Foran en fullsatt marmorsal på Sentralen i Oslo sjøsatte kulturminister Linda Hofstad Helleland, næringsminister Monica Mæland, og sjefene i henholdsvis Innovasjon Norge og Kulturrådet, Anita Krohn Traaseth og Kristin Danielsen nyskapningen Kreativt Norge.   

Sårt sakna

15 år etter at Forum for Kultur og Næringsliv med støtte av og i samarbeid med de samme departementene satte kultur og næring på dagsorden og etablerte seg i offentligheten, løfter Linda Hofstad Helleland sammen med parhestene Traaseth og Danielsen, satsingen på disse næringene over i en ny kontekst og ny hverdag, hvor fokuset ligger på hvordan flere aktører i kulturbransjen også kan bli mer næring. Det gjør de gjennom nyskapningen Kreativt Norge, som først ble lansert ved fremleggelsen av neste års statsbudsjett. Nå var det tid for å selge inn prosjektet – og ikke minst invitere de norske storbyene Stavanger, Tromsø, Trondheim, Oslo, Kristiansand, Drammen og Bergen til "audition" for å se hvem som er beste egnet til å huse Kreativt Norge, som Norsk kulturråd har fått i oppdrag å etablere utenfor Oslo. Med i satsingen er Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde. En stor del av potten vil gå til Innovasjon Norge, mens Kulturrådet får penger til å opprette et kontor utenfor Oslo som skal arbeide med regional bransjeutvikling.  

 

Linda
Kulturminister Linda Hofstad Helleland. Foto: Thomas Haugersveen/Statsministerens kontor . 

Det er dette nye "fysiske" kontoret utenfor Oslo og Norsk Kulturråd som alle norske storbyer nå ønsker seg, selv om statsråden i innledende faser spesielt pekte på Vestlandsregionen, det vil i praksis si Bergen og Stavanger. I det politiske storbynettverket er Bærum også medlem, men de ble ikke  invitert. Til NRK Kulturnytt tirsdag morgen uttrykte byråd for kultur, idrett og frivillighet i Oslo kommune, Rina Mariann Hansen, en smule forbauselse over at de ble invitert all den tid departementet så sterkt har understreket at denne satsingen skal ut av Oslo.

Ut av landet

I alvorlige nedgangstider har etableringen av dette senteret vært en godbit som særlig Bergen og Stavanger har utvist stor appetitt på, ikke minst i lys av den svært krevende omstillingen som hele Vestlandsregionen, inklusive Kristiansand, har gjennomgått og fortsatt står midt opp i.

Jo
Linda og co vil ha Jo Nesbø og hans forfatterskap hjem til Norge. Foto: CommonsWikipedia.    

I sitt innledningsforedrag understreket statsråden at det behovet for omstilling som hele Norge nå står midt oppe i, også gjelder kulturbransjen. Kunsten skal fortsatt ha gode vilkår i Norge, men for fremtiden er det avgjørende at vi sikrer en bred og mangfoldig sektor. – Vi må bruke pengene på en smartere måte, sa hun. Men hun ønsker seg flere aktører som i større grad står på egne ben, og for å få til det må virkemidlene fungerer bedre. – For lite av verdiskapningen kommer tilbake til Norge, sa hun og dro frem forfatterskapet til Jo Nesbø, Norges mestselgende forfatter i utlandet, men hvor han representeres gjennom det svenske agenturet Salomonsson Agency. Hvorfor er det slik, spurte statsråden? Nå ønsker hun at flere skal være med å tenke næring, men uten av det hverken går utover kunstens autonomi eller kunstneriske kvalitet. Denne nye satsingen handler om hvordan den kunsten og kulturen som allerede produseres kan nå ut til et større publikum og skape et bredere og uavhengig næringsgrunnlag.

Ved hjelp av Norsk Kulturråd og Innovasjon Norge skal de nå styrke kunstneres mulighet til å leve av arbeidet sitt, de skal forsterke de lokale strukturene og de vil styrke de seks kulturrelaterte eksportinstituttene organisert under Norwegian Arts Norwegian Arts Export med seks friske millioner.

Satsingen skal gå til "en målrettet satsing på apparatet rundt kunstnernes internasjonalisering for å gi norske kulturprodukter- og tjenester økt tilgang til internasjonale markeder. De hundre prosent offentlig finansierte instituttene er Norwegian Crafts, Norsk senter for scenekunst, NORLA, Office of Contemporary Arts, Norsk Filminstitutt og Music Norway. Kunnskapsverket ser nå nærmere på norsk kultureksport.

Les artikkelen her:

Tilstede på konferansen var også leder av Kunnskapsverket, professor Atle Hauge.

- Om man ønsker økt verdiskaping, er det viktig at man ser på hele verdikjeden. Ofte får man inntrykk at det er den utøvende kunstneren som skal drive dette, men det er ikke sikkert at de skal ha det ansvaret. Vi mener det er like viktig å ha fokus den mindre glamorøse delene av bransjen som aagenter, produsenter, distributører også videre, sier han.

atle
Atle Hauge fra Kunnskapsverket. 

Klynger

Ut over å fortelle om de støtteordingene de disponerer, hvor særlig Innovasjon Norge har opplevd en voldsom økning i antall søknader fra kulturelle næringer, trakk begge frem viktigheten av clustere – eller klynger på norsk – for å oppnå maksimale synergier mellom ulike bransjer.

