Film

Empirical generalizations on the impact of stars on the economic success of movies

Hofmann, J.,
Clement, M.,
Völckner, F.,
Hennig-Thurau, T.
International Journal of Research in Marketing
Available online 11 September 2016

Movie industry experts continuously debate whether the industry's enormous investments in stars pay off. Although a rich body of research has addressed the question of whether stars are critical to the success of movies, previous research does not provide a consistent picture of the impact of stars on the economic success of the respective product. To derive empirical generalizations, the authors (1) provide a meta-analysis of the relationship between star power and movie success based on 61 primary studies reporting 172 effects of star power on movie success and (2) analyze a comprehensive dataset from that industry with n = 1545 movies using two different types of star power measures (commercial and artistic success), while controlling for selection effects of stars. Based on these two studies, four empirical generalizations emerge. First, when ignoring selection effects of stars, the impact of star power on box office revenues is strongly upwards biased. Second, artistic star power is associated with significantly lower box office revenues than commercial star power. Third, on average, movies with a commercially successful star generate 12.46 million US$ additional box office revenues. In contrast, artistic star power does not result in a statistically significant revenue premium. Fourth, commercially (artistically) successful stars have a statistically significant “multiplier effect” of 1.127 (1.083) on other characteristics that influence a movie's box office revenues.

2016
Vitenskapelig artikkel
Film

Når film blir mer enn bare film

Opdal, Hildegunn,
Røed, Geir,
Hoff, Espen
Kunnskapsverket
04/2016
2016
Norge
Rapport
Film

Diversity and the film industry, An analysis of the 2014 UIS Survey on Feature Film Statistics

Albornoz, L.A.
UNESCO Institute for Statistics
Information paper no. 29
2016
Rapport
Film

Fra kontroll til næringsutvikling - en introduksjon til norsk filmpolitikk 1913-2103

Iversen, Gunnar
Nordisk kulturpolitisk tidsskrift
01/2103 (volum 16)

This article traces the development and changes in film politics in Norway from 1913 to 2013. With the Film Theatres Act of 1913, the government in Norway established a cultural law that has had wide-reaching consequences, and this law is still regulating important aspects of distribution and presentation of film in Norway. Initially film was only seen as a dangerous medium, and from 1920 an entertainment luxury that should be taxed, but after World War II the attitude of the government changed. Since 1950 all feature-length fiction films has received government support. The changes in attitude as well as in means of support of film from 1950 to today in Norway are discussed in this article.

2013
Norge
Vitenskapelig artikkel
Film

Easier Said Than Done - Kartlegging og evaluering av virkemidler for film- og musikknæringen i Trøndelag

Hauge, Atle,
Håmpland, Ola
Østlandsforskning
ØF-rapport 11/2014

Dette er en analyse av virkemiddelapparatet, og hvordan det fungerer opp mot musikk og filmbransjen i Nord- og Sør-Trøndelag. I rapporten har
vi brukt økonomiske nøkkeltall for å kunne vurdere utvikling i disse to bransjene.
Bildet denne rapporten tegner er ganske tydelig. Musikkbransjen i Trøndelag er relativ stor, men sliter med økonomien og ser ut til å være inne i en stagnasjonsperiode. Film på den annen side er mindre, men er inne i en positiv utvikling. Tilbakemeldingene vi har fått gjennom de kvalitative intervjuene er omtrent like klare. Virkemiddelapparatet for film er ryddig, oversiktlig og velfungerende. Fra musikkbransjen har vi hørt om et virkemiddelapparat som i større grad er fragmentert, vanskeligere å forholde seg til og i mindre grad er proaktivt opp mot bransjen.

2014
Norge
Rapport
Film

Utredning av pengestrømmene i verdikjeden for norske flimer og serier

Gaustad, T.,
Theie, M. G.,
Eidsvold-Tøien, I.,
Torp, Ø.,
Gran, A-B.,
Espelien, A.
Menon
Publikasjon 5/2018

På oppdrag for Kulturdepartementet har Menon Economics i samarbeid med Center for Creative Industries ved Handelshøyskolen BI (BI:CCI) og professor Ole-Andreas Rognstad ved UiO gjennomført en utredning av inntekts¬strømmene i verdikjedene for norske filmer og serier. Formålet med utredningen har vært å få kunnskap om pengestrømmene i verdikjeden for norske og utenlandske filmer og serier som tilbys i Norge, samt se hvordan overgangen fra analog til digital distribusjon har endret markedet og verdikjedene.

Nordmenn brukte til sammen 7,1 milliarder kroner på filmer og serier i 2016. Kino er den viktigste plattformen for visning av norske filmer og serier, men strømmetjenester er den raskets voksende og den nye «hovedplattformen» for visning av filmer og serier generelt. Totalt brukte nordmenn 2 milliarder på å se filmer og serier via strømmetjenester i 2016. For norske filmer er kinoinntektene fremdeles den viktige inntektskilden, mens fri-TV-kanalene er viktigst for serier. Publikum har vært vinnere i digitaliseringen av markedet. Sammenlignet med 2010 betalte vi langt mindre for filmene og seriene i forhold til mengden vi konsumerer.

2018
Norge
Rapport
Film

Experience Films - in real-life - a handbook on film tourism

Elmgaard, M.,
Christophersen, S. H.
Filmby Aarhus

What advantages, challenges and opportunities are contained within the scope of film tourism? How can the destinations, the tourist players and the local business sector cooperate with the film industry? How have others proven successful in their work with film tourism?

