Creativity and tourism: The State of the Art

Richards, G.
Annals of Tourism Research
Volume 38 (4), pages 1225-1253

The rapidly developing relationship between tourism and creativity, arguably heralds a ‘creative turn’ in tourism studies. Creativity has been employed to transform traditional cultural tourism, shifting from tangible heritage towards more intangible culture and greater involvement with the everyday life of the destination. The emergence of ‘creative tourism’ reflects the growing integration between tourism and different placemaking strategies, including promotion of the creative industries, creative cities and the ‘creative class’. Creative tourism is also arguably an escape route from the serial reproduction of mass cultural tourism, offering more flexible and authentic experiences which can be co-created between host and tourist. However the gathering critique also highlights the potential dangers of creative hype and commodification of everyday life.

Vitenskapelig artikkel

Fashion industry professionals’ viewpoints on creative traits and, strategies for creativity development

Karpova, Elena,
Marcketti, Sara,
Kamm, Caitlyn
Thinking Skills and Creativity
Volume 10, pages 159-167

Through in-depth interviews, the study explored fashion industry professionals’ viewpoints, on creativity, focusing on traits of creative people and how creativity can be developed. Four creative, traits were identified, including different thought processes, determination, having an open mind, and, risk taking. About one-third of participants believed that creativity is innate, and therefore, some, people were born creative whereas others were not. Another third of participants maintained that, everyone has some creative potential that can be further developed. The remaining fashion, professionals distinguished artistic creativity from creative problem solving. Suggested strategies for, creativity enhancement and development included (1) practicing creative thinking strategies, (2), formal training, (3) diverse experiences and exposure to the world; and (4) creating a safe, yet, challenging environment.

Vitenskapelig artikkel

Redefining the value chain of the video games industry 2017

González-Piñero, Manel
Rapport 01-2017

 As the game industry continues to grow and expand its target market to nearly every person with access to an Internet connection, the capabilities needed to gain a competitive advantage are changing too. This paper seeks to identify and reflect on the factors critical to success in the industry of video games and new factors that may arise and contribute to the future success of this dynamic and constantly changing industry. Starting from the analysis of the structure and dynamics of the value chain in the video games industry, this work will discuss the most important changes that have taken place caused by the emergence of the Internet, in an attempt to redefine and understand the new rules and opportunities for companies and players. These last have empowered their role and companies may now understand better the needs and demands of their current and potential players. Business models of video games are constantly evolving to fully adapt to the needs and preferences of users in areas such as platforms (via the Web browser, mobile applications, etc.), forms of payment (pay per download, subscription, payment for access, game extensions, etc.), or gaming devices (game consoles, computers, smartphones, tablets, etc.). Finally, some aspects of the Norwegian ecosystem are analyzed


Heritage tourism

Bonet, L.
Chapter 19, ISBN: 978 0 85793 099 6

Cultural and heritage tourism began to expand as a mass phenomenon in the 1970s and ’80s with a considerable economic and social impact. It was a consequence of the self-development of the tourism industry and its need for diversification (Bull, 1991). During the previous decades and stimulated by a long period of unbroken economic growth in most developed countries, tourism enjoyed a great expansion (Timothy, 2011). This was largely based on standardized products, mainly offered by tour operators through the travel agencies system. The result was an increase in the number of destinations and resorts. Over the years, many of them have followed a life-cycle profile, from involvement and consolidation, to stagnation and, in some cases, even decline (Butler, 1980). So, the need to adapt the current offer to a more exigent demand, fuelled by a rising competition with new destinations, developed the specializations of many tourism areas and the search for added-value products. The resulting scene is characterized by being much more dynamic and competitive, in which a multitude of specialized offers proliferate at lower costs. Tourism products can be segmented by travel motivation (business, holiday, health, academic or religion, among many other driving forces), by user groups (families, senior citizens, professional people or students), by destination (cities, coast areas, countryside regions or countries), by time (holiday seasons, weekends, special events or business periods), and by the level of maturity of the destination (more or less emergent, with larger or weaker touristic supply, level of social reputation).


