På oppdrag fra Kunnskapsverket har Bing Hodneland advokatselskap utarbeidet et notat som vurderer hvorvidt og hvordan det kan innføres særskilte skatte- og avgiftsinsentiver for kulturelle næringer. - Statsstøttereglene setter etter min vurdering strenge rammer for hva en insentivordning for kulturelle næringer kan gå ut på, sier advokat og partner i Bing Hodneland advokatselskap, Camilla Fiskevoll.

Fakta
Hva er Gruppeunntaket?

Støtten kan gis i form av både investeringsstøtte og driftsstøtte. Følgende kulturformål og kulturvirksomheter er omfattet av dette unntaket: 

  • museer, arkiver, biblioteker, kultursentre og -steder, teatre, operaer, konserthus, andre organisasjoner for utøvende kunst, filmarkiver og andre lignende infrastrukturer, organisasjoner og institusjoner på kunst- og kulturområdet, 
  • materiell kulturarv, herunder alle former for flyttbar og fast kulturarv og arkeologiske funnsteder, monumenter, historiske steder og bygninger samt naturarv som er knyttet til kulturarv eller er formelt anerkjent som kultur- eller naturarv av en medlemsstats vedkommende offentlige myndigheter, 
  • immateriell kulturarv i enhver form, herunder folkloristiske tradisjoner og håndverk, 
  • kunst- eller kulturarrangementer og forestillinger, festivaler, utstillinger og andre lignende kulturvirksomheter, 
  • utdanningsvirksomhet på kultur- og kunstområdet samt fremming av forståelsen av hvor viktig det er å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk gjennom programmer for utdanning og bevisstgjøring av den brede offentligheten, herunder ved bruk av nye teknologier, 
  • skriving, redigering, produksjon, distribusjon, digitalisering og utgivelse av musikk og litteratur, herunder oversettelser. 
Kilde: Bing og Hodneland. Det rettslige rammeverket for mulig innføring av generelle insentiver på skatte- og avgiftsområdet for kulturelle næringer

Krevende utfordringer

Utredningen har fått navnet Det rettslige rammeverket for mulig innføring av generelle insentiver på skatte- og avgiftsområdet for kulturelle næringer.

Etablert i 1897 er Bing Hodneland blant Norges ledende advokatselskaper på immaterialrett, som omfatter regulering av opphavsrett til åndsverk, designrett, varemerkerett med mer. Immaterialrettens formål er fremme innovasjon og kreativitet ved å verne skapende menneskers rett til inntekter fra utnyttelse av de de skaper. Immaterialrett har alltid vært sentralt i kulturnæringen, men opphavsrett har de senere årene vært et sterkt voksende rettsområde både i Norge og hele den øvrige vestlige verden. I disse dager innfører Norge også en fornyet opphavsrettslov etter at den har vært ute på høring.  

Utredningen kan leses her:

En av Kunnskapsverkets viktigste oppgaver er å kartlegge og vurdere effekter av virkemidler som brukes av kulturelle næringer for utvikling av egen næringsvirksomhet, såkalte næringsrettede virkemidler. Ett av Kunnskapsverkets største forskningsprosjekter, som går gjennom hele bevilgningsperioden, er Kartlegging av nasjonale virkemidler for kulturelle næringer. Første delrapport, De gode hjelperne - nasjonale virkemidler for utvikling av kulturelle næringer 2015, ble publisert i februar 2016.

Prosjektet er nå inne i fase 2. Hensikten er å vurdere hvilken effekt virkemidlene har, enten samlet eller innenfor enkeltnæringer, og identifisere behov for nye eller endrede næringsrettede virkemidler innen de ulike bransjene. Utredningen fra Bing Hodneland inngår i dette prosjektet.

Camilla
Advokat og partner i Bing Hodneland advokatselskap, Camilla Fiskevoll.

Bransjerådet

Utredningen kommer i kjølvannet av det første innspillnotatet fra Næringspolitisk råd for kulturell og kreativ næring som ble avlevert i juni 2016, etter at det ble opprettet i 2015. Her foreslår de som ett av innspillene at man utreder en optimalisering av insentivordningen for film- og TV-bransjen.

