Kunstnerisk og daglig leder i Oslo Kunstforening, Marianne Hultman, som også er styreleder for den landsdekkende organisasjonen Kunsthallene i Norge, vil som sine svenske og danske kolleger kartlegge kunsthallenes plass i det norske kunstfeltet.
Fakta
Kunsthallene i Norge

Dagens medlemmer:

Kunsthall Stavanger, Kristiansand Kunsthall, Bomuldsfabrikken Kunsthall, Kunsthall Grenland, Trafo Kunsthall, Oslo Kunstforening, Kunsthall Oslo, Fotogalleriet, Stiftelsen 3,14, Kunsthall Trondheim og Tromsø Kunstforening.

Om Kunsthallene:

  • Formålet er å ivareta de norske kunsthallenes interesser og å formidle kunnskap om kunst og kunstens plass i samfunnet.
  • Er interesseforening og skal arbeide med problemstillinger knyttet opp til kunsthallene.

Nytt navn på gammel historie

Organisasjonen ble stiftet i juni 2015, og har per dato 11 medlemmer (se oversikt i egen boks), hvor flere, som i Kristiansand, Stavanger og Trondheim, består av gamle kunstforeninger som har fått det mer tidsriktige navnet kunsthall. I de flest tilfellene er lokasjonen den samme.

– Det er viktig at kunsthallene driver fram sine egne saker, både nasjonalt men også internasjonalt. Vi har for eksempel allerede startet et samarbeid med tilsvarende organisasjoner i Danmark og Sverige, sier Marianne Hultman, styreleder i Kunsthallene i Norge.

Til sammen i 2015 og 2016 hadde de 162 081 besøkende, fordelt på 77 997 i 2015 og 81 084 i 2016. Til sammenligning hadde Danmarks 16 kunsthaller 380.229 besøkende i 2013. Det er ikke kjent hvor mange besøkende Sveriges 20 kunsthaller har hatt.   

De siste årene har hennes kolleger i Danmark og Sverige fått laget hver sine tilstandsanalyser, som både en opptelling av hvem, hva, og hvor mye, men også et strategidokument som beskriver noen scenarier om hvor de vil og hvorfor.

Nå ønsker hun å få på plass en tilsvarende rapport i Norge i forbindelse med at de i samarbeid med sine nordiske kolleger planlegger et symposium i Oslo i 2018, hvor de skal diskutere deres plass i samfunnet og finansiering. En slik rapport skal bidra til å styrke deres posisjon innenfor kulturfeltet, men også bedre forstå hvor de står i dag og hvor de ønsker seg.

Nettverk Norden

– Ett av våre mål er å samle alle kunsthaller i Norge under ett tak for å kunne arbeide med problemstillinger som berører drift såvel som innhold i våre respektive institusjoner. I vedtektene framgår det at ikke-kommersielle norske kunsthaller som arbeider profesjonelt med samtidskunst og som har en kunstnerisk leder som er kurator, eller har tilsvarende profesjonelt kompetanse. Lederen skal være fulltidsansatt og institusjonen skal være i drift året rundt, sier hun.

Marianne
Marianne Hultman, styreleder i Kunsthallene i Norge, vil vite mer om sine medlemmer, hva de kan og hva de vil. Foto: Patrick Miller.
 

Det var i 2016 at de startet et samarbeid med sine nordiske kunsthallorganisjoner, henholdsvis Kunsthallene i Danmark og Klister i Sverige. De har også akkurat mottatt en treårig nettverkstøtte fra Kulturkontakt Nord, som finansieres av Nordisk Råd. Til symposiet har de søkt støtte fra Kulturrådet, og i løpet av 2017 ønsker de har få frem en norsk rapport. Klister lagde sin 2015, danskene kom året etter.  

- Vi mener vi har mye å lære av hverandre. Dessuten er det viktig at små institusjoner støtter hverandre på tvers av landegrensen, sier hun.

Profesjonalisering

Når mange av de største kunstforeningene har lagt om til kunsthaller, innebærer dette samtidig en profesjonalisering, hvor det legges vekt på faglige standarder og samfunnsmessig funksjon fremfor salgsutstillinger. Institusjonene mener de er viktige bidrag som styrker den kunstneriske drivkraft og regionale medvirkning og innflytelse i norsk kunstliv. Selv om kunstforeningene i Norge har gjennomgått store forandringer, både økonomisk og innholdsmessig, mener hun det har vært en systematisk underfinansiering opp gjennom årene.  