Kunstkonsum i storbyene: En studie av brukerne og ikke-brukerne av det offentlige, finansierte kunsttilbudet i byene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand

Bjørnsen, E. ,
Lind, E.,
Hauge, E. S.

Dette er et forskningsprosjekt som forsøker å beskrive brukerne og ikke-brukerne av det offentlige finansierte kunsttilbudet i de fem største byene i Norge. Det er fremskaffet data om kjennetegn knyttet til kjønn, alder, inntekt og interesser samt andre kategorier som ansees å gi relevant informasjon.
Prosjektet har bestått av følgende fem komponenter:
En gjennomgang av tidligere publikumsforskning, primært i Norge
En spørreundersøkelse blant publikum ved et utvalg av offentlig finansierte kunstinstitusjoner i de fem storbyene.
En spørreundersøkelse blant et utvalg respondenter som ikke bruker det offentlig finansierte kunsttilbudet.
En presentasjon av et utvalg publikumsutviklingsprosjekter.
En presentasjon av noen konsekvenser av våre funn og til sist noen helt konkrete anbefalinger.
Prosjektet er gjort på oppdrag av Bergen kommune og er finansiert av KS sitt program for storbyforskning.


33 tekster om opplevelsesforskning

Stene, M. (red.)

En samling av allmennrettede formidlingstekster skrevet i forbindelse med instituttprogram "Opplevelseskvalitet, nettverksproduksjon av opplevelse, opplevelsesverdi, «performing places»"


Experiencescapes. Tourism, Culture and Economy

O'Dell, T.,
Billing, P.
Copenhagen Business School Press, Copenhagen

Experiences have become the hottest commodities the market has to offer. No matter where we turn, we are constantly inundated by advertisements promoting products that promise to provide us with some ephemeral experience that is newer, better, more thrilling, more genuine, more flexible, or more fun than anything we have previously encountered. In turn, consumers themselves are increasingly willing to go to great lengths, invest large sums of money, and take great risks to avoid "the beaten track" and "experience something new." Working with an interdisciplinary approach, this book critically analyzes the significance this market for experiences (and interest in them) is having as a generative motor of cultural and socioeconomic change in modernsociety. The book's contributors are active scholars working in the Department of Service Management at Lund University, the Copenhagen Business School, and the Center for Regional and Tourism Research. They come from the disciplines of anthropology/ethnology, business administration, and cultural geography.


Resultater fra NM i kunstløft. Evaluering av Kunstløftets andre periode 2012-2015

Dahl Haugsevje, Å.,
Torvik Heian, M.,
Hylland, O.M

Norsk kulturråd utlyste i november 2014 et opp­drag om å evaluere Kunstløftets andre periode, 2012–2015. Telemarksforsking ble tildelt oppdra­get, og denne rapporten er resultatet av evalu­eringen. Evalueringen er en vurdering av Kunstløftets relevans for barn og unge sett i lys av samfunnsendringer og -utfordringer. Evalueringen vurderer også prosjektets bidrag til økt kunnskap og, interesse og prestisje for kunst for barn og unge.


Mellom næring og kultur: en studie av norsk spillpolitikk

Jørgensen, Kristine
Norsk medietidsskrift
årg. 20, nr 1, 5-28

As a new cultural industry, digital game development is located between the sectors of culture and trade. While Norwegian game development is defined today as a matter for the Ministry of Culture, the industry is asking for a more holistic policy that includes trade policies. This article discusses Norwegian game policies with point of departure in research interviews with four Norwegian game developers and argues that trade policies are already included in the existing cultural policy.


