Prosjektinformasjon

Periode:

2015, 2016, 2017, 2018 og 2019.

 

Involverte forskere
Daglig leder i Norske festivaler og Kunnskapsverket, samt forsker samme sted.
Forsker I, Østlandsforskning og Kunnskapsverket
Leder av Kunnskapsverket og professor i serviceinnovasjon ved Høgskolen i Innlandet
Professor, School of Economy and Business, University of Barcelona
Professor i samfunnsgeografi ved Universitet i Stockholm
Forsker og utreder, Samfunnsøkonomisk analyse og Kunnskapsverket
Fabrikksjef, Fabrikken på Lillehammer og forsker 2 ved Østlandsforskning
Kommunikasjonsrådgiver, Kunnskapsverket
Phd-student ved Department of Economy, University of Barcelona
Graduate Student, Universitat de Barcelona, Culture Management Programme
Forretningsutvikler/prosjektleder Skåppå
Taylor Brydges
Doktorgradsstudent ved Universitetet i Uppsala
Underviser i samfunnsgeografi ved Universitetet i Southampton
Her vil du til enhver tid finne en oppdatert og samlet oversikt over våre ferdigstilte prosjekter.

2019

Sjanger: Innovasjon, mote, kulturelle næring

Subcultures an Innovation 

I denne rapporten ser sosiolog og assisterende professor Paul Sweetman ved Kings College, London og professor Atle Hauge ved Høyskolen i Innlandet og leder av Kunnskapsverket nærmere på dynamikken i møte med motkultur og næring – i dette tilfellet utviklingen av en kulturell næring som mote med utgangspunkt i Mods-kulturen og kjente merkevarer som Doc Martens og Fred Perry. På tross av påvirkningen ulike subkultur utvilsomt har hatt på det meste av kulturnæringene, er det også spenninger i relasjonene hos aktører med subkulturell kapital. Subkulturer og subkulturell innovasjon er best forstått som komplekse nettverkseffekter – som igjen er påvirket av allerede eksisterende forbindelser. Subkulturell kapital kan være en effektiv måte for merkevarer og andre aktører å posisjonere seg på, men er avhengig av allerede eksisterende subkulturelle forbindelser. 

bile

Last ned og les rapporten her

 

Sjanger: Lokalisering/geografi 

Der ingen skulle tru...- Regionaløkonomisk geografi av kreative og kulturelle næringer lokalisert utenfor Oslo 

rapport

I denne rapporten ser forskerne Iveta Malasevska og Birgitta Ericsson ved Østlandsforskning nærmere på hvordan de kreative og kulturelle næringene har utviklet seg i ulike økonomiske regioner i løpet av de siste årene, hvilken betydning de har regionalt og ikke minst hvor de befinner seg. I rapporten har de sett på forekomsten av klynger ved hjelp av indikatorene sysselsetting og verdiskaping for både å illustrere den geografiske konsentrasjonen av kreative og kulturelle næringer i Norge og etter bransjespesialisering. Den største innsikten i næringenes lokale betydning har de fått ved å relatere verdiskapingen til befolkningsmengden og måle verdiskapingen pr. innbygger.

Les rapporten her 

 

Sjanger: Coworking/stedsutvikling

Coworking på norsk - Fysisk miljø, fellesskap og tilrettelegging for samarbeid

working

Del 2 av forskningsprosjektet på norske coworkingmiljøer, med casestudier fra Troms og Finnmark. Prosjektet ble startet våren/sommeren 2016 i samarbeid med Fabrikken kulturnæringssenter på Lillehammer og Østlandsforskning. Den første rapporten, Bedre sammen: En studie av kulturrelaterte samlokaliseringer, ble publisert på slutten av 2016. Bakgrunnen for prosjektet var utviklingen og konsekvensene av delingsøkonomiens nye arbeidsliv, hvor gründere, frilansere og småbedrifter stadig oftere samler seg i coworking – hus for å dele og lære, for å ha et arbeidsmiljø og for å samarbeide. Samlet finnes det nå et sted mellom 50 og 100 slike lokasjoner over hele Norge, hvor noen kaller seg coworkingsteder, andre huber og noen noe helt annet. Noe av disse er Flow i Tromsø, Blender i Fredrikstad, CoWorx i Kristiansand, 657 Oslo og Beta i Vågå. Innen 2020 antas det at rundt 40 % av den globale arbeidsstyrken vil bestå av freelancere, selvstendig næringsdrivende, enkeltmannsforetak og fjernarbeidere. Den konkrete verdiskapingen kan så langt oppsummeres slik:

