalt kjent verdensarv. Det er få andre steder som har et så fremtredende og kjent kulturminner, hvilket taler for at potensialet for økonomisk verdiskaping basert på lokale kulturminner de aller fleste steder sannsynligvis er lavere.

2008
Norge
Rapport
Kulturarv

Museet på markedet- Bergensernes betalingsvilje for Bergen Kunstmuseum (en betinget verdsettingsstudie)

Høibo, S.H.
Norges Handelshøyskole

Man snakker stadig om den verdifulle kunsten, og med lanseringen av Kulturløftet har kultursektoren aldri fått så mye bevilgninger som i dag. Siden finansieringen i hovedsak kommer fra skattebetalerne, er det interessant å vite akkurat hvor verdifull innbyggerne faktisk synes kulturen er. Det er også svært relevant å se på om denne verdien svarer til de offentlige tildelingene.

Denne oppgaven har utgangspunkt i populasjonen Bergen og kulturgodet Bergen Kunstmuseum. Målet er å finne ut hva bergenseres betalingsvilje for museet er, og sammenligne nytten med de offentlige bevilgningene som kommer fra staten og kommunen. Oppgaven tar også sikte på å finne ut hvilke faktorer som forklarer den individuelle betalingsviljen.

Resultatet av undersøkelsen er at det finnes en betalingsvilje blant bergensere, og denne er særlig høy hos brukerne av museet. Likevel er ikke den samlede nytten like stor som de offentlige bevilgningene, og samfunnet får dermed ingen nettonytte av museet. Dette forklares ved at selv om Bergen er en storby i norsk målestokk, har den for få innbyggere til å kunne dekke kostnadene. Samtidig modifiseres konklusjonen ved å peke på at markedet sannsynligvis strekker seg utover Bergen sine grenser.

Det som forklarer betalingsviljen er i hovedsak om individet er bruker av museet, av husstandens inntekt, om individet bor i sentrum, er student eller eldre.

2012
Norge
Masteroppgave
Kulturarv

Verdien av kulturarv. En samfunnsøkonomisk analyse med utgangspunkt i kulturminner og kulturmiljøer

Gierløff, C. W.,
Magnussen, K.,
Eide, L. S.,
Iversen, E. K.,
Ibenholt, K.,
Dombu, S. V.,
Navrud, S.,
Strand, J.
Menon
publikasjon 72/2017

Denne studien søker å synliggjøre den samfunnsøkonomiske nytten av vår kulturarv i form av befolkningens
betalingsvillighet for å bo en verneverdig bolig, eller i områder med høy tetthet av kulturminner, å bo i og ved
kulturmiljø, og nettoinntekter for lokalt næringsliv av turisme og andre aktiviteter relatert til kulturmiljø. Vår
studie viser at det er høyere betalingsvillighet for å bo i verneverdige boliger enn i sammenlignbare boliger
som ikke er verneverdige. Vi viser også at det er høyere betalingsvillighet for å bo i nabolag der det er høy
tetthet av kulturminner enn i nabolag med lavere tetthet av kulturminner. Verdien av å bo i nabolag med høy
tetthet av kulturminner er høyere enn selv å bo i en verneverdig bolig. Vi finner også positiv betalingsvillighet
for å bo i et kulturmiljø og å bo i nærheten av et kulturmiljø, sammenlignet med bo i områder uten påvirkning
fra kulturmiljøet. Videre viser studien at kulturmiljøer bidrar til økt velferd i lokalsamfunn i form av økt
sysselsetting og verdiskaping, blant annet gjennom turisme.

