Arkitektur

Den tette byens verdi. En litteratur- og metodestudie av den samfunnsøkonomiske verdien av byfortetting

Magnussen, K.,
Gierløff, C. W.,
Seeberg, A. R.,
Navrud, S.
Menon
Publikasjon 44/2017

Det pågår betydelig fortetting i mange norske byer og kommuner, ofte uten en helhetlig planlegging. Muligheter til gode løsninger kan dermed oversees, og verdier kan forsvinne. Det er også sannsynlig at fortetting ikke bare bringer med seg positive virkninger. Det er sannsynlig at i noen områder kan de positive virkningene være avtakende eller ikke-eksisterende, enten som følge av at det blir et for stort press på bygodene (infrastruktur, service, tjenester, uteliv, variert kulturtilbud, flere restauranter, spesialisert handel osv.) som følge av trengsel, eller at fortettingen er gjort uten helhetlig planlegging. Byfortetting kan innebære kortsiktige kostnader for samfunnet, for eksempel i form av høye tomtekostnader, og disse kostnadene er ofte lett synlige og enkle å beregne. Det er dermed viktig at også nytten av tiltak blir synliggjort i økonomiske termer. Det kan bidra til bedre forståelse for, og gi økte insentiver til å gjennomføre byfortetting. God byfortetting kan defineres av at den har en verdi for nåværende og kommende generasjoner. Mange er enige i at byfortetting har verdi og betydning for samfunnet, men den totale samfunnsnytten kan være vanskelig å måle. Økt kunnskap om verdien av byfortetting kan derfor føre til at det blir enklere å fatte gode og riktige beslutninger hvor man tidligere har undervurdert samfunnsnytten.
For å forbedre dette kunnskapsgrunnlaget har formålet med dette prosjektet vært å:
- Gjennomføre en forskningsbasert litteraturstudie over hva som finnes av verdsettingsstudier av byfortetting og elementer av byfortetting og byliv
- Oppsummere resultater om hvilke goder som er verdsatt, og hvilke verdier som er funnet for disse godene og tjenestene, og vurdere om disse kan overføres til andre sammenhenger (ved hjelp av verdioverføringsmetoder) 
- Vurdere og gi en anbefaling om hvilke metoder som synes best egnet for verdsetting av denne typen goder.

2017
Norge
Opplevelser

Experiencescapes. Tourism, Culture and Economy

O'Dell, T.,
Billing, P.
Copenhagen Business School Press, Copenhagen

Experiences have become the hottest commodities the market has to offer. No matter where we turn, we are constantly inundated by advertisements promoting products that promise to provide us with some ephemeral experience that is newer, better, more thrilling, more genuine, more flexible, or more fun than anything we have previously encountered. In turn, consumers themselves are increasingly willing to go to great lengths, invest large sums of money, and take great risks to avoid "the beaten track" and "experience something new." Working with an interdisciplinary approach, this book critically analyzes the significance this market for experiences (and interest in them) is having as a generative motor of cultural and socioeconomic change in modernsociety. The book's contributors are active scholars working in the Department of Service Management at Lund University, the Copenhagen Business School, and the Center for Regional and Tourism Research. They come from the disciplines of anthropology/ethnology, business administration, and cultural geography.

2005
Denmark
bok
Opplevelser

Ansats til en begivenhetsfilosofisk utlegging av opplevelsens fenomenologi og ontologi

Sletterød, N. A.
Tapir Akademiske Forlag, Trondheim
(s. 175-210)
2012
Norge
Bokkapittel
Opplevelser
2012
Norge
Bokkapittel
Opplevelser

Heritage tourism

Bonet, L.
Chapter 19, ISBN: 978 0 85793 099 6

Cultural and heritage tourism began to expand as a mass phenomenon in the 1970s and ’80s with a considerable economic and social impact. It was a consequence of the self-development of the tourism industry and its need for diversification (Bull, 1991). During the previous decades and stimulated by a long period of unbroken economic growth in most developed countries, tourism enjoyed a great expansion (Timothy, 2011). This was largely based on standardized products, mainly offered by tour operators through the travel agencies system. The result was an increase in the number of destinations and resorts. Over the years, many of them have followed a life-cycle profile, from involvement and consolidation, to stagnation and, in some cases, even decline (Butler, 1980). So, the need to adapt the current offer to a more exigent demand, fuelled by a rising competition with new destinations, developed the specializations of many tourism areas and the search for added-value products. The resulting scene is characterized by being much more dynamic and competitive, in which a multitude of specialized offers proliferate at lower costs. Tourism products can be segmented by travel motivation (business, holiday, health, academic or religion, among many other driving forces), by user groups (families, senior citizens, professional people or students), by destination (cities, coast areas, countryside regions or countries), by time (holiday seasons, weekends, special events or business periods), and by the level of maturity of the destination (more or less emergent, with larger or weaker touristic supply, level of social reputation).

2013
Bokkapittel
Opplevelser
2015
Norge
Bokkapittel
Film

Experience Films - in real-life - a handbook on film tourism

Elmgaard, M.,
Christophersen, S. H.
Filmby Aarhus

What advantages, challenges and opportunities are contained within the scope of film tourism? How can the destinations, the tourist players and the local business sector cooperate with the film industry? How have others proven successful in their work with film tourism?

2015
Norden
Handbok
Film

Når film blir mer enn bare film

Opdal, Hildegunn,
Røed, Geir,
Hoff, Espen
Kunnskapsverket
04/2016
2016
Norge
Rapport
Film

Diversity and the film industry, An analysis of the 2014 UIS Survey on Feature Film Statistics

Albornoz, L.A.
UNESCO Institute for Statistics
Information paper no. 29
2016
Rapport
Film

Easier Said Than Done - Kartlegging og evaluering av virkemidler for film- og musikknæringen i Trøndelag

Hauge, Atle,
Håmpland, Ola
Østlandsforskning
ØF-rapport 11/2014

Dette er en analyse av virkemiddelapparatet, og hvordan det fungerer opp mot musikk og filmbransjen i Nord- og Sør-Trøndelag. I rapporten har
vi brukt økonomiske nøkkeltall for å kunne vurdere utvikling i disse to bransjene.
Bildet denne rapporten tegner er ganske tydelig. Musikkbransjen i Trøndelag er relativ stor, men sliter med økonomien og ser ut til å være inne i en stagnasjonsperiode. Film på den annen side er mindre, men er inne i en positiv utvikling. Tilbakemeldingene vi har fått gjennom de kvalitative intervjuene er omtrent like klare. Virkemiddelapparatet for film er ryddig, oversiktlig og velfungerende. Fra musikkbransjen har vi hørt om et virkemiddelapparat som i større grad er fragmentert, vanskeligere å forholde seg til og i mindre grad er proaktivt opp mot bransjen.

2014
Norge
Rapport
Antall publikasjoner i denne databasen: 20

Karin Ibenholt er ansvarlig for denne databasen. Send gjerne forslag til endringer eller bidrag til henne.