Prosjektinformasjon

Status
Pågående forskning.

Første delrapportDe gode hjelperne - nasjonale virkemidler for utvikling av kulturelle næringer 2015, ble publisert i februar 2016. 

Les rapporten her.  

Andre delrapport(Virke)Apparatet bak musikken – rekkevidde og presisjon ble publisert i 2017.

Les rapporten her. 

Tredje delrapportVirkemidler for næringsutvikling i bokbransjen, ble publisert i august 2017.

Les rapporten her. 

Periode
2015 -  2017

Deltakere

  • Norsk Kulturråd
  • Innovasjon Norge
  • Kunnskapsverket
  • Høgskolen i Lillehammer
  • Samfunnsøkonomisk Analyse
  • Music Norway 
  • Fond for lyd og bilde 
  • Buzzfond 
Involverte forskere
Atle Hauge
Leder av Kunnskapsverket og professor i serviceinnovasjon ved Høgskolen i Innlandet
Karin Ibenholt
Forsker og utreder, Samfunnsøkonomisk analyse og Kunnskapsverket
Anders Rykkja
Daglig leder i Norske festivaler og Kunnskapsverket, samt forsker samme sted.
Birgitta Ericsson
Forsker I, Østlandsforskning og Kunnskapsverket

"I prosjektet inkluderes bedrifter/entreprenører og verdikjeder innen følgende bransjer: film, musikk, litteratur, visuell kunst, scenekunst, design og arkitektur"

Martin Schultz, Europaparlamentets president, er ikke i tvil. Kulturelle næringer er ifølge ham et av Europas største håp – en vekstmotor som i dag sysselsetter mer enn 7 millioner europeere og har en omsetning på 535,9 milliarder Euro.

Innledning

Virkemiddelapparatet er en fellesbetegnelse for alle de offentlige institusjoner, organisasjoner, programmer og støttetiltak som skal bidra til å utvikle og bringe frem ideer til et marked. Prosjektet ”Virkemidler for kulturelle næringene – rekkevidde og presisjon” vil være prioritert i Kunnskapsverket, og består av flere faser.

Formål:

Prosjektet skal:

  • Kartlegge relevante virkemidler for utvikling av de kulturelle næringene
  • Vurdere om dagens virkemidler svarer til virksomhetenes behov

I prosjektet inkluderes bedrifter/entreprenører og verdikjeder innen følgende bransjer: film, musikk, litteratur, visuell kunst, scenekunst, design og arkitektur.

Involvering av representanter for de kulturelle næringene vil sikre en best mulig beskrivelse og analyse av de utfordringer disse næringene står overfor.

Prosjektet er planlagt gjennomført i 4 faser:

  1. Kartlegging av eksisterende nasjonale virkemidler for norske bedrifter innen kulturelle næringer
  2. Vurdering av virkemidlene (effekt og behov) i hver enkelt næring
  3. Sammenligning med virkemidler i Sverige og Danmark
  4. Sammenfattende analyse

Fase 1

Kartlegging av dagens virkemidler

Status: 

Avsluttet i januar 2016.

Rapporten «De gode hjelperne – Nasjonale virkemidler for næringsutvikling i kulturelle næringer» er publisert. Noen viktige hovedfunn i rapporten:

  • De fleste næringspolitiske støtteordningene er næringsnøytrale, og det finnes bare to nasjonale ordninger som er øremerket kulturelle næringer
  • Mye tyder på at de kulturelle næringene ikke bruker generelle (næringsnøytrale) ordninger i like stor grad som andre næringer
  • Unntaket er SkatteFUNN hvor de kulturelle næringenes andel av støtten er tilnærmet lik næringens bidrag til total verdiskaping i Norge

Last ned rapporten her:  

Fase 2

Status

Pågår. Avsluttes i løpet av høsten 2016.

Her går vi i dybden i de enkelte næringene og inkluderer også regionale virkemidler. Hensikten er å vurdere hvilken effekt virkemidlene har, enten samlet eller innenfor enkeltnæringer, og identifisere behov for nye eller endrede næringsrettede virkemidler innen de ulike bransjene.

