Scenekunst

Økonomien i musikkdramatisk scenekunst

Theie, M. G.,
Løge, T. H.
Menon
Publikasjon 15/2018

Menon har gjennomført en analyse av økonomien i det musikkdramatiske scenekunstfeltet. Musikkdramatisk scenekunst skiller seg fra tradisjonelt teater og annen scenekunst ved at musikken er drivende for handlingen i stykket.

Analysen viser at musikkdramatisk scenekunst er en viktig bidragsyter til scenekunstfeltet. En tredjedel av de samlede billettinntektene til scenekunstfeltet kommer fra musikkdramatiske oppsetninger. Samtidig ser vi at musikkdramatiske oppsettinger er svært populære og at disse i gjennomsnitt genererer mer billettsalg enn andre oppsetninger. Samlet omsatte musikkdramatisk scenekunst for 1,4 milliarder kroner i 2016 – av dette utjorde billettinntektene om lag 340 millioner kroner.

2018
Norge
Rapport
Scenekunst

Utvikling av inspisient- og produsentkompetanse i Trøndelag

Rønningen, Lene Helland,
Krysinska, Mari Moe

Undersøkelse om produsentbehovet innen scenekunst i Trøndelag, og evaluering av produsentkurs i regi av Propellen Teater

Propellen Teater i Trondheim valgte våren 2016 å sette i gang et tiltak for å kartlegge markedet for kulturadministrasjon (produsent-/inspisient) med hovedfokus på scenekunstfeltet. Motivasjonen for kartleggingen, samt utviklingen av et kompetansehevende tiltak i form av kursing av nye, næringsdrivende innen kulturnæringsfeltet i Trøndelag, lå i et opplevd behov for flere produsenter og inspisienter i Trøndelag. 
På den ene siden hadde vi stadige forespørsler fra kulturfeltet i omegn som tok kontakt med oss for å høre om vi visste om noen som var ledige for oppdrag som produsenter-/inspisienter. Henvendelsene kommer fra både det frie feltet, festivaler og i noe grad også institusjonene i regionen.  Daglig leder og resten av styret i Propellen Teater har egne foretak som driver med scenekunstproduksjon, og har også flere prosjekter under utvikling der det er behov for noen med kompetanse på dette feltet.
I tillegg til det egne behovet, ønsket vi å kartlegge om dette var en ny utfordring, eller om behovet hadde eksistert over lengre tid, i form av en markedsundersøkelse. 
Vår undersøkelse er i hovedsak basert på et innsamlet materiale om behovet for ulike næringskompetanser i kunstnæringene – og utdanningene i Trøndelag. Materialet og analysen av dette ble utført av Lene Helland Rønningen (Fabularium Produksjoner/ Propellen teater), og professor Svein Gladsø (NTNU i forbindelse med et utredningsprosjekt om kunstutdanningene i Trøndelag.1 
Vi  vil i denne undersøkelsen dessuten presentere en evaluering av produsentkurset som ble holdt i regi av Propellen Teater våren 2016

2016
Norge
Rapport
Film

Utredning av pengestrømmene i verdikjeden for norske flimer og serier

Gaustad, T.,
Theie, M. G.,
Eidsvold-Tøien, I.,
Torp, Ø.,
Gran, A-B.,
Espelien, A.
Menon
Publikasjon 5/2018

På oppdrag for Kulturdepartementet har Menon Economics i samarbeid med Center for Creative Industries ved Handelshøyskolen BI (BI:CCI) og professor Ole-Andreas Rognstad ved UiO gjennomført en utredning av inntekts¬strømmene i verdikjedene for norske filmer og serier. Formålet med utredningen har vært å få kunnskap om pengestrømmene i verdikjeden for norske og utenlandske filmer og serier som tilbys i Norge, samt se hvordan overgangen fra analog til digital distribusjon har endret markedet og verdikjedene.

Nordmenn brukte til sammen 7,1 milliarder kroner på filmer og serier i 2016. Kino er den viktigste plattformen for visning av norske filmer og serier, men strømmetjenester er den raskets voksende og den nye «hovedplattformen» for visning av filmer og serier generelt. Totalt brukte nordmenn 2 milliarder på å se filmer og serier via strømmetjenester i 2016. For norske filmer er kinoinntektene fremdeles den viktige inntektskilden, mens fri-TV-kanalene er viktigst for serier. Publikum har vært vinnere i digitaliseringen av markedet. Sammenlignet med 2010 betalte vi langt mindre for filmene og seriene i forhold til mengden vi konsumerer.

