Opplevelser
2015
Norge
Bokkapittel
Opplevelser

33 tekster om opplevelsesforskning

Stene, M. (red.)
2011:21

En samling av allmennrettede formidlingstekster skrevet i forbindelse med instituttprogram "Opplevelseskvalitet, nettverksproduksjon av opplevelse, opplevelsesverdi, «performing places»"

2011
Rapport
Opplevelser

Ansats til en begivenhetsfilosofisk utlegging av opplevelsens fenomenologi og ontologi

Sletterød, N. A.
Tapir Akademiske Forlag, Trondheim
(s. 175-210)
2012
Norge
Bokkapittel
Opplevelser

Creativity and tourism: The State of the Art

Richards, G.
Annals of Tourism Research
Volume 38 (4), pages 1225-1253

The rapidly developing relationship between tourism and creativity, arguably heralds a ‘creative turn’ in tourism studies. Creativity has been employed to transform traditional cultural tourism, shifting from tangible heritage towards more intangible culture and greater involvement with the everyday life of the destination. The emergence of ‘creative tourism’ reflects the growing integration between tourism and different placemaking strategies, including promotion of the creative industries, creative cities and the ‘creative class’. Creative tourism is also arguably an escape route from the serial reproduction of mass cultural tourism, offering more flexible and authentic experiences which can be co-created between host and tourist. However the gathering critique also highlights the potential dangers of creative hype and commodification of everyday life.

2011
Vitenskapelig artikkel
Arkitektur

Den tette byens verdi. En litteratur- og metodestudie av den samfunnsøkonomiske verdien av byfortetting

Magnussen, K.,
Gierløff, C. W.,
Seeberg, A. R.,
Navrud, S.
Menon
Publikasjon 44/2017

Det pågår betydelig fortetting i mange norske byer og kommuner, ofte uten en helhetlig planlegging. Muligheter til gode løsninger kan dermed oversees, og verdier kan forsvinne. Det er også sannsynlig at fortetting ikke bare bringer med seg positive virkninger. Det er sannsynlig at i noen områder kan de positive virkningene være avtakende eller ikke-eksisterende, enten som følge av at det blir et for stort press på bygodene (infrastruktur, service, tjenester, uteliv, variert kulturtilbud, flere restauranter, spesialisert handel osv.) som følge av trengsel, eller at fortettingen er gjort uten helhetlig planlegging. Byfortetting kan innebære kortsiktige kostnader for samfunnet, for eksempel i form av høye tomtekostnader, og disse kostnadene er ofte lett synlige og enkle å beregne. Det er dermed viktig at også nytten av tiltak blir synliggjort i økonomiske termer. Det kan bidra til bedre forståelse for, og gi økte insentiver til å gjennomføre byfortetting. God byfortetting kan defineres av at den har en verdi for nåværende og kommende generasjoner. Mange er enige i at byfortetting har verdi og betydning for samfunnet, men den totale samfunnsnytten kan være vanskelig å måle. Økt kunnskap om verdien av byfortetting kan derfor føre til at det blir enklere å fatte gode og riktige beslutninger hvor man tidligere har undervurdert samfunnsnytten.
For å forbedre dette kunnskapsgrunnlaget har formålet med dette prosjektet vært å:
- Gjennomføre en forskningsbasert litteraturstudie over hva som finnes av verdsettingsstudier av byfortetting og elementer av byfortetting og byliv
- Oppsummere resultater om hvilke goder som er verdsatt, og hvilke verdier som er funnet for disse godene og tjenestene, og vurdere om disse kan overføres til andre sammenhenger (ved hjelp av verdioverføringsmetoder) 
- Vurdere og gi en anbefaling om hvilke metoder som synes best egnet for verdsetting av denne typen goder.

2017
Norge
Opplevelser
2012
Norge
Bokkapittel
Opplevelser

Et helhetlig og koordinert reiselivstilbud

Flagstad, A.,
Ingul, B. K.,
Ravndal, M.,
Uglebakken, H.

Denne rapporten kartlegger hindringer for et mer helhetlig og koordinert tilbud i norsk reise- livsnæring. Videre skisseres det forslag til tiltak som arbeidsgruppen mener kan bidra til å løse utfordringene. Avslutningsvis presenteres utvalgte eksempler/case som har som formål å synliggjøre hva utfordringene består i og hva som kan gjøres for å løse dem.

