Vi vet nå at kulturelle goder som parker og museer virker tiltrekkende på unge talenter i storbyer. Men hvordan fungerer de i mindre byer og for eldre mennesker?

Hverdagens urbane kvaliteter

I alle år har byer målt sin suksess i rent økonomiske størrelser, som arbeidsplasser, stigende inntekter og lønninger, antall hovedkontorer eller omfanget av høyteknologiske arbeiderplasser og næringer. Men i løpet av de siste årene har bildet endret seg. Et økende fokus på by- og stedsutvikling i byer og tettsteder over hele USA og verden har i sterkere grad vektlagt de daglige kvalitetene ved stedet eller i byen.


Saken fortsetter etter denne innledningen av Atle Hauge, leder av Kunnskapsverket:

Hva betyr egentlig kulturtilbud for et steds trivsel og attraktivitet?

I den politiske debatten synes det å være en bred enighet om at kultur og kulturelle næringer skaper attraktive steder. Både hos de som bestemmer og de som forsker blir dette lite problematisert. Derfor er det veldig overraskende når forskere fra Telemarksforskning ikke finner noen sammenheng mellom hvor mye en kommune bruker på kultur og tilflytting (se TF-notat 1/2012 - Skaper kultur attraktive steder?). Som det heter i den rapporten "Ingen av analysene viser at kultur har en statistisk signifikant påvirkning på nettoflyttingen". Dette illustrerer at dette ikke er et helt enkelt og likefram spørsmål. Som med det meste i samfunnet er det ofte komplekse og sammensatte sammenhenger bak ulike endringer. Dessuten kan dette være med på å illustrere noen av utfordringene ved å bruke ren statistikk når man vil måle størrelser som attraktivitet og bolyst. Dette fanger ikke opp nyansene og hvordan kultur kan skape stolthet for stedet man kommer fra.

I denne bloggen fra Richard Florida ser han på forskning som ser ut til å underbygge at et godt kulturtilbud er viktig for både å tiltrekke seg nye innbyggere og beholde de som allerede er der. Det ser ut til at dette varierer med ulike grupper – yngre folk med høyere utdanning synes at kultur er viktig som bo- og flyttemotiv. Det ser også ut til at kulturtilbudet bør sees i sammenheng med andre tilbud, som for eksempel fritid og friluftstilbud. Kultur er med andre ord ikke en kjapp løsning for å gjøre steder og byer med attraktive. Undersøkelsene det refereres til i denne bloggen er hentet fra USA, men det er rimelig å anta at det gjelder for Norge også, eller hva?


Dette har medført at kommuner har investert i alt fra bedre parker og gang- og sykkelstier til kunst- og kulturarenaer, alt for å tiltrekke seg og beholde talenter – samt styrke innbyggernes stolthet over byen de bor i. Disse godene ble ofte sett på som noe man satset på etter at stedet hadde opparbeidet seg en god og romslig økonomi. Nå vet vi at slike goder - og ikke bare restauranter og barer – men hele  pakken av flotte museer og biblioteker, spiller en nøkkelrolle i å tiltrekke seg dyktige medarbeidere i kunnskapsøkonomien, som igjen skaper økonomisk vekst.

Prak
Vakre broer, som her fra London, er blitt et viktig estetisk byutviklingselement i stadig flere byer, også i Norge. Ypsilon over Drammenselva anses som et vellykket grep.   

Skeptikere har stilt spørsmål ved denne tilnærmingen og oppfordret byene til å fokusere mer på arbeidsplasser og en tradisjonell økonomisk utvikling. Spørsmålet blir derfor om by- og stedsutvikling kan være en reell strategi for å bygge sterkere, mer økonomisk levende samfunn, eller om det er en fiks idé og ganske enkelt sløsing med penger?

To nyere studier ta en nærmere titt på den rollen by og stedsutvikling har på små og mellomstore samfunn og på yngre versus eldre mennesker.

Stedsutvikling på mindre steder

Steds – og byutvikling har vanligvis blitt sett på som noe som foregår og er relevant i større byer og regioner. Dette er et syn som utelukkende tar hensyn til størrelse, hvor større steder ganske enkelt har mer å tilby.

En fersk studie i magasinet Urban Affairs skrevet av Janet Kelly, Matt Ruther, Sarah Ehresman, og Bridget Nickerson gir en detaljert empirisk undersøkelse av effekten stedsutvikling har på små og mellomstore steder. Undersøkelsen er basert på 81 mindre steder med mellom 250 000 til 500 000 innbyggere, og 83 mellomstore byer/områder med mellom 500 000 og 2,5 millioner innbyggere.

Studien er vektet i forhold til 23 variabler, som ikke bare inkluderer kulturrelaterte fasiliteter som bibliotek, kunst og underholdning, eller restauranter, men også sentrale faktorer som kriminalitet, leve- og bokostnader, pluss befolkningsindikatorer som mangfold og antall studenter. Studien grupperer disse så inn i seks sentrale "livskvalitet"- faktorer: Kriminalitet, underholdning, befolkningstetthet, mangfold, tilgang på bolig og kunnskapsarbeidere.

Tallene er hentet fra perioden 2000-2013, og målte virkningene på tre viktige områder: den generelle endringen i befolkning fra og med 25 år og oppover, andelen voksne med høyskole/universitetsgrad og størrelsen på denne gruppen i alderen fra 25 til 34 år.

