Opplevelser

Creativity and tourism: The State of the Art

Richards, G.
Annals of Tourism Research
Volume 38 (4), pages 1225-1253

The rapidly developing relationship between tourism and creativity, arguably heralds a ‘creative turn’ in tourism studies. Creativity has been employed to transform traditional cultural tourism, shifting from tangible heritage towards more intangible culture and greater involvement with the everyday life of the destination. The emergence of ‘creative tourism’ reflects the growing integration between tourism and different placemaking strategies, including promotion of the creative industries, creative cities and the ‘creative class’. Creative tourism is also arguably an escape route from the serial reproduction of mass cultural tourism, offering more flexible and authentic experiences which can be co-created between host and tourist. However the gathering critique also highlights the potential dangers of creative hype and commodification of everyday life.

2011
Vitenskapelig artikkel
Opplevelser

Heritage tourism

Bonet, L.
Chapter 19, ISBN: 978 0 85793 099 6

Cultural and heritage tourism began to expand as a mass phenomenon in the 1970s and ’80s with a considerable economic and social impact. It was a consequence of the self-development of the tourism industry and its need for diversification (Bull, 1991). During the previous decades and stimulated by a long period of unbroken economic growth in most developed countries, tourism enjoyed a great expansion (Timothy, 2011). This was largely based on standardized products, mainly offered by tour operators through the travel agencies system. The result was an increase in the number of destinations and resorts. Over the years, many of them have followed a life-cycle profile, from involvement and consolidation, to stagnation and, in some cases, even decline (Butler, 1980). So, the need to adapt the current offer to a more exigent demand, fuelled by a rising competition with new destinations, developed the specializations of many tourism areas and the search for added-value products. The resulting scene is characterized by being much more dynamic and competitive, in which a multitude of specialized offers proliferate at lower costs. Tourism products can be segmented by travel motivation (business, holiday, health, academic or religion, among many other driving forces), by user groups (families, senior citizens, professional people or students), by destination (cities, coast areas, countryside regions or countries), by time (holiday seasons, weekends, special events or business periods), and by the level of maturity of the destination (more or less emergent, with larger or weaker touristic supply, level of social reputation).

2013
Bokkapittel
Opplevelser

33 tekster om opplevelsesforskning

Stene, M. (red.)
2011:21

En samling av allmennrettede formidlingstekster skrevet i forbindelse med instituttprogram "Opplevelseskvalitet, nettverksproduksjon av opplevelse, opplevelsesverdi, «performing places»"

2011
Rapport
Opplevelser

Experiencescapes. Tourism, Culture and Economy

O'Dell, T.,
Billing, P.
Copenhagen Business School Press, Copenhagen

Experiences have become the hottest commodities the market has to offer. No matter where we turn, we are constantly inundated by advertisements promoting products that promise to provide us with some ephemeral experience that is newer, better, more thrilling, more genuine, more flexible, or more fun than anything we have previously encountered. In turn, consumers themselves are increasingly willing to go to great lengths, invest large sums of money, and take great risks to avoid "the beaten track" and "experience something new." Working with an interdisciplinary approach, this book critically analyzes the significance this market for experiences (and interest in them) is having as a generative motor of cultural and socioeconomic change in modernsociety. The book's contributors are active scholars working in the Department of Service Management at Lund University, the Copenhagen Business School, and the Center for Regional and Tourism Research. They come from the disciplines of anthropology/ethnology, business administration, and cultural geography.

2005
Denmark
bok
Arkitektur

Den tette byens verdi. En litteratur- og metodestudie av den samfunnsøkonomiske verdien av byfortetting

Magnussen, K.,
Gierløff, C. W.,
Seeberg, A. R.,
Navrud, S.
Menon
Publikasjon 44/2017

Det pågår betydelig fortetting i mange norske byer og kommuner, ofte uten en helhetlig planlegging. Muligheter til gode løsninger kan dermed oversees, og verdier kan forsvinne. Det er også sannsynlig at fortetting ikke bare bringer med seg positive virkninger. Det er sannsynlig at i noen områder kan de positive virkningene være avtakende eller ikke-eksisterende, enten som følge av at det blir et for stort press på bygodene (infrastruktur, service, tjenester, uteliv, variert kulturtilbud, flere restauranter, spesialisert handel osv.) som følge av trengsel, eller at fortettingen er gjort uten helhetlig planlegging. Byfortetting kan innebære kortsiktige kostnader for samfunnet, for eksempel i form av høye tomtekostnader, og disse kostnadene er ofte lett synlige og enkle å beregne. Det er dermed viktig at også nytten av tiltak blir synliggjort i økonomiske termer. Det kan bidra til bedre forståelse for, og gi økte insentiver til å gjennomføre byfortetting. God byfortetting kan defineres av at den har en verdi for nåværende og kommende generasjoner. Mange er enige i at byfortetting har verdi og betydning for samfunnet, men den totale samfunnsnytten kan være vanskelig å måle. Økt kunnskap om verdien av byfortetting kan derfor føre til at det blir enklere å fatte gode og riktige beslutninger hvor man tidligere har undervurdert samfunnsnytten.
For å forbedre dette kunnskapsgrunnlaget har formålet med dette prosjektet vært å:
- Gjennomføre en forskningsbasert litteraturstudie over hva som finnes av verdsettingsstudier av byfortetting og elementer av byfortetting og byliv
- Oppsummere resultater om hvilke goder som er verdsatt, og hvilke verdier som er funnet for disse godene og tjenestene, og vurdere om disse kan overføres til andre sammenhenger (ved hjelp av verdioverføringsmetoder) 
- Vurdere og gi en anbefaling om hvilke metoder som synes best egnet for verdsetting av denne typen goder.

