En gjennomgang og opptelling av nye rapporter i Kunnskapsverkets litteraturdatabase viser at områdene crowdfunding og kulturarv var på offensiven i 2016.  

Fakta
Om litteraturdatabasen

Kunnskapsverkets lanserte sin litteraturdatabase i 2016, hvor hensikter er å samle den mest sentrale litteraturen om næringsutvikling i de kulturelle næringene. Vedlikehold og kontinuerlig oppdatering av basen er et viktig oppdrag i bestillingen fra Kulturdepartementet. Databasen omfatter vitenskapelige artikler, utredninger (rapporter) og mer populærvitenskapelige dokumenter, men hvor man har fokus på norske verk. For å gjøre søkeprosessen enklest mulig for deg som bruker har vi klassifisert litteraturen i 14 sektorer: arkitektur, bokbransjen, design, festival/arrangør, film, generell, kulturarv, kunstnere, media, mote, musikk, opplevelser (turisme), scenekunst og TV & radio. Det er også mulig å søke på enkeltord. 

Verdiskapingens mange irrganger

- Per i dag er det nærmere 800 artikler i databasen, men den bygges ut stadig. Jeg antar at det til sammen er lagt inn 50 nye publikasjoner (fra 2016) i basen i år, sier Karin Ibenholt, som er ansvarlig for å oppdatere basen. Hun er til daglig forsker og partner i Vista Analyse, hvor hun også er inne på flere forsknings-prosjekter for Kunnskapsverket.

Karin
Karin Ibenholt holder styr på Kunnskapsverkets litteraturdatabase. 

En rask gjennomgang av noen av de norske og utenlandske rapportene publisert i år viser at det er noen klare tendenser på gang. Her er Karins analyse:

1. Crowdfunding:

Alternativ finansiering, og da kanskje spesielt crowdfunding (eller folkefinansiering) er et svært aktuelt tema. Kunnskapsverket har et pågående doktorgradprosjekt om crowdfunding, og i forbindelse med det så er litteraturdatabasen godt oppdatert på dette området, med 137 treff på søkeordet crowdfunding. Et søk på søkemotoren Science Direct på ”crowdfunding” gir 488 treff i vitenskapelige artikler, hvorav 191 fra 2016 og bare 1 fra 2010, dvs. at dette er et forholdsvis nytt tema med en økende publisering. Springer forlag har i 2016 publisert en bok om state-of-the-art for crowdfunding i Europa, som består av 16 artikler over forskjellige tema innenfor crowdfunding.

Springer
Coveret av boken fra Springer.  

Videre har Nesta gitt ut en rapport om alternativ finansiering i Storbritannia. I Norge har kulturdepartementet har fått gjennomført to utredninger om finansiering av frivillig sektor, som favner bredere enn å bare vurdere ren crowdfunding, men hvor dette selvsagt er en over tid viktigere finansieringskilde: Deloitte har kartlagt frivillig sektors inntekter og finansiering fra private aktører, mens Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har sett på private bidrag til frivillig sektor i Norge.

2. Kulturarv:

Næringsutvikling knyttet til kulturarven har vært et tema som kulturminneforvaltningen og forskere i flere land har jobbet med i flere år, men hvor det ser ut til at man i 2016 har hatt et lite oppsving i publiseringen i hvert fall i Norge. Noe av dette er inspirert av Cultural Heritage Counts for Europe og Realdanias rapport om verdiskaping fra bygningsarven i Danmark, begge fra 2015. I 2016 har NIBR publisert to rapporter om kulturarv som ressurs i samfunnsutviklingen, Vista Analyse og NIKU gjennomført en forstudie for Riksantikvaren om indikatorer for å måle kulturmiljøers bidrag til verdiskaping lokalt og regionalt, og Menon en forstudie av metoder for kartlegging av kulturminners økonomiske effekter.

3. Statistikk over kulturell næring:

Creative Centre på BI, i samarbeid med Menon, publiserte tidlig i 2016 statistikk over kreativ næring i Norge, hvor de bl.a. konstaterer at det har vært en vekst i denne næringen på 15 prosent i perioden 2008-2014, men med store variasjoner mellom de enkelte sektorene. Creative Centre BI har også, i samarbeid med Music Norway, gitt ut en statistisk undersøkelse av norsk musikkeksport.

Kunnskapsverkets har nylig selv publisert festivalstatistikk for 2015, som er andre året i en serie som planlegges utgitt hvert år. Denne statistikken er et samarbeid med de nasjonale festival- og arrangørorganisasjonene FolkOrg, Klassisk, Norsk jazzforum, Norske Konsertarrangører og Norske Festivaler. Den årlige bransjestatistikken fra Kulturrådet og Kulturdepartementet, som utarbeides av Rambøll, har i år blitt utvidet med visuell kunst og statistikken for 2015 er gitt ut i en samlerapport som omfatter musikk, litteratur og visuell kunst. På den internasjonale arenaen har UNESCO i 2016 publisert en omfattende statistisk analyse av global handel med kultur, hvor digitaliseringen av kulturelle uttrykk er et viktig tema og som også har stor betydning for den globale handelen.

4. Evalueringer:

Hvert år gjennomføres det et antall evalueringer av virkemidler og programmer, så vel innenfor kulturpolitikken som andre samfunnsområder. Mange av evalueringene analyserer kulturpolitiske virkemidler og programmer, for eksempel evalueringen av Kunstløftets 2. Periode, og evalueringen av region- og distriktsopera/musikkteater (Operasjon operanasjon), begge på oppdrag fra Kulturrådet. De kanskje mest interessante fra et næringspolitisk ståsted er evalueringen av Program for kreative næringer i Møre og Romsdal, gjennomført av Oxford Research og evalueringen av NCE Tourism, en næringsklynge i Fjord-Norge som bl.a. har satset på utvikling av kulturbaserte opplevelser, gjennomført av Menon.

Dette er selvsagt bare en liten smakebit på nye publiseringer i vår litteraturdatabase. Vi har en ambisjon om å dekke det meste av det som publiseres i Norge og relevante utenlandske publikasjoner.

For å få til dette trenger vi innspill fra dere som er (potensielle) brukere av databasen – dels trenger vi tips på nye publikasjoner og dels trenger vi tilbakemeldinger på publikasjoner som mangler eller andre feil i databasen. Send i så fall en e-post til meg på: karin.ibenholt@samfunnsokonomisk-analyse.no