2015
Norden
Handbok
Opplevelser

Creativity and tourism: The State of the Art

Richards, G.
Annals of Tourism Research
Volume 38 (4), pages 1225-1253

The rapidly developing relationship between tourism and creativity, arguably heralds a ‘creative turn’ in tourism studies. Creativity has been employed to transform traditional cultural tourism, shifting from tangible heritage towards more intangible culture and greater involvement with the everyday life of the destination. The emergence of ‘creative tourism’ reflects the growing integration between tourism and different placemaking strategies, including promotion of the creative industries, creative cities and the ‘creative class’. Creative tourism is also arguably an escape route from the serial reproduction of mass cultural tourism, offering more flexible and authentic experiences which can be co-created between host and tourist. However the gathering critique also highlights the potential dangers of creative hype and commodification of everyday life.

2011
Vitenskapelig artikkel
Opplevelser

Kultur- og opplevelsesnæringene i Trøndelag: Kartlegging og eksempelstudie

Aasetre, J.,
Carlsson, E.,
Nilsen, B. T.,
Ryan, A. W.,
Sletterød, N. A.,
Wollan, G.
Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling (ToFU)
TFoU-notat 2009:14

Prosjektet ”kartlegging av kultur- og opplevelsesnæringene i Trøndelag” har vært et samarbeidsprosjekt mellom Trøndelag FoU, HINT og NTNU, finansiert av VRI Trøndelag og gjennomført i perioden august 2008 – mai 2009. Vi har valgt en tredelt inngang:

For det første presenteres en statistisk analyse av næringssammensetningen i Trøndelag basert på SSB-tall (etter NACE-koder; standard for næringsgruppering). Sortert etter NACE-koder inkluderes følgende bransjer: 1. Annonse/reklame: 2. Arkitektur: 3. Bibliotek/museer: 4. Bøker/aviser/blader: 5. Film, video, foto: 6. Kunsthåndverk: 7. Musikk: 8. TV/radio: 9. Utøvende kunst/ Kunstnerisk virksomhet: 10. Sport og idrett: 11. Annen fritidsvirksomhet: 12. Frivillige organisasjoner: 13. Kunst- og kulturundervisning: 14. Fritidsaktiviteter for barn- og unge: 15. Reiseliv/turisme: 16. Restauranter/”uteliv”: 17. ”Mote/design”:18. Øvrige relevante koder. De respektive NACE-kodene som er innplassert under de nevnte ”bransjene” har blitt vektet etter gitte kriterier (jf. kapittel 2).

Vi er innforstått med at det er vanskelig å sortere, definere og diskutere/vurdere/måle omfanget av slike næringer kun ved hjelp av statistiske standarder.

Av den grunn presenterer vi for det andre resultatene fra en nettbasert spørreskjemaundersøkelse der kommunene i Trøndelag inngikk. Formålet med denne undersøkelsen var å fremskaffe informasjon fra folk rundt om i distriktene om situasjonen eller status for næringene, for eksempel mht sektorer, aktører og prioriteringer (jf. kapittel 3).

For det tredje presenteres det noen dypdykk via tre spesifikke case, nærmere bestemt; a) om opplevelsesnæringene på Hitra/Frøya, en kartlegging gjennomført av stipendiat Berit Therese Nilsen, NTNU (jf. kapittel 4),

b) om kultur og opplevelsesnæringer med blikket rettet mot festivaler, turisme og sted. I dette kapitlet står begrepet ”performing places” sentralt. Dette dreier seg noe enkelt sagt om stedsbruk. Dette innebærer ikke at man bruker et byrom eller bygninger fordi man har noe helt bestemt å utrette, men at man bruker stedet som helhet; det vil både dreie seg om steders (rituelle) iscenesettelse som turistiske steder; og de besøkendes nærvær og sosiale praksis på slike steder. Dette arbeidet er gjort av førsteamanuensis Gjermund Wollan (HINT), og han bruker turisme/festivaler som inngang (jf. kapittel 5),

c) om festivaler/arrangement og frivillighet i Trøndelag. Seniorforsker/forskningssjef Niels Arvid Sletterød (Trøndelag FoU ) presenterer og diskuterer omfanget av og empiriske kjennetegn på - festivaler/arrangement i Trøndelag og frivillighetsfenomenets betydning (jf. kapittel 6).

Notatet fremstår derfor, på mange måter, som en tekstsamling der ulike perspektiver og posisjoner blir presentert. Et sentralt anliggende har nettopp vært å belyse kompleksiteten og fasettene ved næringene som kan innplasseres under ”kultur- og opplevelsesnæringsparaplyen”.

Avslutningsvis (kapittel 7) presenteres noen oppsummerende betraktninger og forslag til prioriteringer for det videre arbeidet på feltet.

2009
Norge
Rapport
Opplevelser

Experiencescapes. Tourism, Culture and Economy

O'Dell, T.,
Billing, P.
Copenhagen Business School Press, Copenhagen

Experiences have become the hottest commodities the market has to offer. No matter where we turn, we are constantly inundated by advertisements promoting products that promise to provide us with some ephemeral experience that is newer, better, more thrilling, more genuine, more flexible, or more fun than anything we have previously encountered. In turn, consumers themselves are increasingly willing to go to great lengths, invest large sums of money, and take great risks to avoid "the beaten track" and "experience something new." Working with an interdisciplinary approach, this book critically analyzes the significance this market for experiences (and interest in them) is having as a generative motor of cultural and socioeconomic change in modernsociety. The book's contributors are active scholars working in the Department of Service Management at Lund University, the Copenhagen Business School, and the Center for Regional and Tourism Research. They come from the disciplines of anthropology/ethnology, business administration, and cultural geography.

2005
Denmark
bok
Antall publikasjoner i denne databasen: 19

Karin Ibenholt er ansvarlig for denne databasen. Send gjerne forslag til endringer eller bidrag til henne.