Bokbransjen

Virkemidler for næringsutvikling i bokbransjen

Ibenholt, K.
Kunnskapsverket
08/2017

Formålet med denne rapporten er å utrede og kartlegge i hvilken grad det nasjonale virkemiddelapparatet rettet mot bokbransjen har virkemidler som svarer til virksomhetenes, i dette tilfelle forlagenes, behov knyttet til gjennomføring og finansiering av utvikling og kompetanseheving mv.

Vår undersøkelse av virkemidlene for næringsutvikling i norsk bokbransje viser at det er fire områder som peker seg ut for å bedre mulighetene for næringsutvikling i denne bransjen:
- Gjennomgang av konkurranseforholdene i bransjen, for å sikre mest mulig lik konkurranse mellom forlagene

- Økt forutsigbarhet i de kulturpolitiske støtteordningene, med en mulighet for å anke beslutninger

- Skattefratrekksordning for nystartede bedrifter for å redusere risiko

- Økt mulighet for støtte til innovasjon og digitalisering i hele verdikjeden

For bokbransjen, som for annen kulturell virksomhet, er det et dilemma at mye av den innovative virksomheten oppfattes som en del av ordinær drift, som det ikke er mulig å gi næringspolitisk motivert støtte til, og at det derfor i praksis blir de kulturpolitiske virkemidlene som brukes for å drive innovasjon. Dette kan være hensiktsmessig for utviklingen av innovativt innhold, men vil neppe være tilstrekkelig for å møte utfordringene knyttet til andre typer av innovasjon som handler om hvordan man produserer og selger det innovative innholdet, og hvordan denne virksomheten blir organisert.

2017
Norge
Rapport
Bokbransjen

Utredning om litteratur- og språkpolitiske virkemidler

Oslo Economics
Oslo Economics, Oslo

Ses de litteratur- og språkpolitiske målene samlet tyder tall fra bransjen på at måloppnåelsen stort sett er styrket fra 2005 til i dag, og vi at vi oppnår litteraturpolitiske mål bedre her til lands enn i Sverige og Danmark. Det er imidlertid vanskelig å fastslå sammenhengen mellom måloppnåelsen og de statlige virkemidlene på litteraturområdet.

Særtrekk ved bokbransjen gjør at fastpris satt av hvert forlag i mange tilfeller forbedrer effektiviteten i bransjen (det vertikale aspektet av fastprisordningen er positivt). Det kan imidlertid være konkurransemessig uheldig at forlagene samarbeider om at prisene skal fastsettes på en bestemt måte (det horisontale aspektet ved fastprisordningen er negativt).

De mest aktuelle endringene i virkemiddelapparatet er grep i fastprisordningen og tiltak som styrker norsk faglitterær produksjon. Vi har redegjort for juridiske og økonomiske effekter av mulige endringer i fastprisordningen.

2012
Norge
Offentlig utredning
Film

Utredning av pengestrømmene i verdikjeden for norske flimer og serier

Gaustad, T.,
Theie, M. G.,
Eidsvold-Tøien, I.,
Torp, Ø.,
Gran, A-B.,
Espelien, A.
Menon
Publikasjon 5/2018

På oppdrag for Kulturdepartementet har Menon Economics i samarbeid med Center for Creative Industries ved Handelshøyskolen BI (BI:CCI) og professor Ole-Andreas Rognstad ved UiO gjennomført en utredning av inntekts¬strømmene i verdikjedene for norske filmer og serier. Formålet med utredningen har vært å få kunnskap om pengestrømmene i verdikjeden for norske og utenlandske filmer og serier som tilbys i Norge, samt se hvordan overgangen fra analog til digital distribusjon har endret markedet og verdikjedene.

Nordmenn brukte til sammen 7,1 milliarder kroner på filmer og serier i 2016. Kino er den viktigste plattformen for visning av norske filmer og serier, men strømmetjenester er den raskets voksende og den nye «hovedplattformen» for visning av filmer og serier generelt. Totalt brukte nordmenn 2 milliarder på å se filmer og serier via strømmetjenester i 2016. For norske filmer er kinoinntektene fremdeles den viktige inntektskilden, mens fri-TV-kanalene er viktigst for serier. Publikum har vært vinnere i digitaliseringen av markedet. Sammenlignet med 2010 betalte vi langt mindre for filmene og seriene i forhold til mengden vi konsumerer.