  • Bedre tilflyt av konkrete oppdrag og samarbeidsprosjekt som har bidratt til økt inntjening
  • Utvikling av kompetanse, egen forretningsmodell og nettverk
  • Utvikling av det sosiale miljøet

Les rapporten her

 

Sjanger: Scenekunst/virkemidler for kulturelle næringer

Mammons akkompagnement - Næringsrettede virkemidler for scenekunst 
rappprt

  • Scenekunstfeltet er delt i synet på næring
  • Virksomhetene har først og fremst kunstneriske målsettinger
  • Spørsmål rundt næring er noe splittende. Flertallet identifiserer seg ikke med begrepet.
  • De anser heller ikke i særlig grad virkemidler for næring som relevante for sin virksomhet
  • Økonomisk overskudd et aldri et mål i seg selv

I rapporten fremkommer det at hele 60 prosent av de som besvarte spørreundersøkelsen i liten eller ingen grad anser sin virksomhet for å være næringsvirksomhet. Rapporten avdekker også at det er spenninger i prioriteringer mellom store deler av scenekunstfeltet og den næringsrettede kulturpolitikken, hvor begreper som "produkt", "kunder" og "marked" virker fremmedgjørende og ikke overføres direkte til scenekunstfeltet. I rapporten anbefaler forskerne blant annet kompetanseheving i både Innovasjon Norge og scenekunstfeltet, at det legges til rette for samlokalisering av scenekunstnere og andre  kulturnæringer og at utvikling av digital formidling.

Les rapporten her

 

Sjanger: Arrangørutvikling/digitalisering

Gå digitalt! Tips og råd for arrangører 

digitkt

Markedsføring og salg av arrangementer på digitale plattformer er ingen spøk. I rapporten Gå digitalt! Tips og råd for arrangører gis en systematisk fremstilling av hvordan man som arrangør kan gå frem for å bli et attraktivt nettsted som øker trafikken og selger mer. Mange ledere og arrangører tror digitalisering handler om å bruke sosiale medier mest mulig effektivt. Men forfatter Ole Smidesang skriver at det er viktig å forstå digitalisering som noe mer enn tilgang til ny teknologi. Teknologikompetanse er viktig, men kunnskap om publikumsatferd, forretningsmodeller og organisasjon er helt avgjørende. For den enkelte arrangør blir det derfor viktig å kombinere to hovedkategorier av kunnskap: Den om arrangementets art og den om drivere i den digitale økonomien.

Les rapporten her

 

2018

Sjanger: By- og attraksjonsutvikling

Operaen – symbol og strategi?
Opera

Rapporten, skrevet av Atle Hauge, leder av Kunnskapsverket og Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania i Oslo, har både undersøkt Operaens symbolske betydning og dens plass i utviklingen av Bjørvika. I rapporten kommer det blant annet frem at Operabygget er en sentral del av Oslos materielle og visuelle identitet og at det har vært en viktig driver for hele byutviklingen i Bjørvika. Samtidig er det ett av Oslos mest inkluderende og populære byrom, selv om bygget er laget for ganske smale kunstformer som opera og ballett.

Les rapporten her 

 

Sjanger: Teaterledelse

Theatre management: models and strategies for cultural venus 

Bok

Dette er en banebrytende og unik samling bredt anlagte artikler med et komparativt perspektiv på europeisk og Latin-Amerikansk teaterledelse, redigert av professor Lluis Bonet, Universitetet i Barcelona/Kunnskapsverket og Héctor Schargorodsky, professor og leder av Institutt for kulturelle og kreative studier ved Universitetet i Buenos Aires, Argentina. På godt over 250 sider er antologien innom temaer som utøvende kunstnere og ledelsesmodeller og ressursledelse.

Les rapporten her

 

Sjanger: Dynamisk kartlegging av kulturelle næringer

Putting people at the centre: Dynamic mapping of Norway’s cultural and creative economy. 
Dynamic

Et nytt klassifiseringssystem fra Kunnskapsverket setter nå en ny standard for hvordan man skal måle omfanget av Norges kreative økonomi. Metoden tar utgangspunkt i mennesker i stedet for bedrifter. Hensikten har vært å kartlegge og måle «fotavtrykket» - intensiteten og innflytelsen – til de kulturelle og kreative næringene i alle deler av norsk økonomi.  Hovedforfatter av rapporten professor Dominic Power ved Universitet i Stockholm, mener at i utviklingen av disse næringene er fokuset på enkeltpersoner kanskje viktige enn på institusjoner og firmaer.