I denne sammenheng er det verdt å nevne at Regjeringens strategi for kulturelle og kreative næringer legger opp til en ekspansiv kultureksport, hvor særlig spill, musikk og design blir fremhevet. For ett år siden gikk de seks statlige kultureksportorganisasjonene Norwegian Crafts, Norsk senter for scenekunst, NORLA, OCA, Norsk Filminstitutt og Music Norway sammen om å etablere nettverket Forum for Norwegian Arts Export. De ble også løftet frem i årets statsbudsjett. Kunnskapsverkets definisjon av kulturelle/kreative næringer er samtidig noe snevrere enn den BI Centre for Creative Industries opererer med.   

Spørsmål utredningen skal besvare inkluderer i hvor stor grad de kulturelle næringene bruker denne type virkemidler, hvilke erfaringer næringsaktørene har med virkemidlene og om de faktisk svarer til de behov som finnes. De bransjer som omfattes er film (inkludert dataspill), musikk, litteratur, visuell kunst, scenekunst, design og arkitektur.

I fase to av dette prosjektet ønsker Kunnskapsverket å redegjøre for hva som kan gjøres- på skatte- og avgiftsområdet for å skape insentiver for virksomheter innen kulturelle næringer.

Det er dette advokat og partner i Bing Hodneland, Camilla Fiskevoll, nå har utredet.

Tre spørsmål

I utredningen besvarer Fiskevoll tre hovedspørsmål fra Kunnskapsverket: 

1) Hvilke endringer og tilpasninger av eksisterende lov- og regelverk må til få å kunne innføre en generell nasjonal insentivordning for kulturelle næringer?

2) Hvilke lovmessige endringer skal til for at investorer i kulturelle næringer i Norge skal få skattemessig fradrag for investeringene, lik ordningen som er innført i Sverige for investeringer i oppstartsbedrifter?

3) Hvilke lovmessige endringer skal til for å innføre en KapitalFunn-ordning etter mønster av SkatteFunn, som gir investorer i kulturelle næringer skattefradrag for investeringer i kulturelle næringer?

Fiskevoll peker i utredningen på at EUs-/EØS- regler om statsstøtte setter hovedrammene for det juridiske handlerommet norske myndigheter har for innføring av insentivordninger for særskilte bransjer. Statsstøttereglene kommer til anvendelse på direkte overføringer/øremerkede midler, men gjelder også støtte som gis over skatteseddelen på skatte- og avgiftsområdet.

Kreativt

Statsstøtte er ulovlig

Utgangspunktet er at statsstøtte er ulovlig, men det er gjort unntak for tiltak som anses som forenelig med EØS-avtalen. Tiltak som er forenlige med EØS-avtalen skal notifiseres EØS-avtalens overvåkningsorgan, ESA, før de kan igangsettes. Det er imidlertid gitt unntak fra dette i forordninger, som ifølge Fiskevoll, innen visse grenser gir mulighet for innføring av insentiver for kulturelle næringer dersom insentivene utformes i samsvar med vilkårene i forordningene:

1. Forordningen om bagatellmessig støtte

Gir anledning til å gi støtte til virksomheter opp til 200 000 euro i en tre-årsperiode. Slik støtte kan gis til alle typer bransjer og til dekning av alle typer kostnader, det vil si både drifts- og investeringskostnader. Reglene om bagatellmessig støtte vil kunne hjemle insentivordninger for kulturelle næringer, slik dette er avgrenset av Kunnskapsverket. Et mulig virkemiddel som kan hjemles i forordningen, kan være lavere arbeidsgiveravgift /fribeløp for aktører innen kulturelle næringer. Det er allerede innført regler om bagatellmessig støtte for visse sektorer i form av fribeløp i arbeidsgiveravgift.