Det betyr at vi vurderer:

  • I hvilken grad bedrifter/aktører kjenner til og utnytter virkemidlene
  • Hvor effektive eller tilpasset virkemidlene er for virksomhetene innen de ulike kulturelle næringene
  • Hvilke ledd i verdikjeden virkemidlene retter seg mot
  • Om det finnes geografiske dimensjoner (lokalisering i by/bygd) som påvirker tilgang til eller effekt av virkemidlene

Parallelt med fase 2 pågår også:

Fase 3

Pågår. Avsluttes høsten 2016.

Fase 4

Sammenfattende analyse publiseres høsten 2016.

Sluttrapport rundt årsskiftet 2016/2017.

Nærmere om fase 2

Den første rapporten omhandlet generelle virkemidler alle næringer kan bruke, og som gjelder for hele landet. Det finnes i tillegg mange ordninger som er bransjespesifikke, eksempelvis næringsrettede ordninger for musikkbransjen som forvaltes av Music Norway, og Fond for lyd og bilde, og ordninger som er regionale for eksempel regionale næringsfond. Vi kartlegger derfor næringsspesifikke og regionale/lokale virkemiddelordninger for å komplettere oversikten fra delrapport 1. Videre utvikler vi skjematiske verdikjeder for hver næring, som skal brukes til identifisering av hvor i kjeden dagens virkemidler tar sikte på å påvirke.

Relativt omfattende utvalgsundersøkelser innen enkeltnæringene, i form av intervjuer eller spørreundersøkelser, gjennomføres for å avdekke effekten av de kartlagte virkemidlene, og om de svarer til næringsaktørenes behov.

Gjennom dybdeintervjuer med utvalgte representanter for de 6 næringsgruppene skal verdikjedene og oversikten over virkemidler kvalitetssikres. Dybdeintervjuene gjennomføres i form av workshops eller gruppeintervjuer, alternativt individuelt som en-til-en samtaler over telefon eller gjennom personlige møter. Informasjon og innspill fra intervjuobjekter vil gi oss verdifull informasjon til spørreundersøkelser og analysen.

Intervjuene kompletteres med spørreundersøkelser til et større utvalg næringsaktører. På denne måten fanges innspill opp fra en vesentlig større gruppe enn den som lar seg intervjue, og gir større mulighet for å sikre representativitet i undersøkelsen. Spørreundersøkelsen gjennomføres enten via elektronisk skjema eller som telefonintervjuer, avhengig av tilgang på kontaktinformasjon, populasjonens størrelse og ønsker fra næringsaktørene som bidrar med svar.

Resultatene fra undersøkelsene, intervjuer og workshops skal gi grunnlag for en analyse av “tilbud og etterspørsel” etter virkemidler for den enkelte næringsgruppe og på tvers av næringene.

Analysen dokumenteres i en rapport. Mer detaljerte presentasjoner eller rapporter som omhandler de enkelte næringene gjøres enten i egne notater eller som vedlegg til rapporten.

Definisjoner og avgrensninger:

Analysen avgrenses til bedrifter/entreprenører (virksomheter) og verdikjeder inkludert i definisjonen av kulturelle næringer. Vi har valgt ikke å inkludere kulturelle næringer med «lavt» kommersielt potensiale (bibliotek / museer er eksempler på dette) eller «tradisjonelle» kreative næringer som utvikling av Software og reklame. Det er flere grunner til at sistnevnte kategori ikke er med, dels kan de produkter og eller tjenester som kommersialiseres ofte ha lav til ingen grad av kulturelt innhold (materialitet) eller symbolsk mening, og dels er dette virksomheter som i mindre grad har behov for (egne) næringsrettede virkemidler.

Næringsvirksomhet definerer vi som enten et regnskapspliktige foretak eller et foretak som ikke er regnskapspliktig, men der personinntekten fra foretaket utgjør mer enn 50 prosent av årsinntekten til eieren.

Med næringsrettede virkemidler mener vi tildelinger av tilskudd og lån på grunnlag av økonomisk begrunnet argumentasjon. Disse virkemidlene skiller seg fra de som er kulturpolitisk begrunnet. Eksempler på sistnevnte er stort sett alle Kulturrådets støtteordninger, hvor grunnlag for tildeling baseres på utøvelse av kunstfaglig skjønn, uten å vektlegge søkers markedstilgang eller kommersielle potensiale.