Kulturarv

World Heritage and Tourism in a Changing Climate

Markham, A.,
Osipova, E.,
Lafrenz Samuels, K.,
Caldas, A.
United Nations Environment Programme (UNEP), United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization (UNESCO)
2016
Arkitektur

Den tette byens verdi. En litteratur- og metodestudie av den samfunnsøkonomiske verdien av byfortetting

Magnussen, K.,
Gierløff, C. W.,
Seeberg, A. R.,
Navrud, S.
Menon
Publikasjon 44/2017

Det pågår betydelig fortetting i mange norske byer og kommuner, ofte uten en helhetlig planlegging. Muligheter til gode løsninger kan dermed oversees, og verdier kan forsvinne. Det er også sannsynlig at fortetting ikke bare bringer med seg positive virkninger. Det er sannsynlig at i noen områder kan de positive virkningene være avtakende eller ikke-eksisterende, enten som følge av at det blir et for stort press på bygodene (infrastruktur, service, tjenester, uteliv, variert kulturtilbud, flere restauranter, spesialisert handel osv.) som følge av trengsel, eller at fortettingen er gjort uten helhetlig planlegging. Byfortetting kan innebære kortsiktige kostnader for samfunnet, for eksempel i form av høye tomtekostnader, og disse kostnadene er ofte lett synlige og enkle å beregne. Det er dermed viktig at også nytten av tiltak blir synliggjort i økonomiske termer. Det kan bidra til bedre forståelse for, og gi økte insentiver til å gjennomføre byfortetting. God byfortetting kan defineres av at den har en verdi for nåværende og kommende generasjoner. Mange er enige i at byfortetting har verdi og betydning for samfunnet, men den totale samfunnsnytten kan være vanskelig å måle. Økt kunnskap om verdien av byfortetting kan derfor føre til at det blir enklere å fatte gode og riktige beslutninger hvor man tidligere har undervurdert samfunnsnytten.
For å forbedre dette kunnskapsgrunnlaget har formålet med dette prosjektet vært å:
- Gjennomføre en forskningsbasert litteraturstudie over hva som finnes av verdsettingsstudier av byfortetting og elementer av byfortetting og byliv
- Oppsummere resultater om hvilke goder som er verdsatt, og hvilke verdier som er funnet for disse godene og tjenestene, og vurdere om disse kan overføres til andre sammenhenger (ved hjelp av verdioverføringsmetoder) 
- Vurdere og gi en anbefaling om hvilke metoder som synes best egnet for verdsetting av denne typen goder.

2017
Norge
Kulturarv

Verdien av kulturminner. Økonomisk merverdi på boliger i Oslo 2004-2013

Nome, M. A.,
Stige, M.
Fortidsminneforeningen

Det er en utbredt oppfatning at kulturminner er et positivt fellesgode, men at eierne av bevaringsobjektene påføres en byrde. Denne undersøkelsen viser at kulturminnevern skaper mer enn fellesverdier; det verdsettes også av markedet. Prisen på boliger med erkjent verneverdi er gjennomgående høyere enn for tilsvarende objekter uten bevaringsstatus. I tillegg er det en positiv priseffekt på ikke-listeførte boliger i områder med mange listeførte bygg. Tilsvarende analyser er ikke tidligere publisert i Norge.

Mange undersøkelser viser at det er bred oppslutning om vern av kulturminner. Et stort flertall av befolkningen setter pris på at viktige bygninger og kulturmiljøer bevares. Likevel er det en utbredt oppfatning at det koster å eie et bevaringsverdig hus og at det kan være dyrt «å bli fredet». En omfattende undersøkelse av 175 000 eiendomstransaksjoner fra Oslo i perioden 2004–2013 viser tvert imot at bevaringsverdige bygninger har signifikant høyere pris enn sammenliknbare bygninger uten erkjent verneverdi. Ikke bare setter markedet pris på kulturminneverdiene. Dataene viser at eiendommer som er regulert til bevaring i en politisk vedtatt reguleringsplan oppnår enda høyere priser enn eiendommer som bare er oppført på Gul liste.

Denne undersøkelsen viser at uten korreksjon for andre faktorer, har listeførte eiendommer 17 prosent høyere kvadratmeterpris enn eiendommer uten bevaringsstatus. Deler av denne merverdien skyldes et systematisk sammenfall mellom kulturminneverdier og andre kvaliteter ved boligene og deres beliggenhet. Korrigert for dette er det totale utslaget av bevaringsstatus at eneboliger har en kvadratmeterpris som er 7,4 prosent høyere, leilighetene har 1,8 prosent høyere pris og de listeførte småhusene har 5,0 prosent høyere pris. I tillegg viser analysen at også andre boliger i områder med stor tetthet av kulturminner i gjennomsnitt har høyere pris enn boliger i strøk med lavere kulturminnetetthet.

