Opplevelser

Creativity and tourism: The State of the Art

Richards, G.
Annals of Tourism Research
Volume 38 (4), pages 1225-1253

The rapidly developing relationship between tourism and creativity, arguably heralds a ‘creative turn’ in tourism studies. Creativity has been employed to transform traditional cultural tourism, shifting from tangible heritage towards more intangible culture and greater involvement with the everyday life of the destination. The emergence of ‘creative tourism’ reflects the growing integration between tourism and different placemaking strategies, including promotion of the creative industries, creative cities and the ‘creative class’. Creative tourism is also arguably an escape route from the serial reproduction of mass cultural tourism, offering more flexible and authentic experiences which can be co-created between host and tourist. However the gathering critique also highlights the potential dangers of creative hype and commodification of everyday life.

2011
Vitenskapelig artikkel
Kulturarv
Arkitektur

Substitutability and complementarity of urban amenities: external effects of built heritage in Berlin

Ahlfeldt, G.M.,
Maennig, W.
Real Estate Economics
38 (2). pp. 285-323

This article analyzes the impact of designated landmarks on condominium transaction prices in Berlin, Germany. We test for price differentials between listed and nonlisted properties and study their impact on surrounding property prices. The proximity to built heritage is captured by the distance to listed houses and heritage potentiality indicators. Impact is assessed by applying a hedonic model to microlevel data, and this process also addresses spatial dependency. While our findings suggest that designated landmarks do not sell at a premium or discount, landmarks are found to have positive external effects on surrounding property prices within a distance of approximately 600 m.

2010
Tyskland
Vitenskapelig artikkel
Arkitektur

Valuing iconic design: Frank Lloyd Wright architecture in Oak Park, Illinois

Ahlfeldt, G.M.,
Mastro, A.
Housing Studies
27 (8). pp. 1079-1099.

This study investigates the willingness of homebuyers to pay for co-location with iconic architecture. Oak Park, Illinois was chosen as the study area given its unique claim of having 24 residential structures designed by world-famous American architect Frank Lloyd Wright, in addition to dozens of other designated landmarks and three preservation districts. This study adds to the limited body of existing literature on the external price effects of architectural design and is unique in its focus on residential architecture. We find a premium of about 8.5% within 50-100m of the nearest Wright building and about 5% within 50-250m. These results indicate that an external premium to iconic architecture does exist, although it may partially be attributable to the prominence of the architect

2012
USA
Vitenskapelig artikkel
Opplevelser

Kultur- og opplevelsesnæringene i Trøndelag: Kartlegging og eksempelstudie

Aasetre, J.,
Carlsson, E.,
Nilsen, B. T.,
Ryan, A. W.,
Sletterød, N. A.,
Wollan, G.
Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling (ToFU)
TFoU-notat 2009:14

Prosjektet ”kartlegging av kultur- og opplevelsesnæringene i Trøndelag” har vært et samarbeidsprosjekt mellom Trøndelag FoU, HINT og NTNU, finansiert av VRI Trøndelag og gjennomført i perioden august 2008 – mai 2009. Vi har valgt en tredelt inngang:

For det første presenteres en statistisk analyse av næringssammensetningen i Trøndelag basert på SSB-tall (etter NACE-koder; standard for næringsgruppering). Sortert etter NACE-koder inkluderes følgende bransjer: 1. Annonse/reklame: 2. Arkitektur: 3. Bibliotek/museer: 4. Bøker/aviser/blader: 5. Film, video, foto: 6. Kunsthåndverk: 7. Musikk: 8. TV/radio: 9. Utøvende kunst/ Kunstnerisk virksomhet: 10. Sport og idrett: 11. Annen fritidsvirksomhet: 12. Frivillige organisasjoner: 13. Kunst- og kulturundervisning: 14. Fritidsaktiviteter for barn- og unge: 15. Reiseliv/turisme: 16. Restauranter/”uteliv”: 17. ”Mote/design”:18. Øvrige relevante koder. De respektive NACE-kodene som er innplassert under de nevnte ”bransjene” har blitt vektet etter gitte kriterier (jf. kapittel 2).

Vi er innforstått med at det er vanskelig å sortere, definere og diskutere/vurdere/måle omfanget av slike næringer kun ved hjelp av statistiske standarder.

Av den grunn presenterer vi for det andre resultatene fra en nettbasert spørreskjemaundersøkelse der kommunene i Trøndelag inngikk. Formålet med denne undersøkelsen var å fremskaffe informasjon fra folk rundt om i distriktene om situasjonen eller status for næringene, for eksempel mht sektorer, aktører og prioriteringer (jf. kapittel 3).

For det tredje presenteres det noen dypdykk via tre spesifikke case, nærmere bestemt; a) om opplevelsesnæringene på Hitra/Frøya, en kartlegging gjennomført av stipendiat Berit Therese Nilsen, NTNU (jf. kapittel 4),

b) om kultur og opplevelsesnæringer med blikket rettet mot festivaler, turisme og sted. I dette kapitlet står begrepet ”performing places” sentralt. Dette dreier seg noe enkelt sagt om stedsbruk. Dette innebærer ikke at man bruker et byrom eller bygninger fordi man har noe helt bestemt å utrette, men at man bruker stedet som helhet; det vil både dreie seg om steders (rituelle) iscenesettelse som turistiske steder; og de besøkendes nærvær og sosiale praksis på slike steder. Dette arbeidet er gjort av førsteamanuensis Gjermund Wollan (HINT), og han bruker turisme/festivaler som inngang (jf. kapittel 5),

c) om festivaler/arrangement og frivillighet i Trøndelag. Seniorforsker/forskningssjef Niels Arvid Sletterød (Trøndelag FoU ) presenterer og diskuterer omfanget av og empiriske kjennetegn på - festivaler/arrangement i Trøndelag og frivillighetsfenomenets betydning (jf. kapittel 6).