2017
Norge
Opplevelser

Kultur- og opplevelsesnæringene i Trøndelag: Kartlegging og eksempelstudie

Aasetre, J.,
Carlsson, E.,
Nilsen, B. T.,
Ryan, A. W.,
Sletterød, N. A.,
Wollan, G.
Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling (ToFU)
TFoU-notat 2009:14

Prosjektet ”kartlegging av kultur- og opplevelsesnæringene i Trøndelag” har vært et samarbeidsprosjekt mellom Trøndelag FoU, HINT og NTNU, finansiert av VRI Trøndelag og gjennomført i perioden august 2008 – mai 2009. Vi har valgt en tredelt inngang:

For det første presenteres en statistisk analyse av næringssammensetningen i Trøndelag basert på SSB-tall (etter NACE-koder; standard for næringsgruppering). Sortert etter NACE-koder inkluderes følgende bransjer: 1. Annonse/reklame: 2. Arkitektur: 3. Bibliotek/museer: 4. Bøker/aviser/blader: 5. Film, video, foto: 6. Kunsthåndverk: 7. Musikk: 8. TV/radio: 9. Utøvende kunst/ Kunstnerisk virksomhet: 10. Sport og idrett: 11. Annen fritidsvirksomhet: 12. Frivillige organisasjoner: 13. Kunst- og kulturundervisning: 14. Fritidsaktiviteter for barn- og unge: 15. Reiseliv/turisme: 16. Restauranter/”uteliv”: 17. ”Mote/design”:18. Øvrige relevante koder. De respektive NACE-kodene som er innplassert under de nevnte ”bransjene” har blitt vektet etter gitte kriterier (jf. kapittel 2).

Vi er innforstått med at det er vanskelig å sortere, definere og diskutere/vurdere/måle omfanget av slike næringer kun ved hjelp av statistiske standarder.

Av den grunn presenterer vi for det andre resultatene fra en nettbasert spørreskjemaundersøkelse der kommunene i Trøndelag inngikk. Formålet med denne undersøkelsen var å fremskaffe informasjon fra folk rundt om i distriktene om situasjonen eller status for næringene, for eksempel mht sektorer, aktører og prioriteringer (jf. kapittel 3).

For det tredje presenteres det noen dypdykk via tre spesifikke case, nærmere bestemt; a) om opplevelsesnæringene på Hitra/Frøya, en kartlegging gjennomført av stipendiat Berit Therese Nilsen, NTNU (jf. kapittel 4),

b) om kultur og opplevelsesnæringer med blikket rettet mot festivaler, turisme og sted. I dette kapitlet står begrepet ”performing places” sentralt. Dette dreier seg noe enkelt sagt om stedsbruk. Dette innebærer ikke at man bruker et byrom eller bygninger fordi man har noe helt bestemt å utrette, men at man bruker stedet som helhet; det vil både dreie seg om steders (rituelle) iscenesettelse som turistiske steder; og de besøkendes nærvær og sosiale praksis på slike steder. Dette arbeidet er gjort av førsteamanuensis Gjermund Wollan (HINT), og han bruker turisme/festivaler som inngang (jf. kapittel 5),

c) om festivaler/arrangement og frivillighet i Trøndelag. Seniorforsker/forskningssjef Niels Arvid Sletterød (Trøndelag FoU ) presenterer og diskuterer omfanget av og empiriske kjennetegn på - festivaler/arrangement i Trøndelag og frivillighetsfenomenets betydning (jf. kapittel 6).

Notatet fremstår derfor, på mange måter, som en tekstsamling der ulike perspektiver og posisjoner blir presentert. Et sentralt anliggende har nettopp vært å belyse kompleksiteten og fasettene ved næringene som kan innplasseres under ”kultur- og opplevelsesnæringsparaplyen”.

Avslutningsvis (kapittel 7) presenteres noen oppsummerende betraktninger og forslag til prioriteringer for det videre arbeidet på feltet.

2009
Norge
Rapport
Opplevelser

Ansats til en begivenhetsfilosofisk utlegging av opplevelsens fenomenologi og ontologi

Sletterød, N. A.
Tapir Akademiske Forlag, Trondheim
(s. 175-210)
2012
Norge
Bokkapittel
Opplevelser
2012
Norge
Bokkapittel
Opplevelser

Et helhetlig og koordinert reiselivstilbud

Flagstad, A.,
Ingul, B. K.,
Ravndal, M.,
Uglebakken, H.

Denne rapporten kartlegger hindringer for et mer helhetlig og koordinert tilbud i norsk reise- livsnæring. Videre skisseres det forslag til tiltak som arbeidsgruppen mener kan bidra til å løse utfordringene. Avslutningsvis presenteres utvalgte eksempler/case som har som formål å synliggjøre hva utfordringene består i og hva som kan gjøres for å løse dem.

For å kartlegge utfordringene har arbeidsgruppen tatt utgangspunkt i at det skal bli enklere for potensielle besøkende å velge Norge som reisemål, ta seg frem som turist i Norge og ha verdifulle opplevelser underveis når det gjelder overnatting, bespisning, transport og kultur- og opplevelsesaktiviteter. Målet for arbeidsgruppens arbeid er å bidra til en mer verdiska- pende norsk reiselivsnæring. 

2009
Norge
Rapport
Opplevelser
2015
Norge
Bokkapittel
Antall publikasjoner i denne databasen: 13

Karin Ibenholt er ansvarlig for denne databasen. Send gjerne forslag til endringer eller bidrag til henne.