2018
Norge
Rapport
Scenekunst

Theatres as risk societies: Performing artists balancing between artistic and economic risk

Kleppe, Bård
Poetics
Volume 64, October 2017, Pages 53-62

This paper examines how performing artists balance between economic and artistic risk-taking within the performing arts sector. The paper is based on a comparative study, including qualitative interviews with performing artists working in three different theatres in three different countries: England, Norway and the Netherlands. The paper discuss how different ways of organizing theatres and different theatre policy represent different systems of economic risk managing, and further how they facilitate artistic risk taking. The author identifies three different approaches to risk management in these three countries: a collectivization of risk, an institutionalization of risk and an individualization of risk. Theoretically, the paper makes use of, and criticizes the work sociology developed by Ulrich Becks and Richard Sennet, as well as welfare theory, including Esping-Andersen.

2017
Europa
Artikkel
Scenekunst

The Willingness-to-Pay for the Royal Theatre in Copenhagen as a Public Good

Hansen, B.T.
Journal of cultural economics
21 (1), p 1-28

In this paper some of the results of a Contingent Valuation (CV)-Study of the Royal Theatre in Copenhagen, Denmark, are presented. The estimated aggregated willingness-to-pay (WTP) for the Royal Theatre through taxes shows that the Danish population wants to pay at least as much as the theatre receives in public subsidies. The visitors comprise only about 7 per cent of the total population, but the non-users' WTP is quite substantial which is the interesting point. It means that the non-users are willing to pay an option price and that the Royal Theatre has non-use value.

1997
Danmark
Vitenskapelig artikkel
Scenekunst

Operasjon Operanasjon. Evaluering av region- og distriktsopera/musikkteater

Berge, O.K.,
Dahl Haugsevje, Å.,
Torvik Heian, M.,
Hylland, O.M.
381

Da Stortinget 15. juni 1999 vedtok at det skulle oppføres et operahus i Bjørvika, var dette en virkeliggjøring av en 100 år gammel drøm. Sjelden har en kulturpolitisk sak vekket så stor interesse i norsk offentlig samfunnsdebatt. Å bygge et nytt operahus forutsatte en stor statlig investering, og operadebatten dreide seg om prioritering og fordeling innad på kulturfeltet, mellom samfunnssektorer og ikke minst mellom Oslo og resten av landet. Stortinget besluttet denne dagen også å styrke operavirksomheten i landet for øvrig. I dag får 10 operainstitusjoner utenfor Oslo statlig støtte gjennom satsingen på region- og distriktsopera, og det produseres opera i alle landsdeler.  Denne rapporten presenterer resultatene fra evalueringen av den helhetlige kulturpolitiske satsingen på region- og distriktsopera og musikkteater. 

2016
Norge
Rapport
Film

Når film blir mer enn bare film

Opdal, Hildegunn,
Røed, Geir,
Hoff, Espen
Kunnskapsverket
04/2016
2016
Norge
Rapport
Opplevelser

Kultur- og opplevelsesnæringene i Trøndelag: Kartlegging og eksempelstudie

Aasetre, J.,
Carlsson, E.,
Nilsen, B. T.,
Ryan, A. W.,
Sletterød, N. A.,
Wollan, G.
Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling (ToFU)
TFoU-notat 2009:14

Prosjektet ”kartlegging av kultur- og opplevelsesnæringene i Trøndelag” har vært et samarbeidsprosjekt mellom Trøndelag FoU, HINT og NTNU, finansiert av VRI Trøndelag og gjennomført i perioden august 2008 – mai 2009. Vi har valgt en tredelt inngang:

For det første presenteres en statistisk analyse av næringssammensetningen i Trøndelag basert på SSB-tall (etter NACE-koder; standard for næringsgruppering). Sortert etter NACE-koder inkluderes følgende bransjer: 1. Annonse/reklame: 2. Arkitektur: 3. Bibliotek/museer: 4. Bøker/aviser/blader: 5. Film, video, foto: 6. Kunsthåndverk: 7. Musikk: 8. TV/radio: 9. Utøvende kunst/ Kunstnerisk virksomhet: 10. Sport og idrett: 11. Annen fritidsvirksomhet: 12. Frivillige organisasjoner: 13. Kunst- og kulturundervisning: 14. Fritidsaktiviteter for barn- og unge: 15. Reiseliv/turisme: 16. Restauranter/”uteliv”: 17. ”Mote/design”:18. Øvrige relevante koder. De respektive NACE-kodene som er innplassert under de nevnte ”bransjene” har blitt vektet etter gitte kriterier (jf. kapittel 2).