2018
Norge
Rapport
Bokbransjen

Utredning av forholdet mellom reguleringen av bokbransjen og EØS- konkurranseretten

Gjendemsjø, R.
Regjeringen

Utredningens tema er dagens bokavtale og forskrift om fastpris på bøker, med sikte på å identifisere eventuelle EØS-rettslige problemer med å videreføre norsk litteratur- og språkpolitikk med bokbransjeavtale i en eller annen form som sentralt virkemiddel 

2014
Norge
Offentlig utredning
Spill

Redefining the value chain of the video games industry 2017

González-Piñero, Manel
Kunnskapsverket
Rapport 01-2017

 As the game industry continues to grow and expand its target market to nearly every person with access to an Internet connection, the capabilities needed to gain a competitive advantage are changing too. This paper seeks to identify and reflect on the factors critical to success in the industry of video games and new factors that may arise and contribute to the future success of this dynamic and constantly changing industry. Starting from the analysis of the structure and dynamics of the value chain in the video games industry, this work will discuss the most important changes that have taken place caused by the emergence of the Internet, in an attempt to redefine and understand the new rules and opportunities for companies and players. These last have empowered their role and companies may now understand better the needs and demands of their current and potential players. Business models of video games are constantly evolving to fully adapt to the needs and preferences of users in areas such as platforms (via the Web browser, mobile applications, etc.), forms of payment (pay per download, subscription, payment for access, game extensions, etc.), or gaming devices (game consoles, computers, smartphones, tablets, etc.). Finally, some aspects of the Norwegian ecosystem are analyzed

2017
Rapport
Bokbransjen

Re-eventing the Book

Banou, Christina
Chandos Publishing, Elsevier

Re-Inventing the Book: Challenges from the Past for the Publishing Industry chronicles the significant changes that have taken place in the publishing industry in the past few decades and how they have altered the publishing value chain and the structure of the industry itself. 

The book examines and discusses how most publishing values, aims, and strategies have been common since the Renaissance. It aims to provide a methodological framework, not only for the understanding, explanation, and interpretation of the current situation, but also for the development of new strategies.

The book features an overview of the publishing industry as it appears today, showing innovative methods and trends, highlighting new opportunities created by information technologies, and identifying challenges. Values discussed include globalization, convergence, access to information, disintermediation, discoverability, innovation, reader engagement, co-creation, and aesthetics in publishing. 

  • Describes common values and features in the publishing industry since the Renaissance/invention of printing 
  • Proposes a methodological framework that helps users understand current publishing issues and trends
  • Focuses on reader engagement and participation
  • Proposes and discusses the publishing chain, not only as a value chain, but also as an information chain
  • Considers the aesthetics of publishing, not only for the printed book, but also for digital material
2017
bok
Film

Når film blir mer enn bare film

Opdal, Hildegunn,
Røed, Geir,
Hoff, Espen
Kunnskapsverket
04/2016
2016
Norge
Rapport
Spill

Mellom næring og kultur: en studie av norsk spillpolitikk

Jørgensen, Kristine
Norsk medietidsskrift
årg. 20, nr 1, 5-28

As a new cultural industry, digital game development is located between the sectors of culture and trade. While Norwegian game development is defined today as a matter for the Ministry of Culture, the industry is asking for a more holistic policy that includes trade policies. This article discusses Norwegian game policies with point of departure in research interviews with four Norwegian game developers and argues that trade policies are already included in the existing cultural policy.

2013
Norge
Bokbransjen

Litteratur i digitale omgivelser

Prytz, Ø.
Kulturrådet
ISBN: 978-82-7081-158-8

En studie av hva som skjer med litteraturen når omgivelsene digitaliseres.

Hvordan setter digitaliseringen av kulturen spor etter seg i litteraturen? Hvordan preges forfatternes skrivearbeid, lesernes erfaringer og de litterære formene og tematikkene av de digitale tekologiene? Litteratur i digitale omgivelser er både en introduksjon til feltet og en bredt anlagt kartlegging av de mest sentrale utviklingstrekkene i det litterære landskapet i samtiden.

Perspektivet ligger på forfatter, tekst og leser, men også bransjerelaterte spørsmål blir kommentert. Studien ser på e-boken og de nye leseteknologiene, og den retter blikket mot utviklingen innenfor de sosiale mediene. Den rommer intervjuer med flere sentrale forfattere, og den skisserer et teoretisk bakteppe for en mer prinsipiell refleksjon rundt digitaliseringen av litteraturen. Endelig rommer studien en rekke referanser til relevante kunnskapskilder, og slik legger den et godt grunnlag for videre forskning og diskusjon.