-Hvis man mener alvor med å styrke avgjørende ledd i den kulturelle verdikjeden, er det viktig at man vet hvordan denne ser ut. Det er veldig sjelden man finner en enkel og oversiktlig verdikjede hvor det er stegvise trinn, avklarte roller, og hvor alle involverte kan tjene en liten skjerv når det ferdig produktet blir kjøpt. Vi ser at verdinettverk kanskje er en bedre metafor, og vi jobber med modeller som bedre reflekterer virkeligheten bedriftene opplever. Og som ofte ellers er det musikk som ligger først i løypa, sier Atle.

Forum for kultur og næringsliv, som senere ble til Arts and Business før de ble nedlagt i 2014, understreket helt fra starten hvor relevant kulturbasert kompetanse var og er for næringsutvikling, både i storbyer og i distriktene. "Møtet mellom kultur og næringsliv har stor innflytelse på samfunns-utviklingen og forskning viser at bedrifter med sterke kontakter inn mot kulturlivet er mer innovative", skrev de på sin nettside.

Kunnskapsverket har for tiden to forskningsprosjekter som går rett inn i dette: Dynamisk kartlegging og en studie av kulturrelaterte samlokaliseringer.

Les om dynamisk kartlegging her:

Last ned rapport og les om kulturrelaterte samlokaliseringer her:

Work
Work-Work i Trondheim er en av Norges siste co-working steder. Her samles spillmiljøet. 

I den foreløpige analysen av kulturelaterte samlokaliseringer kommer det blant annet frem at i forhold til bransjeinndeling er kunstnerisk virksomhet størst med 21 %, deretter følger film/foto og spill (18 %). De fleste samlokaliseringene omfatter et mangfold av kulturnæringsbransjer, men også med et relativt stort innslag av «andre».

En avgjørende nøkkel for at den nye satsingen skal lykkes er at virkemidlene fungerer, det vil si at man har de riktige verktøyene i verktøykassa. I Kunnskapsverkets rapport De gode hjelperne - Nasjonale virkemidler for utvikling av kulturelle næringer 2015, anbefaler forskerne blant annet en bedre begrunnelse for virkemiddelaktørenes involvering i kulturelle næringer. De påpeker også behovet form en tydeligere grenseoppgang mellom kulturpolitiske og næringsmessige argumenter og hensyn.

Les hele rapporten her:

Les om prosjektet her:

Bykampen

Hvor skal så denne satsingen ligge? I pitchen fremhevet byene følgende om hvorfor kulturnæringssatsingen bør lokaliseres hos dem:

Drammen, leder av bystyrekomité for Kultur, idrett og byliv, Fredrik Haaning

  • Nasjonal foregangskommune; fra by med dårlig omdømme til byen alle vil sammenligne seg med
  • Kunst og kultur vært viktig drivere for endringen; kultur som en integrert del av byutviklingen
  • Sterkere kompetansemiljøer rundt Union Scene og Papirbredden
  • Nærheten til Oslo en styrke

Stavanger, ordfører Christine Sagen Helgø (H)

  • Internasjonal og flerkulturell by
  • Kunnskap om å jobbe på tvers av næringer
  • Lange gründer og entreprenør-tradisjoner. Regionen er god på innovasjon
  • Har satset på kulturelle og kreative næringer i mange år; Tou scene og kunstfabrikk
  • Et rikt og variert kulturliv med mange scener

Les Kunnskapsverket rapport fra Stavanger

Tromsø, ved ordfører Kristin Røymo (Ap)

  • Har satset kulturelle og kreative næringer siden 2010
  • Økning i antall ansatte i næringen
  • Økte lønninger og bedre inntjening i næringene

Trondheim, ved varaordfører Hilde Opoku (Miljøpartiet De Grønne)

  • Sterkt satsing på musikk, film og spill
  • Strategisk satsing fra kommune og fylkeskommune
  • Kan vise til flere suksesser
  • Nærhet til NTNU et fortrinn
  • Et Kreativt Norge lagt til byen vil være en del av delingskulturen

Les Kunnskapsverkets rapport fra Trondheim 

Les Østlandsforsknings rapport Easier Said Than Done: Kartlegging og evaluering av virkemidler for film- og musikknæringen i Trøndelag om Film og Musikk i Trøndelag

Oslo, ved byråd for kultur, idrett og frivillighet Rina Mariann Hansen (Ap)

  • Dominerende i Norges kulturelle og kreative næringer
  • Mange aktører i bransjene; sterke miljøer
  • Svært sterke kunnskapsmiljøer både innenfor akademia og byråkrati

Kristiansand, ved ordfører Harald Furre (H)

  • Et miljø hvor Kreativt Norge kan trives og vokse
  • Velfungerende kulturinnovasjonssystem
  • Kompetanse på å koble kunstnere med næring
  • Gode regionale eksempler, som Dyreparken

Les Kunnskapsverkets rapport fra Kristiansand

Bergen, ved byråd for klima, kultur og næring, Julie Andersland (V)

  • Har utviklet flere Bergensmetoden der kommunen går inn og investerer i kulturbedrifter
  • Har etablert Fuzz og Buzz for henholdsvis film og musikk
  • Vestnorsk filmsenter ressurssenter for filmbransjen
  • Sterk kulturscene, inklusive mange og store festivaler
  • God og lang erfaring i satsing på kulturelle og kreative næringer
  • Hele verdikjeden er inkludert, eksport en del av strategien

Les Kunnskapsverkets rapport fra Bergen

-Inntrykket man sitter igjen med, er at alle storbyene vil kunne fungere som vertskap for Kreativt Norge. Det finnes flinke folk og gode miljøer over hele landet. La oss håpe at Kreativt Norge blir djerve og at man tør å prioritere. Om alt skal smøres tynt utover er vi redd at man ikke får tatt ut det potensialet som ligger her, sier Atle Hauge.