-Bedre tilgang til risiko- og investeringskapital, fortrinnsvis gjennom lånebaserte tilskuddsordninger
-Lav etterspørsel og lite behov for nye virkemidler 

Vil ikke ha flere tilskuddsordninger

Det er to av hovedkonklusjonene i den ferske forskningsrapporten (Virke)Apparatet bak musikken – rekkevidde og presisjon (Kunnskapsverket 02-2017) skrevet av forsker Anders Rykkja i Kunnskapsverket. Rapporten er andre delrapport i Kunnskapsverkets forskningsprosjekt på kulturelle næringers bruk av virkemidler, som går over flere år.

Årlig kommer det mellom 700 og 800 albumutgivelser i Norge.

-Det er ikke overraskende, men desto gledeligere er det at et flertall av informantene i rapporten understreker at det ikke er mangelen på startkapital eller prosjektmidler som hindrer dem i å satse, det er tilgangen på lån. Ingen av selskapene er særlig opptatt av nye tilskuddsordninger eller mer gratispenger – de vil ganske enkelt ut av klientrelasjonen. Dette er aktører som for egen regning og risiko har bygd bedrift og stablet den på bena, sier Anders Rykkja.  

Anders
Rapporten til Anders Rykkja er blitt til i samarbeid med Music Norway, Buzzfond og Fond for Lyd og Bilde (FLB). 

Andre viktige funn:

  • Mange opplever det som vanskelig å få hjelp eller tilskudd fra Innovasjon Norge. I hovedsak fordi virksomheter enten må tilpasse seg virkemiddelapparatet eller møtes med forslag om etablering av ny virksomhet for å kunne motta hjelp.
  • Åtti prosent av virksomhetene som deltok var fra Oslo, noe som representerer lokaliseringen i norsk musikkbransje. Fire av fem tilskudd bevilget av Innovasjon Norge gikk til virksomheter lokalisert utenfor hovedstadsområdet.
  • Næringspolitisk begrunnede tiltak for virksomheter innen musikkindustrien er rettet mot oppstarthjelp, nyetablering og kompetansehevende tiltak. Små etablerte og eksportklare selskaper i norsk musikkindustri etterspør andre virkemidler og tiltak, som tilgang til låneordninger og risikokapital.
  • Det er vanskelig å innovere innen en verdikjede eller nettverk kontrollert av større internasjonale konsern på innspillings og forlagssiden.
  • Flere rapporterer at manglende resultater skyldes kapasitetsutfordringer, i hovedsak egen arbeidstid og tilgang på tilstrekkelig finansiering til å kunne satse. De ønsker å komme i en posisjon der de finansierer opp prosjekter og satsinger gjennom villet risiko ved å låne penger eller tiltrekke seg investorer.

Rapporten er blitt til i samarbeid med Music Norway, Buzzfond og Fond for Lyd og Bilde (FLB). Utgangspunktet har vært å kartlegge tilgjengelige nærings- og kulturpolitiske virkemidler for norsk musikkindustri, med en avgrensing mot selskaper som jobber med musikkeksport. Dette følger av samarbeidet med Music Norway, som ønsket en ekstern evaluering av deres virkemidler.

De viktigste virkemiddelaktørene med næringspolitisk innretning er Innovasjon Norge og Music Norway (som er eid av Kulturdepartementet). I tillegg administrerer Musikkforleggerne (organiserer de profesjonelle musikkforlagene som er medlemmer av TONO) tilskuddsordninger med næringsinnretning. Mange virksomheter benytter kulturpolitisk begrunnede virkemidler til prosjektfinansiering, forutsatt at innretning og formål gjør at prosjektet ansees som støtteverdig. De viktigste aktørene for informantene var Kulturrådet, FLB og Fond for utøvende Kunstnere (FFUK).

EU-lån

Rykkja tror ett av de viktigste nye verktøyene for å få fart på finansieringen av musikkaktører som vil ekspandere er at Innovasjon Norge, som i 2014 lånte ut 2,9 milliarder kroner til norske virksomheter, får sving på Kreativt Europas låneprogram. Ordningen, som kom i fjor og forvaltes av det europeiske investeringsfond (EIF) i EU, er rettet mot banker og låneinstitusjoner. Lånetilsagn fra en bank til en bedrift innenfor kulturelle næringer, gjør dem kvalifisert til å søke denne garantistøtteordningen fra EU.

-Det er ingen hemmelighet at norske musikkselskaper sliter i møter med banker. Stilt overfor en virkelighet hvor bankene tradisjonelt har forholdt seg primært til en fysisk verdifastsettelse, er det mye mer krevende å selge inn et prosjekt hvor garantien fremkommer i rettighetsforvaltning og representasjon (artistmanagement), sier han.

På sikt håper EU denne nye låneordningen kan redusere frykten for låne ut til kulturelle og kreative næringer og slik øke kompetanse om næringens strukturelle utfordringer og finansieringsbehov.

-En viktig målsetning er å bidra til at de små og mellomstore selskapenes økonomi blir mer stabil og virke holdningsendrende ved å anerkjenne immaterialrett som en økonomisk verdifull eiendel det er verdt å investere i, sier Anders Rykkja.

Han er klar i sine anbefalinger:

  • Music Norway bør vurdere å etablere et markedføringsprogram modellert etter Music Export Growth Scheme, som administreres av deres britiske kollega British Phonographic Institute.
  • Innovasjon Norge bør følge opp innspillet fra næringspolitisk råd om å jobbe for å etablere bedre lånegarantiordninger
  • Music Norway må få en tydeligere rolle som kunnskapsleverandør om norsk musikkindustri, slik at innretning og tilpasning av resten av virkemiddelapparatet samsvarer med behov og målsettinger, særlig på det næringspolitiske området.

Anders Rykkja sier samtidig at en nærings- og industripolitikk for musikkbransjen er noe annet enn kulturutveksling og prosjektstøtte. Den er også noe annet enn markeds- eller kommersialiseringstilskudd.

- Den handler først og fremst om å legge til rette for virksomheter som har potensial og vil ta risiko, slik at de som ønsker å tenke større skal kunne lykkes. Virkemiddelapparatet har ikke ansvar alene, men kan bidra med investeringsverktøy som igjen utløser privat eller offentlig risikokapital managerne, produsentene og forleggerne etterlyser, sier han.

Les rapporten her:

Les sammendraget her: