Prosjektinformasjon

Status
Pågående forskning. Del 1 publiseres medio september, del 2 våren 2017

Last ned del 1 her: 

Periode
Juli 2016 - våren 2017

Involverte institusjoner
Kunnskapsverket

Østlandsforskning

Involverte forskere
Fabrikksjef, Fabrikken på Lillehammer og forsker 2 ved Østlandsforskning
Kommunikasjonsrådgiver, Kunnskapsverket
I hvilken grad er samlokaliseringer et hensiktsmessig virkemiddel for kulturnæringsutvikling?

Formål

I dette prosjektet ønsker vi blant annet å undersøke og kartlegge:

  • Hvor stor er verdiskapingen i slike samlokaliseringer (kulturfabrikker)?
  • Hvordan er de organisert?
  • Hva er «effekten» av denne typen samlokaliseringer og mer konkret: Oppstår det synergier mellom aktørene og hva slags merverdi er det snakk om?
  • Bidrar slike samlokaliseringer til at foretakene overlever og utvikler seg?
  • Hva betyr de for næringsutvikling i regionen/byen/tettstedet?

Bakgrunn

Vi vet at det i dag finnes en hel del ulike kulturrelaterte samlokaliseringer i Norge som Fabrikken på Lillehammer, USF Verftet og Impact Hub i Bergen, Mesh, 657 Oslo, Gründernes Hus og Sentralen i Oslo, Work-Work i Trondheim, Tou-Scene og Erfjorgt. 8 i Stavanger, Vestfossen i Vestfossen, Hermetikken i Vadsø og Hydrogenfabrikken i Fredrikstad for å nevne noen. I tillegg regnes flere av de formaliserte næringshagene som er etablert gjennom de siste 20 år som ”kulturnæringshager”: Sunnmøre næringshage i Volda, Tindved i Verdal og Hermetikken i Vadsø.

Etableringer av samlokaliseringer skjer også  internasjonalt, og knyttes ofte til ”det nye arbeidslivet” med økende grad av frilansing, kontraktsarbeid og etablering av småforetak. Særlig innenfor kulturnæringene har dette vokst til et fenomen de siste 10 årene, hvor Oslo har fått fire slike samlokaliseringer i løpet av de siste fem årene; Mesh, 657, Sentralen og Gründernes Hus. Man antar at en av hovedårsakene til dette er antakelsen om at de skaper merverdi, synergier og er en nyttig strategi for nærings- og stedsutvikling.

Men vi vet ikke nok om omfang og hvor mange aktører de omfatter. Det finnes heller ikke noen systematisk kunnskap om hvordan de er organisert, finansiert og driftet.

Begrepet samlokalisering ble formalisert i forbindelse med arbeidet med regjeringens Handlingsplan for kulturnæringer Fra gründer til kulturbedrift (2013), da det ble utlyst en prøveordning med tilskudd til samlokalisering av kulturbedrifter som en supplerende ordning til distriktspolitiske virkemidler, rettet mot kulturbedrifter i sentrale strøk. Prøveordningen mottok i 2012 nærmere 100 søknader.

Samtidig er samlokaliseringer ikke en bestemt ordning, men mange modeller, fortsatt i støpeskjeen og under utvikling basert på egne og andres erfaringer. Det er en rekke utfordringer og problemstillinger knyttet til driftsformer som skiller seg fra drift av både offentlige institusjoner, næringshager, kunstnersentre og ren utleievirksomhet.

Ved å se på samlokaliseringene kan vi få data om organisatoriske, fysiske og sosiale betingelser for innovasjon, betydningen av homogenitet og heterogenitet for samarbeid med mye mer. Informanter vil være samlokaliseringenes drivere, deltakere og eiere.

Prosjektet vil gjennomføres i to faser:

Fase 1:

Breddekartlegging av omfang, utbredelse, organisering, driftsmodeller, målgrupper og interessenter.

Fase 2:

Casestudier av samarbeid og synergi, næringsmessige effekter for bedrifter og næringsgrupper og  betydning for regional næringsutvikling og stedsutvikling.