DN hadde 2. august en artikkel om besøksrekord på norske museer og kulturturisme. Det er gledelig at flere besøker norske museer, også utenlandske turister. Men «kulturisme» som begrep i norsk reiseliv er imidlertid ikke nytt. Vi som var med i 1980-åra husker nok mange av de samme oppslagene.

Samhandling er alfa og omega

Likevel er det mange forhold som tilsier at disse har større relevans i dag enn for 30-40 år siden, ikke minst utviklingen innenfor sektoren selv.

Astrup Fearnley
Astrup Fearnley-museet, tegnet av den italienske Renzo Piano, på Tjuvholmen er blitt en ikonisk destinasjon for mange kulturturister. Foto CommonsWikipedia.  

Et fremtredende trekk ved store deler av sektoren er jo at den etter hvert er blitt mer utadrettet og tilgjengelig. Krav om økt egenfinansiering, nye og lett tilgjengelige distribusjonskanaler, større innslag av ulike typer publikumsarrangementer i tillegg til faste utstillinger, kan være noen stikkord her. Samtidig har økt oppmerksomhet rundt begrepet kulturnæring nok også bidratt til å ‘vaske’ aktiviteter som fører til mer utadrettet virksomhet, dels i festivalform men også i regi av faste institusjoner. Eksempel på det kan være ulike "spel" som settes opp for å visualisere særskilte hendelser (Spelet om heilag Olav), historier (Kristin Lavransdatter, Peer Gynt) eller annen kunnskaps­formidling (vikingøks smidd med vikingteknikk). Slike aktiviteter øker potensialet for gjenkjøp av grupper som allerede har besøkt museet og derfor tidligere ikke ville hatt samme insentiv til nye besøk.

Utviklingen og utbredelsen av egne hjemmesider, sosiale medier og andre apper, som gjør det enkelt å formidle og enkelt å finne institusjoner og arrangementer, har uten tvil bidratt til å nå ut til andre potensielle besøkere og kundegrupper enn dem som reiser med turoperatører. Markedsprofilen til norgesreisende fra utlandet bidrar til at koplingen spektakulær natur og kvalitetskultur er attraktiv. Voksne par med relativt god råd gir et godt utgangspunkt for kulturbesøk. At Norgesferie utgjør en "once-in-a-lifetime"-opplevelse betyr også at det er stadig nye tilreisende, som dermed ikke har besøkt museer eller andre kulturaktiviteter tidligere og derfor er et passende turistsegment for denne typen aktiviteter. I mange festtaler omtales "vinn-vinn-potensialet" som ligger i økt samarbeid mellom reiselivet og kulturelle næringer og aktiviteter, men foreløpig uten at det har satt store spor etter seg i praktisk handling.

I prosjektet Opplev KulturNorge!, som startet i 2013 med Norske Festivaler som prosjekteier, er hovedmålet å øke realiseringen av dette potensialet, noe som krever både økt kunnskap om hverandre og forståelse for hverandres driftssituasjon, og ikke minst at man snakker sammen i formaliserte former! I Opplev KulturNorge! er hovedmetoden å begynne i det små og nedenfra, der man gjennom forpliktende samlinger – work shops – har brakt sammen motiverte aktører fra reiseliv og kulturarrangementer, der man både har fått faglig påfyll og karakterisert egne markedssegmenter for å spisse produktutvikling, pakking og markedsføring. I Oslo utarbeidet VisitOSLO en handlingsplan for arrangementer, og nå i Tromsø er målet for Visit Tromsø-Region å utvikle konkrete distribusjons- og salgstiltak som kan gi flere gjester til arrangementene. Hva som blir resultatet på lengre sikt er ennå for tidlig å si. Det er reiselivet som sitter på kompetanse og verktøy for å realisere slike konkrete samarbeidstiltak, men man er naturligvis avhengig av både vilje og leveranser fra aktørene i de kulturelle næringene.

Les mer om OpplevKulturNorge! her