Samlet sett finner forfatterne at kvaliteten på stedet spiller en større rolle i mellomstore byer og regioner enn i små. For de mellomstore byene og tettstedene kunne mellom 38 og 58 prosent forklares gjennom disse variablene.  

Når det gjelder generell befolkningsvekst, er det de mellomstore byene og tettstedene som har størst utbytte av etnisk mangfold og et kunnskapsarbeidere. Overraskende nok for små og mellomstore byer var generell befolkningsvekst negativt assosiert med befolkningstetthet. 

Men ting endrer seg når det gjelder å tiltrekke seg høyskoleutdannede. Her drar både små og mellomstore byer nytte av større befolkningstetthet, mens mellomstore byer helt tydelig har fordel av et bedre og mer sammensatt underholdningstilbud og lavere kriminalitet. Tetthet er også en faktor for de mellomstore byene i forhold til å tiltrekke seg college-utdannede unge mennesker.

small town
One Upon a Time in a Small Town. 

Men det kanskje mest overraskende funnet er at store konsentrasjoner av kunnskapsarbeidere er negativt forbundet med evnen til å tiltrekke seg unge college-utdannede folk i både små og mellomstore byer. Dette, skriver forskerne, kan gjenspeile det enkle faktum at slike byer allerede har mange college-utdannede unge mennesker, og at en ytterlige tilflytting av denne befolkningsgruppene neppe vil bidra til en signifikant vekst.  

Høyere samlet befolkningsvekst i mellomstore og små byer i sør og vest i forhold til Nordøst og Midtvesten høyere andel av college-utdannede innbyggere avslører en viktig komponent i forhold til å tiltrekke seg talent. Det tyder på at gode kulturfasiliteter faktisk utgjør en reell forskjell i evnen til å tiltrekke unge talenter til byer. For denne gruppen er kvaliteten på disse tilbudene nesten like avgjørende som lav kriminalitet eller boligtilbud i forhold til om de skal flytte.

Stedsutvikling og lykke på tvers av aldersgrupper

En annen studie i Social Science & Medicine av Michael Hogan et al. ser på sammenhengen mellom kvaliteten på stedet og opplevelsen av lykke med utgangs i en storstilt undersøkelse av 5000 mennesker mellom 25 og 85 år i New York, Toronto, London, Paris og Berlin i 2007. Undersøkelsen stilte spørsmål om lykke og opplevelsen av kvaliteten på stedet og hva som antas å påvirke det, for eksempel tilgang til gode skoler, parker, helsetjenester, transport, butikker, underholdning og kulturelle fasiliteter. Undersøkelsen spurte også om sikkerhet, arbeidsplasser, inntekt, ekteskap osv.

Mens stedsutviklingsfaktorer spiller en rolle for alle fire aldersgrupper, betyr de lang mer for yngre mennesker. For som det står i studien: "Opplevelsen av lykke hos yngre innbyggere er en funksjon av å ha enkel tilgang til kulturelle opplevelser, shopping, transport, parker og byens andre attraksjoner". De eldres opplevelse av lykke korrelerte i langt sterkere grad med kvaliteten på skoler, helsevesen og sikkerhet.

Studien påpeker også at det er en klar sammenheng mellom opplevelsen av stedet og kvaliteten tilbudene i byen i forhold til generell helse og muligheten for bedre sosiale relasjoner, som igjen er sterkt assosiert med beboernes lykke. For å skape lykke for beboerne gjennom hele deres levetid bør byene fokusere på å levere kvalitet og samtidig understreke tilgang til parker og fasiliteter og støtte opp under stedet egenart og karakter.

Samlet kaster disse to nye studiene ytterligere lys over hvilken rolle kvaliteten på stedet betyr i våre byer og lokalsamfunn. Stedets kvaliteter betyr noe og utgjør en forskjell, men ulike elementer prioriteres mellom ulike aldersgrupper og i byer av ulik størrelse. Hovedkonklusjonen i disse studiene underbygger at kvaliteten på stedet er nyttig og et viktig element i å tiltrekke seg talent, som igjen bygger sunnere, gladere og mer velstående samfunn.

© CityLab / The Atlantic

All rights reserved. Distributed by Tribune Content Agency. Norsk enerett Kunnskapsverket. Oversatt og bearbeidet fra engelsk av Esben Hoff.

Richard Florida er samfunnsgeograf, professor og direktør for Martin Properity Instituttet ved The University of Toronto, Canada, samt Globale Research Professor ved New York University. Medgrunnlegger og redaktør av CityLab, en nettside med fokus på by- og stedsutvikling, samfunnsgeografi og urbanisme tilknyttet det amerikanske magasinet The Atlantic. Professor Florida har skrevet en rekke fagbøker og flere populærvitenskapelige, hvor den meste kjente, The Rise of the Creative Class fra 2002, gjorde ham til en akademisk verdensstjerne. Han bidrar jevnlig til Kunnskapsverkets nettside.

Andrew Small er redaksjonell stipendiat ved CityLab.   

 

 

Samlet sett finner forfatterne at kvaliteten på stedet spiller en større rolle i mellomstore byer og regioner enn i små. For de mellomstore byene og tettstedene kunne mellom 38 og 58 prosent forklares gjennom disse variablene.