Notatet fremstår derfor, på mange måter, som en tekstsamling der ulike perspektiver og posisjoner blir presentert. Et sentralt anliggende har nettopp vært å belyse kompleksiteten og fasettene ved næringene som kan innplasseres under ”kultur- og opplevelsesnæringsparaplyen”.

Avslutningsvis (kapittel 7) presenteres noen oppsummerende betraktninger og forslag til prioriteringer for det videre arbeidet på feltet.

2009
Norge
Rapport
Opplevelser

Et helhetlig og koordinert reiselivstilbud

Flagstad, A.,
Ingul, B. K.,
Ravndal, M.,
Uglebakken, H.

Denne rapporten kartlegger hindringer for et mer helhetlig og koordinert tilbud i norsk reise- livsnæring. Videre skisseres det forslag til tiltak som arbeidsgruppen mener kan bidra til å løse utfordringene. Avslutningsvis presenteres utvalgte eksempler/case som har som formål å synliggjøre hva utfordringene består i og hva som kan gjøres for å løse dem.

For å kartlegge utfordringene har arbeidsgruppen tatt utgangspunkt i at det skal bli enklere for potensielle besøkende å velge Norge som reisemål, ta seg frem som turist i Norge og ha verdifulle opplevelser underveis når det gjelder overnatting, bespisning, transport og kultur- og opplevelsesaktiviteter. Målet for arbeidsgruppens arbeid er å bidra til en mer verdiska- pende norsk reiselivsnæring. 

2009
Norge
Rapport
Opplevelser

33 tekster om opplevelsesforskning

Stene, M. (red.)
2011:21

En samling av allmennrettede formidlingstekster skrevet i forbindelse med instituttprogram "Opplevelseskvalitet, nettverksproduksjon av opplevelse, opplevelsesverdi, «performing places»"

2011
Rapport
Opplevelser

Evaluering av NCE Tourism

Kildal Iversen, E.,
Jakobsen, E.W.,
Wifstad, K.
19/2016

På oppdrag fra Innovasjon Norge har Menon evaluert to NCE-prosjekt og fire Arena-prosjekt. NCE Tourism har gjennom andre kontraktsperiode utviklet seg fra å være en forskningstung klynge til å bli langt mer bedriftsrettet. NCE Tourism har spisset strategien, knyttet seg nærmere bedriftene og tonet ned forskning som ikke er etterspurt av partnerbedriftene. Markedsrettet, tematisk produktutvikling på tvers av geografi er nå kjernen i klyngen. Andre kontraktsperiode var preget av utskiftninger av personell, men fra og med den nye prosjektledelsen kom på plass i 2014/2015 har det blitt jobbet systematisk for å få framdrift og resultater i prosjektene.

NCE Tourism er et ambisiøst prosjekt. Å skulle engasjere og involvere aktører i ulike typer virksomheter over fire fylker, seks opplevelsestema og tre tverrgående tema er utfordrende. Å skape resultater over et så stort virksomhetsområde krever sterk innsats fra personene som er involvert i prosjektet. At NCE Tourism dermed opplevde for svak framdrift i årene med utskiftning av personell er ikke overraskende. Selv med fullt bemannet stab krever klyngens brede nedslagsfelt mye av prosjektorganisasjonen. Vi mener at NCE Tourism bør prioritere tydeligere de aktivitetene som har størst potensial for å skape synergier på tvers av fylker og bedrifter.

2016
Norge
Rapport
Opplevelser

Ansats til en begivenhetsfilosofisk utlegging av opplevelsens fenomenologi og ontologi

Sletterød, N. A.
Tapir Akademiske Forlag, Trondheim
(s. 175-210)
2012
Norge
Bokkapittel
Opplevelser
2012
Norge
Bokkapittel
Opplevelser

Heritage tourism

Bonet, L.
Chapter 19, ISBN: 978 0 85793 099 6

Cultural and heritage tourism began to expand as a mass phenomenon in the 1970s and ’80s with a considerable economic and social impact. It was a consequence of the self-development of the tourism industry and its need for diversification (Bull, 1991). During the previous decades and stimulated by a long period of unbroken economic growth in most developed countries, tourism enjoyed a great expansion (Timothy, 2011). This was largely based on standardized products, mainly offered by tour operators through the travel agencies system. The result was an increase in the number of destinations and resorts. Over the years, many of them have followed a life-cycle profile, from involvement and consolidation, to stagnation and, in some cases, even decline (Butler, 1980). So, the need to adapt the current offer to a more exigent demand, fuelled by a rising competition with new destinations, developed the specializations of many tourism areas and the search for added-value products. The resulting scene is characterized by being much more dynamic and competitive, in which a multitude of specialized offers proliferate at lower costs. Tourism products can be segmented by travel motivation (business, holiday, health, academic or religion, among many other driving forces), by user groups (families, senior citizens, professional people or students), by destination (cities, coast areas, countryside regions or countries), by time (holiday seasons, weekends, special events or business periods), and by the level of maturity of the destination (more or less emergent, with larger or weaker touristic supply, level of social reputation).

2013
Bokkapittel
Antall publikasjoner i denne databasen: 14

Karin Ibenholt er ansvarlig for denne databasen. Send gjerne forslag til endringer eller bidrag til henne.