Kultur- og opplevelsesnæringene i Trøndelag: Kartlegging og eksempelstudie

Aasetre, J.,
Carlsson, E.,
Nilsen, B. T.,
Ryan, A. W.,
Sletterød, N. A.,
Wollan, G.
Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling (ToFU)
TFoU-notat 2009:14

Prosjektet ”kartlegging av kultur- og opplevelsesnæringene i Trøndelag” har vært et samarbeidsprosjekt mellom Trøndelag FoU, HINT og NTNU, finansiert av VRI Trøndelag og gjennomført i perioden august 2008 – mai 2009. Vi har valgt en tredelt inngang:

For det første presenteres en statistisk analyse av næringssammensetningen i Trøndelag basert på SSB-tall (etter NACE-koder; standard for næringsgruppering). Sortert etter NACE-koder inkluderes følgende bransjer: 1. Annonse/reklame: 2. Arkitektur: 3. Bibliotek/museer: 4. Bøker/aviser/blader: 5. Film, video, foto: 6. Kunsthåndverk: 7. Musikk: 8. TV/radio: 9. Utøvende kunst/ Kunstnerisk virksomhet: 10. Sport og idrett: 11. Annen fritidsvirksomhet: 12. Frivillige organisasjoner: 13. Kunst- og kulturundervisning: 14. Fritidsaktiviteter for barn- og unge: 15. Reiseliv/turisme: 16. Restauranter/”uteliv”: 17. ”Mote/design”:18. Øvrige relevante koder. De respektive NACE-kodene som er innplassert under de nevnte ”bransjene” har blitt vektet etter gitte kriterier (jf. kapittel 2).

Vi er innforstått med at det er vanskelig å sortere, definere og diskutere/vurdere/måle omfanget av slike næringer kun ved hjelp av statistiske standarder.

Av den grunn presenterer vi for det andre resultatene fra en nettbasert spørreskjemaundersøkelse der kommunene i Trøndelag inngikk. Formålet med denne undersøkelsen var å fremskaffe informasjon fra folk rundt om i distriktene om situasjonen eller status for næringene, for eksempel mht sektorer, aktører og prioriteringer (jf. kapittel 3).

For det tredje presenteres det noen dypdykk via tre spesifikke case, nærmere bestemt; a) om opplevelsesnæringene på Hitra/Frøya, en kartlegging gjennomført av stipendiat Berit Therese Nilsen, NTNU (jf. kapittel 4),

b) om kultur og opplevelsesnæringer med blikket rettet mot festivaler, turisme og sted. I dette kapitlet står begrepet ”performing places” sentralt. Dette dreier seg noe enkelt sagt om stedsbruk. Dette innebærer ikke at man bruker et byrom eller bygninger fordi man har noe helt bestemt å utrette, men at man bruker stedet som helhet; det vil både dreie seg om steders (rituelle) iscenesettelse som turistiske steder; og de besøkendes nærvær og sosiale praksis på slike steder. Dette arbeidet er gjort av førsteamanuensis Gjermund Wollan (HINT), og han bruker turisme/festivaler som inngang (jf. kapittel 5),

c) om festivaler/arrangement og frivillighet i Trøndelag. Seniorforsker/forskningssjef Niels Arvid Sletterød (Trøndelag FoU ) presenterer og diskuterer omfanget av og empiriske kjennetegn på - festivaler/arrangement i Trøndelag og frivillighetsfenomenets betydning (jf. kapittel 6).

Notatet fremstår derfor, på mange måter, som en tekstsamling der ulike perspektiver og posisjoner blir presentert. Et sentralt anliggende har nettopp vært å belyse kompleksiteten og fasettene ved næringene som kan innplasseres under ”kultur- og opplevelsesnæringsparaplyen”.

Avslutningsvis (kapittel 7) presenteres noen oppsummerende betraktninger og forslag til prioriteringer for det videre arbeidet på feltet.

Antall publikasjoner i denne databasen: 15

Karin Ibenholt er ansvarlig for denne databasen. Send gjerne forslag til endringer eller bidrag til henne.