Les rapporten her

 

 

Sjanger: Publikumsutvikling og bygging

Breaking the Fourth Wall: Proactive Audiences in the Performing Arts

rapport

Rapporten Breaking the Fourth Wall: Proactive Audiences in the Performing Arts, utgis i samarbeid med Universitetet i henholdsvis Montpellier og Barcelona med utgangspunkt i EU-prosjektet BeSpectACTive og konferansen The Proactive Role of Live Performance Audiences i Barcelona i 2016. Dette er en artikkelsamling som ser på utfordringene ved publikumsdeltakelse i kunsten og kulturen, med mange praktiske eksempler hentet fra scenekunstfeltet. Fremveksten av "deltakelse" i denne konteksten som et teoretisk og kulturpolitisk begrep, er særlig knyttet til tre samfunnstrender: For det første nye digitale kommunikasjonsverktøy. For det andre en oppløsning av sosiale hierarkier og sosial determinisme koblet med en kunstnerisk utvikling som tar et oppgjør med en lukning av kunstfeltet om seg selv, jamfør autonomitankegangen. Og for det tredje en kulturpolitisk agenda som vektlegger kulturell demokratisering. Antologien er en kritisk gjennomgang av temaer som estetikk og politikk, kunstnerisk kvalitet, publikumsbygging, organisering og innovasjon. 

Les rapporten her

 

Sjanger: Samlokaliseringer
Mellom tech og kultur - Kulturinkubatoren og dens plass i utviklingen av kreative og kulturelle næringer i Stavanger-regionen

Mellom


Evaluering av Kulturinkubatoren i Stavanger gjort på oppdrag fra Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune. To av konklusjonene er at inkubatoren fungerer godt i forhold til sine mål og har vært avgjørende for utvikling og vekst for de som har deltatt, samtidig som store deler av de kreative og kulturelle bedriftene i Stavanger-regionen faller utenfor inkubatorens nåværende målgruppe. 

Les rapporten her


Sjanger: Attraksjonsutvikling

Kultur og attraktivitet

Kultur

I rapporten fremkommer det blant annet at kulturkommuner vinner høyutdannede i befolkning og næringsliv, men kulturkommuner har ikke mer innflytting eller sterkere vekst i næringslivet enn andre. Det er imidlertid høyere utdanningsnivå i kommuner med et godt kulturtilbud. Her er også boligprisene høyere.

Les rapporten her

 

Sjanger: Finansiering av kulturprosjekter

Crowdfunding - Rettslig status og behov for tilpasninger eller endringer i gjeldende regelverk

Crowdfunding

 

 

 

 

 

Notatet peker på at det er behov for betydelige lettelser i det finansregulatoriske regelverket, for at finansiell crowdfunding (lån- og egenkapitalbasert) skal bli en mer aktuell finansieringsform for entreprenører på norske plattformer. En mulig løsning kan være det rammeverket Finland har valgt i sin crowdfundinglov, hvor man blant annet har:

  • Registreringsplikt hos det finske finanstilsynet
  • Lavere krav til startkapital (50 000 euro) enn for andre finansforetak/verdipapirhandelforetak
  • Regler som skal ivareta hensynet til investorbeskyttelse (krav til redegjørelse av relevant informasjon om entreprenøren, opplysninger om risiko ved investeringer)
  • Prospektplikt inntrer bare dersom det innhentes mer enn 5 millioner euro i en rullerende 12-måneders periode.

Les rapporten her

 

2017:

Sjanger: Musikk og virkemidler

Nasjonal arrangørstatistikk 2016

Bildetekst

Den første samlede kartlegging av norske konsertarrangører – utført på vegene av konsertarrangørene nyMusikk, Norsk bluesunion, Klassisk, FolkOrg, Norsk viseforum, Norsk kulturhusnettverk, Norske konsertarrangører, Norsk jazzforum og Norske festivaler. Helårsarrangør blir definert som et permanent musikktilbud gjennom hele året, som for eksempel Sentrum Scene i Oslo. I rapporten fremkommer det blant annet at:

  • Norge er på europeisk lavmål i støtte til spillesteder
  • Støtten fra Kulturrådet oppleves som både vanskeligere å oppnå og mer uforutsigbar
  • En utfordring og få publikum ut på konserter som ikke har store plakatnavn