-Vi opplever at det er lite samsvar mellom institusjonenes ambisjoner, befolkningens forventninger og det økonomiske driftsgrunnlaget, sier hun.

De siste årene har antall besøkende til Norges kunsthaller sunket, noe hun tilskriver manglende muligheter for markedsføring, selv om hver utstilling i prinsippet blir anmeldt i mediene.

Kristiansnd
Kristiansand Kunsthall, som ligger på toppen av byens kjente bibliotek midt på torvet, fortsetter der kunstforeningen slapp. 

-Dette er noe de større institusjonene har gjort mer og mer de seneste årene, og vi ser at det er et betydelig potensiale for å nå ut til folk, sier hun. – Men det kreves midler til å gjøre dette. For tyve år siden kunne man klare ser relativt bra uten markedsføring. I dag er det praktisk talt umulig, sier hun.

Vita activa

Den svenske utredningen argumenterer for at kunsthallene må inkluderes mer i den seriøse offentlige kultursamtalen. En forutsetning for å få til dette mener Klister er at det gjøres med metoder og språk som kan oppfatte og formulere kunstens virkelige verden. Utredningen siterer den italienske kulturøkonomen Pier Luigi Sacco som mener at kunst og kultur skaper forutsetninger for innovasjon og at et bredt og dypt engasjement i kunstnerisk virksomhet påvirker mulighetene til å skape et godt liv, både økonomisk og sosialt.  

Selv om Kulturrådet har tilskudd som sikrer eksistens- og produksjongrunnlaget i kortereperioder, mener foreningen at mer langsiktige ordninger må til for å sikre en realistisk drift fremover. Institusjoner som er basert på kunstforeningsmodellen drives fortsatt på frivillig basis, med unntak av noen få. Hultman sier at de offentlige tilskudd i de fleste tilfeller er ganske små sett i forhold til hvilke forventninger som stilles.

Men denne «nyorganiseringen» har allikevel ikke gått helt upåaktet hen. I Statsbudsjettet for 2016 fikk de et samlet tilskudd på 5,5 millioner kroner i friske midler. Disse midlene ble fordelt av Kulturrådet. I budsjett for 2017 kom det ingen økninger.

Kunsthallene i Norge mener det er det offentliges ansvar å ta en stor andel av kostnadene for kunst og kultur, spesielt det såkalte frie feltet, eller det ikke-kommersielle.

- Vi ser på oss som en del av det uavhengige segmentet i kultursfæren. Av alle fagområder innen kultur er visuell kunst den som har fått minst, til tross for at det ansees som en like viktig del av et samfunns kulturelle identitet som litteratur, musikk og scenekunst, sier hun.

Per i dag mottar nesten alle medlemmer driftstøtte fra Staten, enten gjennom Kulturrådet eller direkte fra Kulturdepartementet. Unntaket er Trafo Kunsthall.

Det opplyste borgerskap

Det var «Det opplyste borgerskapet» som etablerte de første kunstforeningene i Norge, som en del av den norske nasjonsbyggingen tidlig på 1800-tallet, anført av kunstneren J. C. Dahl, som hadde studert i Tyskland og blitt inspirert av hva som skjedde der. Christiania Kunstforening (nå Oslo Kunstforening) ble stiftet i 1836 og Bergens Kunstforening (nå Bergen Kunsthall) i 1838. Det første offentlige visningsstedet for kunst, Nasjonalgalleriet, ble først opprettet i 1842. I perioden 1836–1900 ble det etablert kunstforeninger i de fleste store norske byene.

Flere kunstforeninger har over tid også bygget opp store kunstsamlinger. Enkelte av disse har senere dannet grunnlaget for opprettelsen av regionale kunstmuseer som Sørlandets Kunstmuseum, Trondheim Kunstmuseum, Haugesund Billedgalleri og Stavanger Kunstmuseum.

Ved å gi disposisjonsretten og ansvaret for samlingene til kunstmuseene, var ideen at kunstforeningene skulle fokusere på å være en kanal for formidling av samtidskunst og arbeide for å fremme kunst- opplevelse og kunstforståelse. Dette oppdraget er noe av drivkraften bak dagens kunsthaller.