Kartleggingen «De gode hjelperne - Nasjonale virkemidler for næringsutvikling i kulturelle næringer» etterlyser bedre begrunnelse for virkmiddelaktørenes involvering i kulturelle næringer, og en tydeligere grenseoppgang mellom kulturpolitiske og næringsmessige argumenter og hensyn.   

Fortsatt mindre næringsperspektiv i kultur

- De kulturelle næringene ser ut til å foretrekke å bruke de kulturpolitiske virkemidlene, hvilket ikke nødvendigvis er et problem. Men hvis målet egentlig er å utvikle næringen så burde de i større grad benytte seg av de næringspolitiske virkemidlene, sier Karin Ibenholt, prosjektleder i Kunnskapsverket og partner i Vista Analyse. 

karin
Karin Ibenholt. 

Kartleggingen tar for seg de næringsrettede virkemidlene for kulturelle næringer. Med næringsrettet menes en tildeling som skjer på grunnlag av økonomisk begrunnet argumentasjon, som altså ikke primært er kulturpolitisk begrunnet.

At kulturnæringsaktører ikke er like flink til å søke støtte fra næringsnøytrale midler mener hun kan  skyldes flere forhold, som at de generelle ordningene ikke er tilstrekkelig godt kjent blant aktørene i de kulturelle næringene, at ordningene er lite hensiktsmessig og/eller at flere av de kulturpolitiske virkemidler har et, tilsiktet eller ikke, næringsrettet innslag.

Vekstnæring i nedgangstider

Kulturelle næringer utgjør nå en betydelig del av sysselsetting og verdiskaping i både Norge og andre land. I en relativt fersk rapport fra UNESCO/EY hevdes det at disse næringene sysselsetter ca. 7 millioner mennesker i EU, har en omsetning på ca. 536 milliarder Euro og bidrar med 4,2 prosent av EUs bruttoprodukt (EY, 2014). De kulturelle næringenes økonomiske betydning varierer nok noe mellom ulike land, men de holder seg stort sett på rundt 4-5 prosent av sysselsettingen. Et annet og viktig element som EU-rapporten fremhever er at foretak i de kulturelle næringene er innovative, dynamiske og viktige for sysselsettingen av unge mennesker. Potensialet i de kulturelle næringene medfør at de får stadig mer oppmerksomhet fra både politikere og virkemiddelapparat i mange land. Så også i Norge.

Viktige hovedfunn i rapporten

  • Ulike drivere for utvikling av kultur og næring er en av de sentrale utfordringene for virkemiddelapparatet når det gjelder støtte til kulturelle næringer.
  • Støtte til utvikling av de kulturelle næringene i Norge kompliseres ved at det både finnes virkemidler som skal:
    • sikre det kulturelle innholdet i virksomheten (kulturpolitiske virkemidler)
    • sikre utviklingen av næringsvirksomheten (næringspolitiske virkemidler)
    • virkemidler som, tilsiktet eller ikke, både har kulturelle og næringsmessige effekter
  • Det fleste næringspolitiske støtteordningene er næringsnøytrale, og det finnes bare to nasjonale ordninger som er øremerket til kulturelle næringer
  • Mye tyder på at de kulturelle næringene ikke bruker generelle (næringsnøytrale) ordninger i like stor grad som andre næringer
  • Unntaket er SkatteFUNN hvor de kulturelle næringenes andel av støtten er tilnærmet lik næringens bidrag til total verdiskaping i Norge
  • Kulturelle næringer utgjør en begrenset andel av sysselsetting og verdiskaping i Norge og andre land, men kan ha viktige koplinger til utvikling av annet næringsliv

Markedssvikt, som kan hindre næringsutvikling i de kulturelle næringene, omfatter for eksempel:

  • For lave investeringer i kunnskapsoppbygging
  • At potensielle investorer har manglende eller feilaktig informasjon om risikoen i næringen
  • Manglende samarbeid mellom virksomheter, eller
  • Mangelfull konkurranse som gjør det vanskelig for nye aktører å etablere seg

Les rapporten De gode hjelperne - nasjonale virkemidler for utvikling av kulturelle næringer 2015 her