Opplevelser

Creativity and tourism: The State of the Art

Richards, G.
Annals of Tourism Research
Volume 38 (4), pages 1225-1253

The rapidly developing relationship between tourism and creativity, arguably heralds a ‘creative turn’ in tourism studies. Creativity has been employed to transform traditional cultural tourism, shifting from tangible heritage towards more intangible culture and greater involvement with the everyday life of the destination. The emergence of ‘creative tourism’ reflects the growing integration between tourism and different placemaking strategies, including promotion of the creative industries, creative cities and the ‘creative class’. Creative tourism is also arguably an escape route from the serial reproduction of mass cultural tourism, offering more flexible and authentic experiences which can be co-created between host and tourist. However the gathering critique also highlights the potential dangers of creative hype and commodification of everyday life.

2011
Vitenskapelig artikkel
Mote

Fashion industry professionals’ viewpoints on creative traits and, strategies for creativity development

Karpova, Elena,
Marcketti, Sara,
Kamm, Caitlyn
Thinking Skills and Creativity
Volume 10, pages 159-167

Through in-depth interviews, the study explored fashion industry professionals’ viewpoints, on creativity, focusing on traits of creative people and how creativity can be developed. Four creative, traits were identified, including different thought processes, determination, having an open mind, and, risk taking. About one-third of participants believed that creativity is innate, and therefore, some, people were born creative whereas others were not. Another third of participants maintained that, everyone has some creative potential that can be further developed. The remaining fashion, professionals distinguished artistic creativity from creative problem solving. Suggested strategies for, creativity enhancement and development included (1) practicing creative thinking strategies, (2), formal training, (3) diverse experiences and exposure to the world; and (4) creating a safe, yet, challenging environment.

2013
Vitenskapelig artikkel
Kulturarv

World Heritage and Tourism in a Changing Climate

Markham, A.,
Osipova, E.,
Lafrenz Samuels, K.,
Caldas, A.
United Nations Environment Programme (UNEP), United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization (UNESCO)
2016
Kulturarv

The Social benefits of heritage

Vinson, I. (ed)
Museum International
Volume 63, no. 1-2
2011
Tidsskrift
Kulturarv

Economic valuation of cultural heritage sites: A choice modeling approach

Choi, S.,
Ritchie, B.W.,
Papandrea, F.,
Bennett, J.
Tourism Management
31 (2), pp 213-220

Despite growing attention by researchers and policy makers on the economic value of cultural heritage sites, debate surrounds the use of adequate methods. Although choice modeling techniques have been applied widely in the environmental economics field, their application in tourism and cultural economics has been much more limited. This paper contributes to the knowledge on the economic valuation of cultural heritage sites through a national choice modeling study of Old Parliament House, Australia. The study sought to value marginal changes in several attributes of this site and revealed that only some of them are valued positively: extending the period of temporary exhibitions, hosting various events, and having ‘shop and café’ and ‘fine dining’. Advantages of using a mixed logit model are provided and managerial and policy implications are discussed.

2010
Vitenskapelig artikkel
Opplevelser

Heritage tourism

Bonet, L.
Chapter 19, ISBN: 978 0 85793 099 6

Cultural and heritage tourism began to expand as a mass phenomenon in the 1970s and ’80s with a considerable economic and social impact. It was a consequence of the self-development of the tourism industry and its need for diversification (Bull, 1991). During the previous decades and stimulated by a long period of unbroken economic growth in most developed countries, tourism enjoyed a great expansion (Timothy, 2011). This was largely based on standardized products, mainly offered by tour operators through the travel agencies system. The result was an increase in the number of destinations and resorts. Over the years, many of them have followed a life-cycle profile, from involvement and consolidation, to stagnation and, in some cases, even decline (Butler, 1980). So, the need to adapt the current offer to a more exigent demand, fuelled by a rising competition with new destinations, developed the specializations of many tourism areas and the search for added-value products. The resulting scene is characterized by being much more dynamic and competitive, in which a multitude of specialized offers proliferate at lower costs. Tourism products can be segmented by travel motivation (business, holiday, health, academic or religion, among many other driving forces), by user groups (families, senior citizens, professional people or students), by destination (cities, coast areas, countryside regions or countries), by time (holiday seasons, weekends, special events or business periods), and by the level of maturity of the destination (more or less emergent, with larger or weaker touristic supply, level of social reputation).