Vi er innforstått med at det er vanskelig å sortere, definere og diskutere/vurdere/måle omfanget av slike næringer kun ved hjelp av statistiske standarder.

Av den grunn presenterer vi for det andre resultatene fra en nettbasert spørreskjemaundersøkelse der kommunene i Trøndelag inngikk. Formålet med denne undersøkelsen var å fremskaffe informasjon fra folk rundt om i distriktene om situasjonen eller status for næringene, for eksempel mht sektorer, aktører og prioriteringer (jf. kapittel 3).

For det tredje presenteres det noen dypdykk via tre spesifikke case, nærmere bestemt; a) om opplevelsesnæringene på Hitra/Frøya, en kartlegging gjennomført av stipendiat Berit Therese Nilsen, NTNU (jf. kapittel 4),

b) om kultur og opplevelsesnæringer med blikket rettet mot festivaler, turisme og sted. I dette kapitlet står begrepet ”performing places” sentralt. Dette dreier seg noe enkelt sagt om stedsbruk. Dette innebærer ikke at man bruker et byrom eller bygninger fordi man har noe helt bestemt å utrette, men at man bruker stedet som helhet; det vil både dreie seg om steders (rituelle) iscenesettelse som turistiske steder; og de besøkendes nærvær og sosiale praksis på slike steder. Dette arbeidet er gjort av førsteamanuensis Gjermund Wollan (HINT), og han bruker turisme/festivaler som inngang (jf. kapittel 5),

c) om festivaler/arrangement og frivillighet i Trøndelag. Seniorforsker/forskningssjef Niels Arvid Sletterød (Trøndelag FoU ) presenterer og diskuterer omfanget av og empiriske kjennetegn på - festivaler/arrangement i Trøndelag og frivillighetsfenomenets betydning (jf. kapittel 6).

Notatet fremstår derfor, på mange måter, som en tekstsamling der ulike perspektiver og posisjoner blir presentert. Et sentralt anliggende har nettopp vært å belyse kompleksiteten og fasettene ved næringene som kan innplasseres under ”kultur- og opplevelsesnæringsparaplyen”.

Avslutningsvis (kapittel 7) presenteres noen oppsummerende betraktninger og forslag til prioriteringer for det videre arbeidet på feltet.

2009
Norge
Rapport
Opplevelser

Heritage tourism

Bonet, L.
Chapter 19, ISBN: 978 0 85793 099 6

Cultural and heritage tourism began to expand as a mass phenomenon in the 1970s and ’80s with a considerable economic and social impact. It was a consequence of the self-development of the tourism industry and its need for diversification (Bull, 1991). During the previous decades and stimulated by a long period of unbroken economic growth in most developed countries, tourism enjoyed a great expansion (Timothy, 2011). This was largely based on standardized products, mainly offered by tour operators through the travel agencies system. The result was an increase in the number of destinations and resorts. Over the years, many of them have followed a life-cycle profile, from involvement and consolidation, to stagnation and, in some cases, even decline (Butler, 1980). So, the need to adapt the current offer to a more exigent demand, fuelled by a rising competition with new destinations, developed the specializations of many tourism areas and the search for added-value products. The resulting scene is characterized by being much more dynamic and competitive, in which a multitude of specialized offers proliferate at lower costs. Tourism products can be segmented by travel motivation (business, holiday, health, academic or religion, among many other driving forces), by user groups (families, senior citizens, professional people or students), by destination (cities, coast areas, countryside regions or countries), by time (holiday seasons, weekends, special events or business periods), and by the level of maturity of the destination (more or less emergent, with larger or weaker touristic supply, level of social reputation).

2013
Bokkapittel
Film

Fra kontroll til næringsutvikling - en introduksjon til norsk filmpolitikk 1913-2103

Iversen, Gunnar
Nordisk kulturpolitisk tidsskrift
01/2103 (volum 16)

This article traces the development and changes in film politics in Norway from 1913 to 2013. With the Film Theatres Act of 1913, the government in Norway established a cultural law that has had wide-reaching consequences, and this law is still regulating important aspects of distribution and presentation of film in Norway. Initially film was only seen as a dangerous medium, and from 1920 an entertainment luxury that should be taxed, but after World War II the attitude of the government changed. Since 1950 all feature-length fiction films has received government support. The changes in attitude as well as in means of support of film from 1950 to today in Norway are discussed in this article.

2013
Norge
Vitenskapelig artikkel
Antall publikasjoner i denne databasen: 22

Karin Ibenholt er ansvarlig for denne databasen. Send gjerne forslag til endringer eller bidrag til henne.