Les rapporten her

 

Sjanger: Spill/videoindustrien

Redefining the value chain of the video games industry
Rapport

I denne rapporten tar phd-student Manel González-Piñero ved Det økonomiske fakultetet, Universitetet i Barcelona, for seg den globale spillindustrien og ser hvordan den gjennom tilgang på stadig flere plattformer og formater blir stadig mer relevant for flere mennesker. Spill er ikke lenger "bare" underholdning, men griper inn i våre og liv og vår hverdag. Rapporten tar for seg hvilke kritiske utfordringer industrien står overfor, og hvordan de store digitale selskapene er helt avhengig av hastigheten og den "ødeleggende" kreativiteten til de mindre spillselskapene. Studien har også en nærmere analyse av den norske spillindustrien og en casestudie av Hamar Game Collective på Hamar. Rapporten er utgitt i samarbeid med Kunnskapsverket.

Les rapporten her
 

Sjanger: Insentiver for kulturelle næringer

Det rettslige rammeverket for mulig innføring av generelle insentiver på skatte- og avgiftsområdet for kulturelle næringer

Bildetekst

En av Kunnskapsverkets viktigste oppgaver er å kartlegge og vurdere effekter av virkemidler som brukes av kulturelle næringer for utvikling av egen næringsvirksomhet, såkalte næringsrettede virkemidler. Utredningen kommer i kjølvannet av det første innspillnotatet fra Næringspolitisk råd for kulturell og kreativ næring som ble avlevert i juni 2016. Her foreslår de som ett av innspillene at man utreder en optimalisering av insentivordningen for film- og TV-bransjen. I rapporten Det rettslige rammeverket for mulig innføring av generelle insentiver på skatte- og avgiftsområdet for kulturelle næringer, har advokat og partner i Bing Hodneland, Camilla Fiskevoll, en gjennomgang med utgangspunkt tre spørsmål: 

1) Hvilke endringer og tilpasninger av eksisterende lov- og regelverk må til få å kunne innføre en generell nasjonal insentivordning for kulturelle næringer?
2) Hvilke lovmessige endringer skal til for at investorer i kulturelle næringer i Norge skal få skattemessig fradrag for investeringene, lik ordningen som er innført i Sverige for investeringer i oppstartsbedrifter?
3) Hvilke lovmessige endringer skal til for å innføre en KapitalFunn-ordning etter mønster av SkatteFunn, som gir investorer i kulturelle næringer skattefradrag for investeringer i kulturelle næringer?

Rapporten inngår i forskingsprosjektet Nasjonale virkemidler for utvikling av kulturelle næringer.  

Les rapporten her:

 

Sjanger. Bøker og virkemidler

Virkemidler for næringsutvikling i bokbransjen
Bildetekst

Som alle andre næringer innenfor kulturbransjen står bokbransjen nå overfor store endringer på grunn av digitaliseringen. Det er mye som tilsier at fremtidige endringer i bransjen kan bli mer gjennomgripende enn hva som har vært tilfelle så langt, og i større grad påvirke hele verdikjeden, skriver forsker Karin Ibenholt i rapporten Virkemidler for næringsutvikling i bokbransjen. Rappoten inngår i serien Virkemidler for kulturelle næringene – rekkevidde og presisjon, som har pågått siden våren 2015. For bokbransjen er det et dilemma at mye av den innovative virksomheten oppfattes som en del av ordinær drift, som det ikke er mulig å gi næringspolitisk motivert støtte til.

Les rapporten her

 

Sjanger: Musikk og virkemidler

The music industry in the dawn of the 21st century
Bildetekst

De siste 20 - 30 årene er musikkindustrien blitt mye mer komplisert og intrikat, med ikke mindre enn 80 såkalte stakeholders – interessenter – som inngår i et komplisert "økosystem". I denne rapporten kartlegger Ricardo R. Álvarez Vázquez ved Universitetet i Barcelona hvem disse aktørene er, hva de gjør, hvordan og ikke minst hvilke verdier de tilfører næringskjeden. Selv med en sterk online tilstedeværelse, hvor man kunne tenke seg at aktørene ble mer uavhengige og løste oppgavene selv, er musikkindustrien i dag helt avhengig av en rekke bakmenn som, hvor ikke minst økonomiske aktører inne finans, meglere og promotører har en sentral plass.

