Kunstnere

Resultater fra NM i kunstløft. Evaluering av Kunstløftets andre periode 2012-2015

Dahl Haugsevje, Å.,
Torvik Heian, M.,
Hylland, O.M

Norsk kulturråd utlyste i november 2014 et opp­drag om å evaluere Kunstløftets andre periode, 2012–2015. Telemarksforsking ble tildelt oppdra­get, og denne rapporten er resultatet av evalu­eringen. Evalueringen er en vurdering av Kunstløftets relevans for barn og unge sett i lys av samfunnsendringer og -utfordringer. Evalueringen vurderer også prosjektets bidrag til økt kunnskap og, interesse og prestisje for kunst for barn og unge.

2016
Norge
Rapport
Opplevelser

Kultur- og opplevelsesnæringene i Trøndelag: Kartlegging og eksempelstudie

Aasetre, J.,
Carlsson, E.,
Nilsen, B. T.,
Ryan, A. W.,
Sletterød, N. A.,
Wollan, G.
Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling (ToFU)
TFoU-notat 2009:14

Prosjektet ”kartlegging av kultur- og opplevelsesnæringene i Trøndelag” har vært et samarbeidsprosjekt mellom Trøndelag FoU, HINT og NTNU, finansiert av VRI Trøndelag og gjennomført i perioden august 2008 – mai 2009. Vi har valgt en tredelt inngang:

For det første presenteres en statistisk analyse av næringssammensetningen i Trøndelag basert på SSB-tall (etter NACE-koder; standard for næringsgruppering). Sortert etter NACE-koder inkluderes følgende bransjer: 1. Annonse/reklame: 2. Arkitektur: 3. Bibliotek/museer: 4. Bøker/aviser/blader: 5. Film, video, foto: 6. Kunsthåndverk: 7. Musikk: 8. TV/radio: 9. Utøvende kunst/ Kunstnerisk virksomhet: 10. Sport og idrett: 11. Annen fritidsvirksomhet: 12. Frivillige organisasjoner: 13. Kunst- og kulturundervisning: 14. Fritidsaktiviteter for barn- og unge: 15. Reiseliv/turisme: 16. Restauranter/”uteliv”: 17. ”Mote/design”:18. Øvrige relevante koder. De respektive NACE-kodene som er innplassert under de nevnte ”bransjene” har blitt vektet etter gitte kriterier (jf. kapittel 2).

Vi er innforstått med at det er vanskelig å sortere, definere og diskutere/vurdere/måle omfanget av slike næringer kun ved hjelp av statistiske standarder.

Av den grunn presenterer vi for det andre resultatene fra en nettbasert spørreskjemaundersøkelse der kommunene i Trøndelag inngikk. Formålet med denne undersøkelsen var å fremskaffe informasjon fra folk rundt om i distriktene om situasjonen eller status for næringene, for eksempel mht sektorer, aktører og prioriteringer (jf. kapittel 3).

For det tredje presenteres det noen dypdykk via tre spesifikke case, nærmere bestemt; a) om opplevelsesnæringene på Hitra/Frøya, en kartlegging gjennomført av stipendiat Berit Therese Nilsen, NTNU (jf. kapittel 4),

b) om kultur og opplevelsesnæringer med blikket rettet mot festivaler, turisme og sted. I dette kapitlet står begrepet ”performing places” sentralt. Dette dreier seg noe enkelt sagt om stedsbruk. Dette innebærer ikke at man bruker et byrom eller bygninger fordi man har noe helt bestemt å utrette, men at man bruker stedet som helhet; det vil både dreie seg om steders (rituelle) iscenesettelse som turistiske steder; og de besøkendes nærvær og sosiale praksis på slike steder. Dette arbeidet er gjort av førsteamanuensis Gjermund Wollan (HINT), og han bruker turisme/festivaler som inngang (jf. kapittel 5),

c) om festivaler/arrangement og frivillighet i Trøndelag. Seniorforsker/forskningssjef Niels Arvid Sletterød (Trøndelag FoU ) presenterer og diskuterer omfanget av og empiriske kjennetegn på - festivaler/arrangement i Trøndelag og frivillighetsfenomenets betydning (jf. kapittel 6).

Notatet fremstår derfor, på mange måter, som en tekstsamling der ulike perspektiver og posisjoner blir presentert. Et sentralt anliggende har nettopp vært å belyse kompleksiteten og fasettene ved næringene som kan innplasseres under ”kultur- og opplevelsesnæringsparaplyen”.

Avslutningsvis (kapittel 7) presenteres noen oppsummerende betraktninger og forslag til prioriteringer for det videre arbeidet på feltet.

2009
Norge
Rapport
Opplevelser

Ansats til en begivenhetsfilosofisk utlegging av opplevelsens fenomenologi og ontologi

Sletterød, N. A.
Tapir Akademiske Forlag, Trondheim
(s. 175-210)
2012
Norge
Bokkapittel
Opplevelser
2012
Norge
Bokkapittel
Opplevelser

Et helhetlig og koordinert reiselivstilbud

Flagstad, A.,
Ingul, B. K.,
Ravndal, M.,
Uglebakken, H.

