​​​​​​​Med denne samtalen ført i pennen av professor Richard Florida drar vi gang Kunnskapsverkets nye satsing på gjestebloggere, som skal publiseres på vår nettside Kunnskapsverket.org. Her kommer du til å møte en vifte av ulike bidragsytere, men hvis fellesnevner er kulturelle og kreative næringer – enten gjennom praktisk erfaring eller via forskning og akademia.

Omtalt og omstridt

Vi starter med en av de mest omtalte og samtidig omstridte på feltet – den amerikanske professoren, samfunnsgeografen, forfatteren, foredragsholderen og samfunnsdebattanten Richard Florida. Han vil du fremover møte som fast blogger etter at vi har skaffet oss de norske rettighetene til det han publiserer på CiyLab/The Atlantic Monthly.    

Superstjerne

Florida tok steget fra å være en ganske traust akademiker til å bli noe så sjeldent som en samfunnsvitenskapelig superstjerne gjennom boka The Rise of the Creative Class fra 2002. Her er det  viktigste budskapet at dagens samfunnsutvikling er drevet av kreative, talentfulle og ikke minst åpne mennesker – det Florida betegner som Den kreative klasse. Dette er høyt utdannete personer som er lydhøre overfor nye ideer og trives med mange tilbud og mangfold rundt seg. Drevet av en nysgjerrighet til å prøve nye løsninger, kombinert med kompetanse som gjør at de kan sette dette ut i livet, skaper de innovative og konkurransekraftige produkter og tjenester. Påstanden til Florida er at den humankapitalen disse menneskene besitter, er en av hoveddriverne i vår tids økonomiske utvikling. De senere årene har både han – samt stadig flere politikere, byplanleggere, akademikere og næringslivledere – blitt mer og mer opptatt av det urbane og byutvikling.

Frisco
San Franciso har alltid kommet høyt på Richard Floridas indekser for Den kreative klassen. Foto: Wikipedia.

Historisk perspektiv

I et historiske perspektiv mener Florida vi nå gjennomlever et av de største økonomiske skiftene noensinne – faktisk mer omfattende enn Den industrielle revolusjon, som startet i Storbritannia på slutten av 1700-tallet og spredte seg videre til Tyskland og USA utover 1800-tallet. For første gang i historien handler økonomisk vekst om å utvikle kreativiteten og andre humankapitalfaktorer, hvor regional utvikling drives av kreative menneskers lokaliseringsvalg. Slik blir steder preget av mangfold og åpenhet morgendagens vinnere.

Hvor rett har han? Det er ingen tvil om at Florida er omstridt. Han har blitt beskyldt for å være en akademisk lettvekter, som i hovedsak bygger sine teorier på anekdoter. Det er imidlertid et meget grundig og omfattende datamateriale som ligger til grunn for hans konklusjoner.

Florida har til dels blitt møtt med massiv kritikk både fra politisk og akademisk hold. Politisk både fra høyre- og venstresiden; venstresiden fordi de mener Florida er i samme bås som de som hevder at markedet er det beste (og eneste) instrumentet vi har til å fremme innovasjon og økonomisk vekst, og at de som ikke får spennende og godt betalte jobber (les: Den kreative klassen) egentlig kan skylde seg sjøl (se f.eks. Peck 2005). Dette er en kritikk Florida har tatt innover seg, og forsøker å imøtegå i det han har skrevet i det senere. Ut fra et økonomisk ståsted, hevder Florida, er det ikke bra om det blir for store økonomiske forskjeller på folk, noe det er to årsaker til:

1.Så lenge motoren til økonomiske vekst nå befinner seg i byene vil det undergrave byene dersom de som leverer tjenester ikke har råd til å bo der.

2.For det andre mener han at økte forskjeller mellom folk undergraver motivasjonen til å gjøre en god jobb. I mange sammenhenger trekker han frem Den nordiske velferdsmodellen som et ideal. Med relativt små lønnsforskjeller, stor medbestemmelsesrett og muligheter for å påvirke sin egen arbeidssituasjon, er det lettere å utløse det Florida mener er nøkkelen til vekst – arbeidstakernes kreative potensiale.

Fra høyresida er Florida blitt kritisert for å ville ha for aktive nasjonale og regionale myndigheter. I tillegg mener de han undergraver tradisjonelle (amerikanske) familieverdier med sitt fokus på alternative livsstiler og mangfold. Florida selv hevder at hans beskrivelse av virkeligheten ikke er normativ. Hans påstand er at han bare har analysert virkeligheten, og presenterer den. At noen da synes at slik bør det ikke være, kan også han være enig i.

Uklar begrepsbruk

Fra akademia er han blitt beskyldt for uklar begrepsbruk (Markussen 2005) og for å ha for lite robuste metoder, samt at Den kreative klassen i bunn og grunn er det sammen som humankapital (dvs. befolkningens utdanningsnivå) (se f.eks. Glaeser 2003, Malanga 2004). Han overforenkler også stedspreferansene for en veldig stor gruppe. I følge Florida er bortimot 40 % av de sysselsatte å finne i Den kreative klasse. Dette er for øvrig sammenfallende med norske forskningsfunn opp gjennom årene. At disse skulle ha sammenfallende ønsker om hvor de ønsker å bo er i beste fall en grov forenkling.

Personlig synes jeg av flere grunner det er ekstra stas å vi nå har klart å få Florida som bidragsyter til Kunnskapsverket. En ting er den statusen og kunnskapen han har, men samtidig må jeg legge til at jeg hadde en Post-dok stilling ved University of Toronto på den tiden Florida var i ferd med å etablere seg der. Under mitt opphold hadde jeg gleden av å snakke med ham flere ganger. Jeg ble alltid glad og imponert over at han tok seg tid til å møte en håndfull interesserte studenter for å diskutere vårt felles fag samfunnsgeografi. Da snakket vi selvfølgelig om klassikerne i faget og diskuterte nyheter langs forskningsfronten. Hver gang var han en engasjert og meget kunnskapsrik deltaker. Senere har jeg vært så heldig å møte ham flere ganger på ulike konferanser, også hans egne som ofte har kretset rundt Den kreative økonomien.

Så, om noen skulle være i tvil; Florida er fortsatt relevant både som akademiker, foredragsholder, samfunnsdebattant og forfatter. At verdens eldste og største kunstmesse, Art Basel i Sveits, har valgt Richard Florida som rådgiver når de gjennom Art Basel Cities skal bli en global byutvikler og programmerer, er ett av de ferskeste bevisene på det.

Jeg er derfor stolt og glad over å ønske Richard Florida velkommen til våre spalter!  

Når musikkfestivalene former våre byer