2013
Bokkapittel
Kunstnere

Kunstkonsum i storbyene: En studie av brukerne og ikke-brukerne av det offentlige, finansierte kunsttilbudet i byene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand

Bjørnsen, E. ,
Lind, E.,
Hauge, E. S.
7/2012

Dette er et forskningsprosjekt som forsøker å beskrive brukerne og ikke-brukerne av det offentlige finansierte kunsttilbudet i de fem største byene i Norge. Det er fremskaffet data om kjennetegn knyttet til kjønn, alder, inntekt og interesser samt andre kategorier som ansees å gi relevant informasjon.
Prosjektet har bestått av følgende fem komponenter:
En gjennomgang av tidligere publikumsforskning, primært i Norge
En spørreundersøkelse blant publikum ved et utvalg av offentlig finansierte kunstinstitusjoner i de fem storbyene.
En spørreundersøkelse blant et utvalg respondenter som ikke bruker det offentlig finansierte kunsttilbudet.
En presentasjon av et utvalg publikumsutviklingsprosjekter.
En presentasjon av noen konsekvenser av våre funn og til sist noen helt konkrete anbefalinger.
Prosjektet er gjort på oppdrag av Bergen kommune og er finansiert av KS sitt program for storbyforskning.

2012
Rapport
Opplevelser

33 tekster om opplevelsesforskning

Stene, M. (red.)
2011:21

En samling av allmennrettede formidlingstekster skrevet i forbindelse med instituttprogram "Opplevelseskvalitet, nettverksproduksjon av opplevelse, opplevelsesverdi, «performing places»"

2011
Rapport
Kulturarv

Værdien av bygningsarven

Realdania

Vi giver i denne rapport for første gang en samlet oversigt over den viden, der eksisterer i dag om bygningsarvens værdi opgjort i kroner. Alle de væsentlige effekter som litteraturen peger på, samler vi, og vi udreder hvordan, de påvirker hinanden i en value map. Det giver et overblik over alle de måder bygningsarven skaber værdi.

2015
Danmark
Rapport
Kulturarv

Værdien av bygningsarven

Incentive

Mange steder rundt om i landet står der gamle, smukke huse, som udgør en uudnyttet ressource. Men hvis der mere målrettet bliver arbejdet for at restaurere bygningsarven, ville landdistrikterne stå med et unikt værktøj, der kan tiltrække nye borgere, nye investorer og nye besøgende. Som det er i dag, ses det desværre ofte, at bevaringsværdige kulturmiljøer og bygninger står og forfalder. Derfor skal vi blive gode til at tage hånd om det, som har et økonomisk levegrundlag baseret på turisme eller anden indtægt. Dermed kan bygningsarven være et vigtigt indsatsområde for at skabe nyt liv i landdistrikterne.

Blandt hovedkonklusionerne i analysen er, at bygningsarv betyder:

  • 30 % højere salgspriser for bevaringsværdige enfamilieshuse
  • 13 % højere priser for boliger i områder, der har mere end 15 % bevaringsværdige bygninger.

Analysen er den første nogensinde, der opgør den danske bygningsarvs værdi i kroner og ører, og med den er der kommet bevis for, at bevaringsværdige boliger udgør et økonomisk potentiale for boligejere over hele landet. Med den viden er håbet, at borgere sammen med erhvervsliv og kommuner i højere grad vil værne om og udvikle bygningsarven. Det betaler sig. Også økonomisk.

Ikke kun boligejerne får værdi af bygningsarven. Med kulturhistorie og arkitektur tiltrækker bygningsarven turister og nye beboere til et område. Det smitter af på erhvervslivets omsætning og skaber jobs, hvilket har en positiv effekt på kommunernes økonomi.

2015
Danmark
Rapport
Antall publikasjoner i denne databasen: 35

Karin Ibenholt er ansvarlig for denne databasen. Send gjerne forslag til endringer eller bidrag til henne.