2017
Norge
Rapport
Kulturarv

Kulturmiljøenes samfunnsnytte: Utkast til spørreskjema til innbyggerundersøkelse

Gierløff, C. W.,
Magnussen, K.,
Dombu, S. V.
Menon
Publikasjon 81/2017

Riksantikvaren utforsker mulighetene for å etablere et langsiktig overvåkingsprogram av kulturarvens samfunnsnytte. Overvåkingsprogrammet er foreløpig tenkt gjennomført for kulturmiljøene i Gamlebyen i Fredrikstad, Rjukan, Risør, Skudeneshavn, Røros, Levanger og Henningsvær. En del av et slikt mulig program går ut på å kartlegge innbyggernes verdier, holdninger, identitet, stolthet og kunnskap om kulturmiljøet de bor i eller ved. I denne rapporten gjør vi rede for hvordan arbeidet med å utvikle en spørreundersøkelse for innbyggere i og rundt kulturmiljøene kan videreføres, og det er utarbeidet utkast til spørreskjemaer som kan benyttes, ferdigstilt for Fredrikstad (Gamlebyen) og Tinn (Rjukan). Skjemaene er utarbeidet i papirversjon, og det anbefales at de testes ytterligere i det formatet de skal benyttes, og at det utarbeides tilpassede skjemaer for de resterende fem casestedene i et mulig miljøovervåkingsprogram

2017
Norge
Rapport
Kulturarv

Kulturmiljøenes samfunnsnytte: Ikke-bruksundersøkelse

Gierløff, C. W.,
Magnussen, K.,
Dombu, S. V.
Menon
Publikasjon 82/2017

På oppdrag for Riksantikvaren har Menon Economics videreutviklet et spørreskjema som kan benyttes for å måle den norske befolkningens ikke-bruksverdier knyttet til kulturmiljøer over tid. I denne rapporten vises resultater fra en spørreundersøkelse om verdien av kulturmiljøer som er sendt et representativt utvalg av den norske befolkning. Dette prosjektet bygger på, og må ses i sammenheng med, tidligere prosjekter som har vurdert metoder og indikatorer som kan måle samfunnsnytten av kulturminner og kulturmiljøer

2017
Norge
Rapport
Kulturarv

Verdien av kulturminner. Økonomisk merverdi på boliger i Oslo 2004-2013

Nome, M. A.,
Stige, M.
Fortidsminneforeningen

Det er en utbredt oppfatning at kulturminner er et positivt fellesgode, men at eierne av bevaringsobjektene påføres en byrde. Denne undersøkelsen viser at kulturminnevern skaper mer enn fellesverdier; det verdsettes også av markedet. Prisen på boliger med erkjent verneverdi er gjennomgående høyere enn for tilsvarende objekter uten bevaringsstatus. I tillegg er det en positiv priseffekt på ikke-listeførte boliger i områder med mange listeførte bygg. Tilsvarende analyser er ikke tidligere publisert i Norge.

Mange undersøkelser viser at det er bred oppslutning om vern av kulturminner. Et stort flertall av befolkningen setter pris på at viktige bygninger og kulturmiljøer bevares. Likevel er det en utbredt oppfatning at det koster å eie et bevaringsverdig hus og at det kan være dyrt «å bli fredet». En omfattende undersøkelse av 175 000 eiendomstransaksjoner fra Oslo i perioden 2004–2013 viser tvert imot at bevaringsverdige bygninger har signifikant høyere pris enn sammenliknbare bygninger uten erkjent verneverdi. Ikke bare setter markedet pris på kulturminneverdiene. Dataene viser at eiendommer som er regulert til bevaring i en politisk vedtatt reguleringsplan oppnår enda høyere priser enn eiendommer som bare er oppført på Gul liste.

Denne undersøkelsen viser at uten korreksjon for andre faktorer, har listeførte eiendommer 17 prosent høyere kvadratmeterpris enn eiendommer uten bevaringsstatus. Deler av denne merverdien skyldes et systematisk sammenfall mellom kulturminneverdier og andre kvaliteter ved boligene og deres beliggenhet. Korrigert for dette er det totale utslaget av bevaringsstatus at eneboliger har en kvadratmeterpris som er 7,4 prosent høyere, leilighetene har 1,8 prosent høyere pris og de listeførte småhusene har 5,0 prosent høyere pris. I tillegg viser analysen at også andre boliger i områder med stor tetthet av kulturminner i gjennomsnitt har høyere pris enn boliger i strøk med lavere kulturminnetetthet.

2016
Norge
Artikkel
Antall publikasjoner i denne databasen: 22

Karin Ibenholt er ansvarlig for denne databasen. Send gjerne forslag til endringer eller bidrag til henne.