2013
Norge
Rapport
Opplevelser

Kultur- og opplevelsesnæringene i Trøndelag: Kartlegging og eksempelstudie

Aasetre, J.,
Carlsson, E.,
Nilsen, B. T.,
Ryan, A. W.,
Sletterød, N. A.,
Wollan, G.
Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling (ToFU)
TFoU-notat 2009:14

Prosjektet ”kartlegging av kultur- og opplevelsesnæringene i Trøndelag” har vært et samarbeidsprosjekt mellom Trøndelag FoU, HINT og NTNU, finansiert av VRI Trøndelag og gjennomført i perioden august 2008 – mai 2009. Vi har valgt en tredelt inngang:

For det første presenteres en statistisk analyse av næringssammensetningen i Trøndelag basert på SSB-tall (etter NACE-koder; standard for næringsgruppering). Sortert etter NACE-koder inkluderes følgende bransjer: 1. Annonse/reklame: 2. Arkitektur: 3. Bibliotek/museer: 4. Bøker/aviser/blader: 5. Film, video, foto: 6. Kunsthåndverk: 7. Musikk: 8. TV/radio: 9. Utøvende kunst/ Kunstnerisk virksomhet: 10. Sport og idrett: 11. Annen fritidsvirksomhet: 12. Frivillige organisasjoner: 13. Kunst- og kulturundervisning: 14. Fritidsaktiviteter for barn- og unge: 15. Reiseliv/turisme: 16. Restauranter/”uteliv”: 17. ”Mote/design”:18. Øvrige relevante koder. De respektive NACE-kodene som er innplassert under de nevnte ”bransjene” har blitt vektet etter gitte kriterier (jf. kapittel 2).

Vi er innforstått med at det er vanskelig å sortere, definere og diskutere/vurdere/måle omfanget av slike næringer kun ved hjelp av statistiske standarder.

Av den grunn presenterer vi for det andre resultatene fra en nettbasert spørreskjemaundersøkelse der kommunene i Trøndelag inngikk. Formålet med denne undersøkelsen var å fremskaffe informasjon fra folk rundt om i distriktene om situasjonen eller status for næringene, for eksempel mht sektorer, aktører og prioriteringer (jf. kapittel 3).

For det tredje presenteres det noen dypdykk via tre spesifikke case, nærmere bestemt; a) om opplevelsesnæringene på Hitra/Frøya, en kartlegging gjennomført av stipendiat Berit Therese Nilsen, NTNU (jf. kapittel 4),

b) om kultur og opplevelsesnæringer med blikket rettet mot festivaler, turisme og sted. I dette kapitlet står begrepet ”performing places” sentralt. Dette dreier seg noe enkelt sagt om stedsbruk. Dette innebærer ikke at man bruker et byrom eller bygninger fordi man har noe helt bestemt å utrette, men at man bruker stedet som helhet; det vil både dreie seg om steders (rituelle) iscenesettelse som turistiske steder; og de besøkendes nærvær og sosiale praksis på slike steder. Dette arbeidet er gjort av førsteamanuensis Gjermund Wollan (HINT), og han bruker turisme/festivaler som inngang (jf. kapittel 5),

c) om festivaler/arrangement og frivillighet i Trøndelag. Seniorforsker/forskningssjef Niels Arvid Sletterød (Trøndelag FoU ) presenterer og diskuterer omfanget av og empiriske kjennetegn på - festivaler/arrangement i Trøndelag og frivillighetsfenomenets betydning (jf. kapittel 6).

Notatet fremstår derfor, på mange måter, som en tekstsamling der ulike perspektiver og posisjoner blir presentert. Et sentralt anliggende har nettopp vært å belyse kompleksiteten og fasettene ved næringene som kan innplasseres under ”kultur- og opplevelsesnæringsparaplyen”.

Avslutningsvis (kapittel 7) presenteres noen oppsummerende betraktninger og forslag til prioriteringer for det videre arbeidet på feltet.

2009
Norge
Rapport
Antall publikasjoner i denne databasen: 32

Karin Ibenholt er ansvarlig for denne databasen. Send gjerne forslag til endringer eller bidrag til henne.