Kina er nå verdens ledende eksportør av kulturrelaterte varer og tjenester, etterfulgt av USA. I 2013 var den samlede verdien av Kinas kultureksport verdt 60.1 milliarder dollar, mer enn dobbelt så mye som den amerikanske på 27.9 milliarder dollar.
Fakta
Kulturtall
  • Kina, USA og India var de ledende eksportører av gullsmykker sammen med nykommerne Malaysia, Thailand og Tyrkia. Kina alene tjente 32 milliarder dollar på smykkeeksporten i forhold til 10 milliarder dollar for USA i 2013.
  • Drevet av høyre gullpriser har smykker flyttet seg oppover i rangeringen blant de ti mest omsatte kulturvarene. Eksporten av gullsmykker hadde en verdi på mer enn 100 milliarder dollar i 2013.
  • Statuer, statuetter og malerier har også vunnet terreng. Denne andelen hadde en verdi på 19 milliarder dollar i 2013. Kina, USA og Storbritannia var de største eksportørene etterfulgt av India, Vietnam og Indonesia.
  • Handel med digitaliserte kulturprodukter som musikk og film har eksplodert. Derfor har andelen innspilte fysiske musikkprodukter gått ned med 27 prosent fra 2004 til 2013, mens handelen med fysiske filmer falt med 88 prosent i samme periode. Samlet sett har audiovisuelle tjenester som helhet vunnet terreng.
  • Til tross for nedgangen i handel av trykte produkter, vokste bøker med 20 prosent fra 2004 til 2013.
  • Etterspørselen etter kulturvarer er fortsatt i stor grad fortsatt drevet av utviklingsland primært i Nord-Amerika og Europa og Øst-Asia.
  • Utviklingsland er i større grad eksportør av visuell kunst som statuer, samt tekstilhåndverk og kunsthåndverk.

Kulturhandel har en pris

Det fremgår av den ferske UNESCO-rapporten International flows of cultural goods and services 2004-2013. UNESCO er FNs direktorat for vitenskap, kultur og utdanning, med hovedkvarter i Paris. Bak rapporten står UNESCO eget statistikkontor, UNESCO Institute for Statistics.

-Gjennom bruk og analyse av ulike internasjonale handel datakilder, gir denne rapporten innsikt i likheter og forskjeller i eksport og import av kultur varer og tjenester mellom utviklede og utviklingsland. Den analyserer hvilken innvirkning digitaliseringen har hatt på både produksjon, distribusjon og forbuk av kulturprodukter globalt, sier direktør for kontoret, Silvia Montoya, i en uttalelse.

Les hele rapporten her.

USA fra eksportør til importør

I følge rapporten fra UNESCO har USA de siste årene mistet sin posisjon som verdens ledende kultureksportør, mens de fortsatt er den største importøren. Et gjennomgående trekk er at utviklingslandene spiller en mindre rolle i forhold til kultureksport, mens de fortsatt dominerer importen. Tyrkia og India har styrket sin posisjon de siste årene, og er nå blant verdens topp 10 eksportører av kulturelle goder.UNESCO mener at rapporten representerer et skritt videre i vår forståelse av trendene i den globale handelen av kulturvarer og tjenester.

Kulturverdier på FNs agenda

Kartleggingen av verdens kultureksport og import kommer 10 år etter at UNESCO vedtok konvensjonen om vern og fremme av kulturelt mangfold. I 2010 anerkjente FNs generalforsamling viktigheten av kultur som bærekraftig utvikling. Ved siden av å skape arbeidsplasser og økt omsetning, bidrar eksport av kulturvarer til dynamikk av lokale økonomier.

De siste årene har det internasjonale samfunnet, representert ved store internasjonale organisasjoner som UNESCO, FN, EU og Nordisk Råd hatt et økende fokus både på kulturelt mangfold, men også den økonomiske verdien av kulturelle og kreative produkter.

I desember i fjor presenterte CISAC, den internasjonale forfatter og komponistforeningen i samarbeid med konsulentselskapet EY (tidligere Ernst & Young), verdens første rapport om størrelsen på  kulturelle og kreative næringer, Cultural times The first global map of cultural and creative industries. Dette var en oppfølger av deres rapport fra 2013 som kartla Europa. Les hele rapporten her

Med en omsetning på 2,250 milliarder dollar står kulturelle og kreative næringer nå for 3% av verdens BNP og sysselsetter 29,5 millioner mennesker, 1% av verdens yrkesaktive befolkning.

-Kulturelle og kreative næringer er nå en stor og relevant driver i økonomien i så vel utviklede som i utviklingsland. Faktisk er den blant de raskest voksende sektorene i verden, og bli en viktig bidragsyter for å skape en bedre fremtid for mange land, uttalte generaldirektør i UNESCO, Irina Bokova, da rapporten ble fremlagt.

Omsetningen til disse næringene overstiger telecombransjen og sysselsetter flere mennesker enn bilindustrien i Europa, Japan og USA kombinert (29,5 millioner vs. 25 millioner). Salg av kulturelle produkter over nettet gjennom digitalisering genererte en omsetning på 65 milliarder dollar. 21.7 milliarder dollar var reklameinntekter for elektroniske medier og gratis streaming nettsteder.

Studien slår fast at potensialet til kulturelle og kreative næringer er mye større dersom innholds-produsentene, det vil si opphavsretthaverne, kan bli enda mer verdsatt. EY mener at hoveddriveren for å utløse denne verdiskapingen ligger i partnerskap med den digitale utviklingen. Opphavsrett er derfor en svært viktig driver for den digitale økonomien.