2. Gruppeunntaksforordningen

Gruppeunntaksforordningen gir hjemmel for støtte til nærmere definerte kulturformål og kulturvirksomheter (se sidesak). Det framgår av forordningen at virksomhet innen videospill, mote og design faller utenfor fordi det kommersielle innslaget er for stort. Siden Kunnskapsverkets definisjon av kulturelle næringer nettopp omfatter disse bransjene vil dette gruppeunntaket ikke kunne hjemle en ordning for kulturelle næringer som sådan. En eventuell ordning som inkluderer disse bransjene må derfor notifiseres og forhåndsgodkjennes av ESA.

3. Skattefradrag/KapitalFunn for investorer i oppstartsbedrifter

Gitt begrensningen gruppeunntaksforordningen som framgår av punkt 2, vil en KapitalFunn-ordning spesielt tilpasset investorer i kulturelle næringer, antakeligvis ikke kunne innføres uten forutgående  notifikasjon og godkjennelse av ESA. Gruppeunntaksforordningen oppstiller imidlertid adgang til å innføre næringsnøytrale KapitalFunn-ordninger for å gi SMB-er tilgang til finansiering. Stortinget ba allerede våren 2016 regjeringen utrede muligheten for innføring av ordninger med skatteinsentiver /fradrag for investeringer i oppstartsbedrifter. I revidert statsbudsjett er den nå kommet på plass.  

I notatet presiseres det at den grad insentivordninger på skatte-  og avgiftsområdet skal eller bør innføres, er et politisk spørsmål. "Selv om det rettslig sett er adgang til å innføre nye regler, er det i bunn og grunn et politisk spørsmål om det er aktuelt å innføre en ordning og hva den eventuelt skal gå ut på", heter det i notatet.

Dette begrunner Fiskevoll med at gjeldende skattepolitikk bygger på et prinsipp om at skattereglene som hovedregel ikke bør benyttes for å støtte et bestemt formål eller en bestemt bransje. Dette fordi slike tiltak kan være lite treffsikre samtidig som det er forbundet med store kostnader å administrere tiltakene. Derfor møtes diskusjoner og ønsker om innføring av skatteinsentiver for særskilte næringer som oftest med prinsipiell hard motstand i Finansdepartementet. Debatten om momsfritak og lavmoms for norske kulturhus er et eksempel på det. 

Kommersielt eller ikke

Samtidig er det viktig å påpeke at ikke all offentlig støtte er ulovlig statsstøtte. Støtte til virksomheter som anses for ikke å drive økonomisk virksomhet, som biblioteker og museer, vil eksempelvis falle utenfor.  

- Mange av de virksomheter som faller inn under kulturelle næringer vil typisk bare ha det norske markedet som nedslagsfelt, og det er rimelig å anta at samhandelen i EØS-området ikke vil påvirkes. Det er derfor mulig at skatteinsentiver rettet mot enkelte utøvere/bransjer i kulturelle næringer vil kunne gis uten hinder av statsstøttereglene, sier hun.

Bjørnstad
Museer er unntatt for statsstøttereglene i EØS-området. Her fra Maihaugen på Lillehammer. Foto: Maihaugen. 

Gruppeunntaksforordningen gir hjemmel for støtte til foretak på kulturområdet, men omfatter bare støtte til nærmere definerte kulturformål og kulturvirksomheter (se sidesak). Gitt Kunnskapsverkets definisjon av kulturelle næringer vil man ved bruk av dette gruppeunntaket måtte holde utenfor virksomheter innen blant annet omfatte videospill, mote og design, tre av de kulturelle næringene med aller størst kommersielt potensiale.

Konklusjonen til advokat og partner i Bing Hodneland, Camilla Fiskevoll, er derfor denne:

- Den vide definisjonen av kulturelle næringer, gjør at muligheten for å få til særordninger for kulturelle næringer, reelt sett synes å være mindre – i alle fall i form av skatteinsentiver. Dette fordi ESA kun vil godkjenne særordninger med gode kontrollrutiner for å sikre at statsstøtten er forenlig med EØS-avtalen, og skatteregler bør i sin utforming være minst mulig preget av skjønn, sier hun.