Les rapporten her

 

Sjanger: Virkemidler for kulturelle næringer

Evaluering av Culture Score Card

cukture

Med utgangspunkt i 13 kulturnæringsbedrifter, blant annet Vinterfestspillene på Røros, Hermetikken næringshage, Rondaståk, Prøysenhuset og Peer Gynt Stemnet på Gålå, plukket ut fra SIVAs næringshage-nettverk, ble analyseverktøyet Culture Score Card evaluert.

Hensikten med Culture Score Card, som ble utviklet i Danmark i 2009, har vært å lage et verktøy som tester et prosjekts suksessmuligheter. Formålet er få frem flere suksessbedrifter innenfor særlig kultur og næringsliv. Evalueringen ble gjennomført av prosjektleder i Skåppå Kunnskapspark, Ole A. Smidesang, sammen med Eldrid Rudland.

Culture Score Card fungerer slik at det gir score på overordnede kategorier som kulturfaglig/kunstnerisk kvalitet, gjennomføringsevne, markedsføring samt aktualitet, budskap og formål. Dette genererer så en rekke grafer (edder- kopp-diagrammer) på bakgrunn av svarenes faktiske og maksimale verdier. Grafene gir et samlet overblikk over hvordan bedriften eller prosjektet scorer i forhold til egne definerte mål på de respektive områder.

Tilbakemeldingen på relevansen av Culture Score Card var i all hovedsak gode. Bedriftene anser det som fruktbart å få en strukturert gjennomgang av sin bedrift med kompetent veileder. Samtidig sier de at begrepsbruk tilpasset de forskjellige uttrykkene og fagene innenfor de kulturelle og kreative næringene må videreutvikles.

 

Les rapporten her

 

Sjanger: Internasjonal forskning

European Colloquium on Culture, Creativity and Economy (CCE) Working Paper Compendium
Bildetekst








CCE (Colloquium on culture, creativity and economy) er et forskernettverk med åtti medlemmer fra over femten ulike land. Forskerne, som jobber innen ulike fagfelt som geografi, sosiologi, urbane studier, økonomi og business bruker nettverkets årlige samling til å utvikle, utvide og pleie eksisterende og finne nye kontakter. Det skjer gjennom deltagelse i diskusjoner om moderne og nye forskningstemaer, teorier, begreper og empiriske utviklingen. Mange forskere møtes her for første gang, og en rekke prosjekter har blitt realisert i etterkant, både forskning, relaterte arrangementer, workshops, gjesteforelesninger, rapporter og publikasjoner. I Kunnskapsverkets notatserie trykker vi her et utvalg forskningsartikler som ble presentert og diskutert under nettverkets møte i Sevilla i oktober 2016. 

Les rapporten her

 

Sjanger: Innovasjon

Kulturelle næringer, innovasjon og lønnsomhet
Kultur

Forskningsrapporten Kulturelle næringer – Innovasjon og lønnsomhet sammenligner de kulturelle næringene og resten av næringslivet, og analyserer innenfor hvilke områder innovasjon skjer og ikke minst om kulturnæringene kan være kilde for innovasjon i andre næringer. Det har tidligere ikke vært gjennomført noen tilsvarende undersøkelse og kartlegging i Norge. 

Les rapporten her

 

Sjanger: Musikk og virkemidler

(Virke)Apparatet bak musikken – rekkevidde og presisjon 
Tekst


Rapporten er andre delrapport i Kunnskapsverkets forskningsprosjekt på kulturelle næringers bruk av virkemidler, som går over flere år. Rapporten er blitt til i samarbeid med Music Norway, Buzzfond og Fond for Lyd og Bilde (FLB). Utgangspunktet har vært å kartlegge tilgjengelige nærings- og kulturpolitiske virkemidler for norsk musikkindustri, med en avgrensing mot selskaper som jobber med musikkeksport. 

Les rapporten her


2016:

Sjanger: Film

Når film blir mer enn bare film
Tekst


Rapporten viser med utgangspunkt i eksempler fra filmindustrien i Innladet/Lillehammer, hvor det er mulig å spille på og utnytte hele verdikjeden i en film og TV-produksjon, blant annet gjennom en bevisst satsing på og bruk av opphavsrett. Sentralt i rapporten står begrepet univers. 

