I denne rapporten ser sosiolog og assisterende professor Paul Sweetman ved Kings College, London og professor Atle Hauge ved Høyskolen i Innlandet og leder av Kunnskapsverket nærmere på dynamikken i møte med motkultur og næring – i dette tilfellet utviklingen av en kulturell næring som mote med utgangspunkt i Mods-kulturen og kjente merkevarer som Doc Martens og Fred Perry. På tross av påvirkningen ulike subkultur utvilsomt har hatt på det meste av kulturnæringene, er det også spenninger i relasjonene hos aktører med subkulturell kapital. Subkulturer og subkulturell innovasjon er best forstått som komplekse nettverkseffekter – som igjen er påvirket av allerede eksisterende forbindelser. Subkulturell kapital kan være en effektiv måte for merkevarer og andre aktører å posisjonere seg på, men er avhengig av allerede eksisterende subkulturelle forbindelser.

Scenekunstfeltet er delt i synet på næring. Virksomhetene har først og fremst kunstneriske målsettinger, hvor spørsmålet rundt næring er noe splittende. Flertallet identifiserer seg ikke med begrepet, og de anser heller ikke i særlig grad virkemidler for næring som relevante for sin virksomhet. Økonomisk overskudd et aldri et mål i seg selv. I rapporten fremkommer det at hele 60 prosent av de som besvarte spørreundersøkelsen i liten eller ingen grad anser sin virksomhet for å være næringsvirksomhet. Rapporten avdekker også at det er spenninger i prioriteringer mellom store deler av scenekunstfeltet og den næringsrettede kulturpolitikken, hvor begreper som "produkt", "kunder" og "marked" virker fremmedgjørende og ikke overføres direkte til scenekunstfeltet.

Del 2 av forskningsprosjektet på norske coworkingmiljøer, med casestudier fra Troms og Finnmark. Prosjektet ble startet våren/sommeren 2016 i samarbeid med Fabrikken kulturnæringssenter på Lillehammer og Østlandsforskning. Den første rapporten, Bedre sammen: En studie av kulturrelaterte samlokaliseringer, ble publisert på slutten av 2016. Bakgrunnen for prosjektet var utviklingen og konsekvensene av delingsøkonomiens nye arbeidsliv, hvor gründere, frilansere og småbedrifter stadig oftere samler seg i coworking – hus for å dele og lære, for å ha et arbeidsmiljø og for å samarbeide. Samlet finnes det nå et sted mellom 50 og 100 slike lokasjoner over hele Norge, hvor noen kaller seg coworkingsteder, andre huber og noen noe helt annet.