2016
Norge
Artikkel
Opplevelser

Experiencescapes. Tourism, Culture and Economy

O'Dell, T.,
Billing, P.
Copenhagen Business School Press, Copenhagen

Experiences have become the hottest commodities the market has to offer. No matter where we turn, we are constantly inundated by advertisements promoting products that promise to provide us with some ephemeral experience that is newer, better, more thrilling, more genuine, more flexible, or more fun than anything we have previously encountered. In turn, consumers themselves are increasingly willing to go to great lengths, invest large sums of money, and take great risks to avoid "the beaten track" and "experience something new." Working with an interdisciplinary approach, this book critically analyzes the significance this market for experiences (and interest in them) is having as a generative motor of cultural and socioeconomic change in modernsociety. The book's contributors are active scholars working in the Department of Service Management at Lund University, the Copenhagen Business School, and the Center for Regional and Tourism Research. They come from the disciplines of anthropology/ethnology, business administration, and cultural geography.

2005
Denmark
bok
Opplevelser

Ansats til en begivenhetsfilosofisk utlegging av opplevelsens fenomenologi og ontologi

Sletterød, N. A.
Tapir Akademiske Forlag, Trondheim
(s. 175-210)
2012
Norge
Bokkapittel
Opplevelser
2012
Norge
Bokkapittel
Opplevelser

Heritage tourism

Bonet, L.
Chapter 19, ISBN: 978 0 85793 099 6

Cultural and heritage tourism began to expand as a mass phenomenon in the 1970s and ’80s with a considerable economic and social impact. It was a consequence of the self-development of the tourism industry and its need for diversification (Bull, 1991). During the previous decades and stimulated by a long period of unbroken economic growth in most developed countries, tourism enjoyed a great expansion (Timothy, 2011). This was largely based on standardized products, mainly offered by tour operators through the travel agencies system. The result was an increase in the number of destinations and resorts. Over the years, many of them have followed a life-cycle profile, from involvement and consolidation, to stagnation and, in some cases, even decline (Butler, 1980). So, the need to adapt the current offer to a more exigent demand, fuelled by a rising competition with new destinations, developed the specializations of many tourism areas and the search for added-value products. The resulting scene is characterized by being much more dynamic and competitive, in which a multitude of specialized offers proliferate at lower costs. Tourism products can be segmented by travel motivation (business, holiday, health, academic or religion, among many other driving forces), by user groups (families, senior citizens, professional people or students), by destination (cities, coast areas, countryside regions or countries), by time (holiday seasons, weekends, special events or business periods), and by the level of maturity of the destination (more or less emergent, with larger or weaker touristic supply, level of social reputation).

2013
Bokkapittel
Opplevelser
2015
Norge
Bokkapittel
Kulturarv

Museet på markedet- Bergensernes betalingsvilje for Bergen Kunstmuseum (en betinget verdsettingsstudie)

Høibo, S.H.
Norges Handelshøyskole

Man snakker stadig om den verdifulle kunsten, og med lanseringen av Kulturløftet har kultursektoren aldri fått så mye bevilgninger som i dag. Siden finansieringen i hovedsak kommer fra skattebetalerne, er det interessant å vite akkurat hvor verdifull innbyggerne faktisk synes kulturen er. Det er også svært relevant å se på om denne verdien svarer til de offentlige tildelingene.

Denne oppgaven har utgangspunkt i populasjonen Bergen og kulturgodet Bergen Kunstmuseum. Målet er å finne ut hva bergenseres betalingsvilje for museet er, og sammenligne nytten med de offentlige bevilgningene som kommer fra staten og kommunen. Oppgaven tar også sikte på å finne ut hvilke faktorer som forklarer den individuelle betalingsviljen.

Resultatet av undersøkelsen er at det finnes en betalingsvilje blant bergensere, og denne er særlig høy hos brukerne av museet. Likevel er ikke den samlede nytten like stor som de offentlige bevilgningene, og samfunnet får dermed ingen nettonytte av museet. Dette forklares ved at selv om Bergen er en storby i norsk målestokk, har den for få innbyggere til å kunne dekke kostnadene. Samtidig modifiseres konklusjonen ved å peke på at markedet sannsynligvis strekker seg utover Bergen sine grenser.

Det som forklarer betalingsviljen er i hovedsak om individet er bruker av museet, av husstandens inntekt, om individet bor i sentrum, er student eller eldre.

2012
Norge
Masteroppgave
Kulturarv

Værdien av bygningsarven

Realdania

Vi giver i denne rapport for første gang en samlet oversigt over den viden, der eksisterer i dag om bygningsarvens værdi opgjort i kroner. Alle de væsentlige effekter som litteraturen peger på, samler vi, og vi udreder hvordan, de påvirker hinanden i en value map. Det giver et overblik over alle de måder bygningsarven skaber værdi.

2015
Danmark
Rapport
Antall publikasjoner i denne databasen: 34

Karin Ibenholt er ansvarlig for denne databasen. Send gjerne forslag til endringer eller bidrag til henne.