I følge Mark Twain finnes det tre slags løgn: løgn, forbannet løgn og statistikk. Og sant nok; statistikk kan være å mangt. Hvordan har vi gått frem når vi jakter på festivalstatistikk? Kunnskapsverkets forsker Birgitta Ericsson, som blant annet har bidratt til den første rapporten om festivalstatistikk, har tenkt litt over saken.  

Verifiserte tall

Som for all annen statistikk er det ulike mål alt etter hva man ønsker å vise også når det gjelder festivalstatistikk. I stedet for å finne fram til «én felles beregningsmåte» er det etter mitt syn vel så viktig å publisere verifiserte tall for de størrelser som kan telles, som antall ulike billettyper solgt, antall arrangementer og antall dager. Det gjør tallene mer transparente og etterprøvbare. Dessuten mer brukervennlige da man kan trenge ulikt mål alt ettersom hvilket formål som skal belyses.

 

Festivaler gir grobunn for mye forskning

  1. Noen ganger er det interessant å vite hvor mange personer som har besøkt en festival. Festivaler som kun selger pass kan da telle opp antall solgte pass, som da også angir hvor mange personer som har besøkt minst ett av arrangementene. Det er for eksempel viktig når man skal regne ut hvor mye penger som blir lagt igjen – da må man vite antallet personer. Når festivaler (kun) selger enkeltbilletter må man i tilfelle regne seg fram til antallet besøkere gjennom å finne et gjennomsnittlig tall for hvor mange av arrangementene hver enkelt person besøker.
  2. Andre ganger er det interessant å vite noe om hvor mange personbesøk som festivalen genererer. Da er det best med festivaler som selger (kun) enkeltbilletter. Da representerer én billett ett personbesøk.
  3. De fleste selger flere ulike billettyper, som enkeltbilletter, dagspass for enkeltdager og festivalpass for alle dager. Det betyr at uansett hva man ønsker å belyse må det gjennomføres estimater for hvor mange av arrangementene under festivalen som besøkes. Det er derfor også ofte interessant å vite fordelingen av de ulike billettypene som er solgt.
  4. Anslag over publikumsoppslutning på gratisarrangementer kompliserer bildet: Hvor mange kommer fordi man er opptatt av arrangementet, hvor mange «dropper innom» og hvor mange «passerer forbi»? Mange ganger er det svært vanskelig å anslå slike publikumstall og etterretteligheten bør derfor kontrolleres med andre metoder (metodetriangulering). For eksempe «Hvor stor andel av den lokale befolkningen utgjør tallet man kommer fram til?»

I festivalstatistikken over musikkfestivaler har vi brukt følgende beregningsmetode for å estimere antallet personbesøk, gjennomsnittsbesøket pr. festivaldag er stipulert:

  1. Antallet personer (unike besøkende) på betalte arrangementer er framkommet gjennom å summere det totale antallet solgte billetter. Besøkende på gratisarrangement er oppgitt av festivalarrangør og nevnes særskilt.
  2. Antallet personbesøk på betalte arrangementer er beregnet på følgende måte:
    1. Festivalpass: Gjennomsnittlig 2,5 arrangementsbesøk alle festivalens dager.
    2. Dagspass: Gjennomsnittlig 2,5 arrangementsbesøk pr. dagspass.
    3. Enkeltbilletter, fribilletter/akkrediterte og sponsorbilletter = ett personbesøk pr billett.
    4. Summeres slik: Antall personbesøk = (antall dagspass*2,5) + ((antall festivalpass*antall festivaldøgn)*2,5) + antall enkeltbilletter + antall fribilletter + antall sponsorbilletter. Så kan evt. det anslåtte publikumstallet på gratisarrangementer legges til særskilt.