Denne rapporten kartlegger hindringer for et mer helhetlig og koordinert tilbud i norsk reise- livsnæring. Videre skisseres det forslag til tiltak som arbeidsgruppen mener kan bidra til å løse utfordringene. Avslutningsvis presenteres utvalgte eksempler/case som har som formål å synliggjøre hva utfordringene består i og hva som kan gjøres for å løse dem.

For å kartlegge utfordringene har arbeidsgruppen tatt utgangspunkt i at det skal bli enklere for potensielle besøkende å velge Norge som reisemål, ta seg frem som turist i Norge og ha verdifulle opplevelser underveis når det gjelder overnatting, bespisning, transport og kultur- og opplevelsesaktiviteter. Målet for arbeidsgruppens arbeid er å bidra til en mer verdiska- pende norsk reiselivsnæring. 

2009
Norge
Rapport
Opplevelser
2015
Norge
Bokkapittel
Opplevelser

Evaluering av NCE Tourism

Kildal Iversen, E.,
Jakobsen, E.W.,
Wifstad, K.
19/2016

På oppdrag fra Innovasjon Norge har Menon evaluert to NCE-prosjekt og fire Arena-prosjekt. NCE Tourism har gjennom andre kontraktsperiode utviklet seg fra å være en forskningstung klynge til å bli langt mer bedriftsrettet. NCE Tourism har spisset strategien, knyttet seg nærmere bedriftene og tonet ned forskning som ikke er etterspurt av partnerbedriftene. Markedsrettet, tematisk produktutvikling på tvers av geografi er nå kjernen i klyngen. Andre kontraktsperiode var preget av utskiftninger av personell, men fra og med den nye prosjektledelsen kom på plass i 2014/2015 har det blitt jobbet systematisk for å få framdrift og resultater i prosjektene.

NCE Tourism er et ambisiøst prosjekt. Å skulle engasjere og involvere aktører i ulike typer virksomheter over fire fylker, seks opplevelsestema og tre tverrgående tema er utfordrende. Å skape resultater over et så stort virksomhetsområde krever sterk innsats fra personene som er involvert i prosjektet. At NCE Tourism dermed opplevde for svak framdrift i årene med utskiftning av personell er ikke overraskende. Selv med fullt bemannet stab krever klyngens brede nedslagsfelt mye av prosjektorganisasjonen. Vi mener at NCE Tourism bør prioritere tydeligere de aktivitetene som har størst potensial for å skape synergier på tvers av fylker og bedrifter.

2016
Norge
Rapport
Opplevelser

Experiencescapes. Tourism, Culture and Economy

O'Dell, T.,
Billing, P.
Copenhagen Business School Press, Copenhagen

Experiences have become the hottest commodities the market has to offer. No matter where we turn, we are constantly inundated by advertisements promoting products that promise to provide us with some ephemeral experience that is newer, better, more thrilling, more genuine, more flexible, or more fun than anything we have previously encountered. In turn, consumers themselves are increasingly willing to go to great lengths, invest large sums of money, and take great risks to avoid "the beaten track" and "experience something new." Working with an interdisciplinary approach, this book critically analyzes the significance this market for experiences (and interest in them) is having as a generative motor of cultural and socioeconomic change in modernsociety. The book's contributors are active scholars working in the Department of Service Management at Lund University, the Copenhagen Business School, and the Center for Regional and Tourism Research. They come from the disciplines of anthropology/ethnology, business administration, and cultural geography.

2005
Denmark
bok
Opplevelser

Creativity and tourism: The State of the Art

Richards, G.
Annals of Tourism Research
Volume 38 (4), pages 1225-1253

The rapidly developing relationship between tourism and creativity, arguably heralds a ‘creative turn’ in tourism studies. Creativity has been employed to transform traditional cultural tourism, shifting from tangible heritage towards more intangible culture and greater involvement with the everyday life of the destination. The emergence of ‘creative tourism’ reflects the growing integration between tourism and different placemaking strategies, including promotion of the creative industries, creative cities and the ‘creative class’. Creative tourism is also arguably an escape route from the serial reproduction of mass cultural tourism, offering more flexible and authentic experiences which can be co-created between host and tourist. However the gathering critique also highlights the potential dangers of creative hype and commodification of everyday life.

2011
Vitenskapelig artikkel
Mote

Fashion industry professionals’ viewpoints on creative traits and, strategies for creativity development

Karpova, Elena,
Marcketti, Sara,
Kamm, Caitlyn
Thinking Skills and Creativity
Volume 10, pages 159-167

Through in-depth interviews, the study explored fashion industry professionals’ viewpoints, on creativity, focusing on traits of creative people and how creativity can be developed. Four creative, traits were identified, including different thought processes, determination, having an open mind, and, risk taking. About one-third of participants believed that creativity is innate, and therefore, some, people were born creative whereas others were not. Another third of participants maintained that, everyone has some creative potential that can be further developed. The remaining fashion, professionals distinguished artistic creativity from creative problem solving. Suggested strategies for, creativity enhancement and development included (1) practicing creative thinking strategies, (2), formal training, (3) diverse experiences and exposure to the world; and (4) creating a safe, yet, challenging environment.

2013
Vitenskapelig artikkel
Antall publikasjoner i denne databasen: 13

Karin Ibenholt er ansvarlig for denne databasen. Send gjerne forslag til endringer eller bidrag til henne.