For å kartlegge utfordringene har arbeidsgruppen tatt utgangspunkt i at det skal bli enklere for potensielle besøkende å velge Norge som reisemål, ta seg frem som turist i Norge og ha verdifulle opplevelser underveis når det gjelder overnatting, bespisning, transport og kultur- og opplevelsesaktiviteter. Målet for arbeidsgruppens arbeid er å bidra til en mer verdiska- pende norsk reiselivsnæring. 

2009
Norge
Rapport
Opplevelser

Evaluering av NCE Tourism

Kildal Iversen, E.,
Jakobsen, E.W.,
Wifstad, K.
19/2016

På oppdrag fra Innovasjon Norge har Menon evaluert to NCE-prosjekt og fire Arena-prosjekt. NCE Tourism har gjennom andre kontraktsperiode utviklet seg fra å være en forskningstung klynge til å bli langt mer bedriftsrettet. NCE Tourism har spisset strategien, knyttet seg nærmere bedriftene og tonet ned forskning som ikke er etterspurt av partnerbedriftene. Markedsrettet, tematisk produktutvikling på tvers av geografi er nå kjernen i klyngen. Andre kontraktsperiode var preget av utskiftninger av personell, men fra og med den nye prosjektledelsen kom på plass i 2014/2015 har det blitt jobbet systematisk for å få framdrift og resultater i prosjektene.

NCE Tourism er et ambisiøst prosjekt. Å skulle engasjere og involvere aktører i ulike typer virksomheter over fire fylker, seks opplevelsestema og tre tverrgående tema er utfordrende. Å skape resultater over et så stort virksomhetsområde krever sterk innsats fra personene som er involvert i prosjektet. At NCE Tourism dermed opplevde for svak framdrift i årene med utskiftning av personell er ikke overraskende. Selv med fullt bemannet stab krever klyngens brede nedslagsfelt mye av prosjektorganisasjonen. Vi mener at NCE Tourism bør prioritere tydeligere de aktivitetene som har størst potensial for å skape synergier på tvers av fylker og bedrifter.

2016
Norge
Rapport
Opplevelser

Experiencescapes. Tourism, Culture and Economy

O'Dell, T.,
Billing, P.
Copenhagen Business School Press, Copenhagen

Experiences have become the hottest commodities the market has to offer. No matter where we turn, we are constantly inundated by advertisements promoting products that promise to provide us with some ephemeral experience that is newer, better, more thrilling, more genuine, more flexible, or more fun than anything we have previously encountered. In turn, consumers themselves are increasingly willing to go to great lengths, invest large sums of money, and take great risks to avoid "the beaten track" and "experience something new." Working with an interdisciplinary approach, this book critically analyzes the significance this market for experiences (and interest in them) is having as a generative motor of cultural and socioeconomic change in modernsociety. The book's contributors are active scholars working in the Department of Service Management at Lund University, the Copenhagen Business School, and the Center for Regional and Tourism Research. They come from the disciplines of anthropology/ethnology, business administration, and cultural geography.

2005
Denmark
bok
Opplevelser

Heritage tourism

Bonet, L.
Chapter 19, ISBN: 978 0 85793 099 6

Cultural and heritage tourism began to expand as a mass phenomenon in the 1970s and ’80s with a considerable economic and social impact. It was a consequence of the self-development of the tourism industry and its need for diversification (Bull, 1991). During the previous decades and stimulated by a long period of unbroken economic growth in most developed countries, tourism enjoyed a great expansion (Timothy, 2011). This was largely based on standardized products, mainly offered by tour operators through the travel agencies system. The result was an increase in the number of destinations and resorts. Over the years, many of them have followed a life-cycle profile, from involvement and consolidation, to stagnation and, in some cases, even decline (Butler, 1980). So, the need to adapt the current offer to a more exigent demand, fuelled by a rising competition with new destinations, developed the specializations of many tourism areas and the search for added-value products. The resulting scene is characterized by being much more dynamic and competitive, in which a multitude of specialized offers proliferate at lower costs. Tourism products can be segmented by travel motivation (business, holiday, health, academic or religion, among many other driving forces), by user groups (families, senior citizens, professional people or students), by destination (cities, coast areas, countryside regions or countries), by time (holiday seasons, weekends, special events or business periods), and by the level of maturity of the destination (more or less emergent, with larger or weaker touristic supply, level of social reputation).

2013
Bokkapittel
Antall publikasjoner i denne databasen: 15

Karin Ibenholt er ansvarlig for denne databasen. Send gjerne forslag til endringer eller bidrag til henne.