Kunnskapsverkets litteraturdatabase

Gjennom et unntak i konkurranseloven kan norske forlag via en bransjeavtale bestemme prisen på nye bøker, og hindre at bokhandlerne konkurrerer på pris. Kritikere av avtalen hevder at dette fører til at prisene blir høyere enn de ellers ville vært, og at bransjeavtalen derfor bør avskaffes. Imidlertid er det hverken empirisk eller teoretisk grunn til å tro at bokhandlerkonkurranse i seg selv fører til lavere priser. Vi argumenterer for at avtalen bør opprettholdes, og at den både av bedrifts- og samfunnsøkonomiske årsaker bør være bransjeomfattende for å løse vertikale og horisontale problemer av kollektiv art. 

Re-Inventing the Book: Challenges from the Past for the Publishing Industry chronicles the significant changes that have taken place in the publishing industry in the past few decades and how they have altered the publishing value chain and the structure of the industry itself. 

The book examines and discusses how most publishing values, aims, and strategies have been common since the Renaissance. It aims to provide a methodological framework, not only for the understanding, explanation, and interpretation of the current situation, but also for the development of new strategies.

The book features an overview of the publishing industry as it appears today, showing innovative methods and trends, highlighting new opportunities created by information technologies, and identifying challenges. Values discussed include globalization, convergence, access to information, disintermediation, discoverability, innovation, reader engagement, co-creation, and aesthetics in publishing. 

• Describes common values and features in the publishing industry since the Renaissance/invention of printing 
• Proposes a methodological framework that helps users understand current publishing issues and trends
• Focuses on reader engagement and participation
• Proposes and discusses the publishing chain, not only as a value chain, but also as an information chain
• Considers the aesthetics of publishing, not only for the printed book, but also for digital material

While the music industry, artists and fans are discussing the streaming’s ability to advance music’s digitalization-process into more sustainable models, Norway has indeed adopted subscription based, on-demand streaming and hence, may work as case to better understand the impacts of such an adoption. This paper builds on the findings in two separate but related committees, each resulting in a Norwegian report: The report from the Government initiated Nordgård-committee from 2013 (the committee on Challenges concerning the digitalization of the music industry1) and the report from the Norwegian Musicians Union (Musikernes fellesorganisasjon), the MFO committee2 from September 2014.  

I norsk bokbransje er det gitt fritak fra konkurranselovens §10 for bruk av bindende videresalgspris. Bransjen har selv utarbeidet det de kaller Bokavtalen, som blant annet omhandler bruk av faste priser, leveringsplikt og ulike abonnementsordninger for bokhandlenes innkjøp.

Denne avhandlingen tar for seg hvordan bransjens konkurranseforhold påvirkes, og hvilke andre faktorer det legges vekt på i konkurransen med andre markedsaktører, gitt forutsetningen om bindende videresalgspris i Bokavtalen. Jeg har intervjuet ledere i 12 bokhandler for å kartlegge deres syn på dagens konkurransesituasjon og holdning til Bokavtalen. Samtidig har jeg innhentet datamateriale fra 339 konsumenter, for å undersøke deres generelle oppfatning av den norske bokbransjen og hvordan bokhandlenes konkurranseparametre påvirker deres forbruk. 

Ses de litteratur- og språkpolitiske målene samlet tyder tall fra bransjen på at måloppnåelsen stort sett er styrket fra 2005 til i dag, og vi at vi oppnår litteraturpolitiske mål bedre her til lands enn i Sverige og Danmark. Det er imidlertid vanskelig å fastslå sammenhengen mellom måloppnåelsen og de statlige virkemidlene på litteraturområdet.

Særtrekk ved bokbransjen gjør at fastpris satt av hvert forlag i mange tilfeller forbedrer effektiviteten i bransjen (det vertikale aspektet av fastprisordningen er positivt). Det kan imidlertid være konkurransemessig uheldig at forlagene samarbeider om at prisene skal fastsettes på en bestemt måte (det horisontale aspektet ved fastprisordningen er negativt).