Les rapporten her

 

Sjanger: Virkemidler for kulturelle næringer 

Kartlegging av mikrobedrifters kapasitetsutfordringer: Hvordan lykkes stort som små?
Tekst


Hvordan møter og løser små bedrifter de mange merkantile oppgavene som er en viktig del av bedriftens «indre liv». Hovedproblemstillingen er knyttet om mindre bedrifter innenfor kulturelle næringer muligens trenger annerledes virkemidler enn de tradisjonelle som forvaltes av Innovasjon Norge og Kulturrådet. 

Les rapporten her

 

Sjanger: Samlokaliseringer

Bedre sammen: En studie av kulturrelaterte samlokaliseringer

Bedre-Sammen-Rapport

Denne rapporten gir den første samlede fremstillingen og oversikten over Norges kulturrelaterte co-workingbedrifte, som Fabrikken på Lillehammer, USF Verftet og Impact Hub i Bergen, Mesh, 657 Oslo, Gründernes Hus og Sentralen i Oslo, Work-Work i Trondheim, Tou-Scene og Erfjorgt. 8 i Stavanger, Vestfossen i Vestfossen, Hermetikken i Vadsø og Hydrogenfabrikken i Fredrikstad for å nevne noen. Rundt regnet finnes det nå nærmere 50 slike lokasjoner i Norge - og det blir stadig flere. I denne første fasen har vi kartlagt målsetninger, organisasjonsform, eierskap, antall aktører, bransjesammensetning, finansiering av drift og evt. utvikling. 

Veksten i slike samlokaliseringer - som internasjonalt går under betegnelsen co-working - knyttes ofte til ”det nye arbeidslivet” med økende grad av frilansing, kontraktsarbeid og etablering av småforetak. Man antar at en av hovedårsakene til dette er antakelsen om at de skaper merverdi, synergier og er en nyttig strategi for nærings- og stedsutvikling.

Blant funnene i del 1 er: 

  • Samlokaliseringer finnes spredt over det ganske land, i hovedsak i byer. Men kartleggingen viser at det også finnes samlokaliseringer på mindre steder.
  • De fleste samlokaliseringene omfatter et mangfold av kulturnæringsbransjer
  • Samlokaliseringene representerer ulike typer eierskap og eiersits
  • Det store bildet viser at samlokaliseringer i all hovedsak er privat eiet og drevet ved egeninntjening.

 

Sjanger: Musikk

Festivalstatistikk 2015

Tekst

Norges første samlede festivaloversikt med statistikk, økonomi, publikumstall, frivillige, artister og opptredener med årlig rapportering. 

Les rapporten her 

 

Sjanger: Kulturturisme

Opplev KulturNorge

Prosjektet Opplev KulturNorge skal utvikle strategier og metodikk for hvordan samarbeid og samspill mellom kulturelle næringer og reiselivet kan styrkes og videreutvikles. Opplev KulturNorge startet i 2013 med Norske Festivaler (NF) som prosjekteier og går over tre faser; for-, pilot- og hovedprosjektfasen. Andre deltakere er Norske Konsertarrangører, Norske Litteraturfestivaler, Musikkbyen Oslo og Kunnskapsverket. Sistnevnte er med i både pilot- og i hovedprosjektfasen.

Fase 1 og 2 er nå gjennomført.

Tekst

Les delrapport 1 her 

Tekst

Les delrapport 2 her

I løpet av fase 3 skal resultatene fra de foregående fasene videreutvikles og formidles. 

Sjanger: Virkemidler for kulturelle næringer

Kartlegging av nasjonale virkemidler for kulturelle næringer
Tekst


Første delrapport, De gode hjelperne - nasjonale virkemidler for utvikling av kulturelle næringer 2015, ble publisert i februar 2016. Pågående forskning. 

Les rapporten her  

 

2015:

Sjanger: Finansiering

Crowdfunding

Tekst

Første delrapport, Rewards-based cultural crowdfunding in Spain: Opinions of project promoters, ble publisert i desember 2015. Pågående forskning.

Les rapporten her 

 

Sjanger: Musikk og mote

Internasjonal twitterkartlegging av norsk musikk og mote
Tekst


Rapporten The world tweets Norway: The Norwegian music and fashion industry in global social media, har gjennom geokoding av twitter-meldinger kartlagt hvor vi i verden et utvalg norske artister og motemerker blir omtalt.

Les rapporten her 

 

Sjanger: Musikk 

 

Festivalstatistikk 2014
Festivalstatistikk 2014

Norges første samlede festivaloversikt med statistikk, økonomi, publikumstall, frivillige, artister og opptredener. Pågående kartlegging. 


Les rapporten her