De mest aktuelle endringene i virkemiddelapparatet er grep i fastprisordningen og tiltak som styrker norsk faglitterær produksjon. Vi har redegjort for juridiske og økonomiske effekter av mulige endringer i fastprisordningen.

Utredningens tema er dagens bokavtale og forskrift om fastpris på bøker, med sikte på å identifisere eventuelle EØS-rettslige problemer med å videreføre norsk litteratur- og språkpolitikk med bokbransjeavtale i en eller annen form som sentralt virkemiddel 

Digitutvalget er bedt om å kartlegge og identifisere hindre for digital verdiskaping. For å favne om bredden i problemstillingen har utvalget valgt å se på hele spekteret fra infrastruktur og organisering av of fentlig digitalisering til for valtning av opphavsrett og vilkårene for å utvikle digitalt innhold eller digitale tjenester.

Sammendraget og kapitlene er organiser t med utgangspunkt i denne tilnærmingen. Utredningen er systematisert etter en tilnærming som begynner bredt og smalner etter hvert. På den måten håper utvalget å illustrere kompleksiteten og forklare digitaliseringens påvirkning på samfunnet, for valtningen og bestemte sektorer. Digitutvalget ønsker å vise hvordan ulike sektorer og samfunnsnivå er gjensidig avhengig av hverandre også når Norge blir digitalt. 

Formålet med denne rapporten er å utrede og kartlegge i hvilken grad det nasjonale virkemiddelapparatet rettet mot bokbransjen har virkemidler som svarer til virksomhetenes, i dette tilfelle forlagenes, behov knyttet til gjennomføring og finansiering av utvikling og kompetanseheving mv.

Vår undersøkelse av virkemidlene for næringsutvikling i norsk bokbransje viser at det er fire områder som peker seg ut for å bedre mulighetene for næringsutvikling i denne bransjen:
- Gjennomgang av konkurranseforholdene i bransjen, for å sikre mest mulig lik konkurranse mellom forlagene

- Økt forutsigbarhet i de kulturpolitiske støtteordningene, med en mulighet for å anke beslutninger

- Skattefratrekksordning for nystartede bedrifter for å redusere risiko

- Økt mulighet for støtte til innovasjon og digitalisering i hele verdikjeden

For bokbransjen, som for annen kulturell virksomhet, er det et dilemma at mye av den innovative virksomheten oppfattes som en del av ordinær drift, som det ikke er mulig å gi næringspolitisk motivert støtte til, og at det derfor i praksis blir de kulturpolitiske virkemidlene som brukes for å drive innovasjon. Dette kan være hensiktsmessig for utviklingen av innovativt innhold, men vil neppe være tilstrekkelig for å møte utfordringene knyttet til andre typer av innovasjon som handler om hvordan man produserer og selger det innovative innholdet, og hvordan denne virksomheten blir organisert.

Forleggerforeningens servicekontor utarbeider årlig bransjestatistikk over bokomsetningen i Norge. Tallene bygger på opplysninger innhentet fra medlemsforlag, bokklubber og andre aktører i bokmarkedet. Omsetningen til aktører som ikke er medlemmer av foreningen, bygger dels på innrapporterte tall og dels på skjønn. Det er benyttet tilnærmet samme metode hvert år for å anslå totalmarkedet vurdert til utsalgspriser, men det er grunn til å understreke at denne delen av tallgrunnlaget er grove anslag.

Statistikken presenteres i to deler. Første del omhandler estimater for totalmarkedets utvikling, mens den andre delen bare omfatter forlag som er medlemmer av Den norske Forleggerforening. 

Det primære formålet med denne rapporten er å beskrive endring og utvikling, nye momenter som er kommet til, og nye innsikter som erfaringene siden rapporten "E-boka og innkjøpsordningene" kom ut i 2009.