Det er unektelig mange scenarier, tanker og ideer som åpner seg like før jeg begynner i min nye jobb som kultursjef i Stavanger kommune. Jeg, den mangeårig frilanser, har fått drømmejobben og attpåtil i hjembyen min.

Stavanger som "smartby"

Kunnskapsverket har spurt om jeg vil dele noen tanker om hva jeg tenker om denne nye jobben, hvor et vesentlig fokus skal være på å utvikle kulturelle og kreative næringer i en by som etter min mening har alle forutsetninger til å ligge i front her, med sterke og innovative miljøer innenfor en rekke næringer, ikke bare oljeindustrien.

Men la meg begynne litt overordnet. Det er mer eller mindre enighet om den norske kulturpolitikken. Likevel, om det skulle finnes noen skillelinjer, kan de gå her; hvor mye skal staten bidra med og hvor instrumentell kan kunst og kultur være? Opp mot dette holdes kunstens forhold til markedet og kunstens egenverdi. Jeg er litt enig med alle. For meg er det kunstens egenverdi som gjør den så instrumentell. Ja, det kan og tenkes at den kan bidra til omstilling!

Stavanger har hatt sine opp og nedturer gjennom historien, noe den store Alexander Kielland så forbilledlig skildrer i sine romaner, særlig Garman og Worse. Handelsborgerskapet som "Samfunnets støtter" var uvurderlig for byens utvikling, sikkert på godt og vondt. Poenget er at som kyst- og handelsby har Stavanger alltid levd med konjunkturene; fra hermetikkindustrien, til skipsbygging, til seilskutene, til damp, til olje til…

Garman
Originalmanus til Kiellands roman Garman og Worse, som på mesterlig vis har fanget knall og fall i byens handelsborgerskap. Foto: Wikipedia.    

Ja, hva er det nye? Er kunst, kulturelle og kreative næringer den nye oljen har mange spurt seg? Kan Stavanger aksle den trøyen, selv om Trondheim, mot formodning og mot Kulturrådets innstilling, ble valgt som hjemby for Regjeringens prestisjesatsing Kreativt Norge og som en underavdeling av Norsk kulturråds fagadministrasjon?

Som nytilsatt kultursjef er det åpenbart at jeg er overbevist om at Stavanger kan blir en nasjonal aktør her. Hvorfor? Jeg tror noe av svaret ligger i hvordan Stavanger kommune har vedtatt å organisere kulturarbeidet. I beskrivelsen heter det blant annet at «kommunen ønsker å samle de funksjonene og oppgavene som særlig kjennetegnes ved utstrakt samarbeid utenfor kommunen, enten det er med innbyggere, andre organisasjoner eller næringsliv".  

Helt sentralt i dette arbeidet står kommunens arbeid med «Smartby», som vil bli lagt til denne enheten sammen med fagområdene innbyggerdialog og servicetorg, kultur, næring, internasjonalt arbeid og «kunnskapsbyen». Ideen er at det skal legges stor vekt på å utvikle nye måter å samarbeide på, på tvers av kommunen, med sivilsamfunnet og i næringslivet.

Hvordan vi skal arbeide i Stavanger må naturlig nok dra veksler på og reflektere hvordan det tenkes og legges til rette for kulturelle næringer i Norge, men Stavanger kan også være modig og satse annerledes. Stavangers Smartby-satsning inneholder også et fokus på kunst. I vår forståelse av hva en smartby er, handler det om hvordan man skal ta i bruk moderne teknologi for å forenkle og forbedre. Hvordan vi skal samarbeider bedre på tvers av kommune, næringsliv, organisasjoner og akademia, og ikke minst; hvordan skal vi få til bedre innbyggerinvolvering. Dette smartby-arbeidet har noen prioriterte satsingsområder: Helse og velferd, utdanning og kunnskap, energi, klima og miljø, urban kunst og styring og demokrati. La meg i denne sammenheng trekke frem Urban kunst, som kan defineres på flere måter.

Kunst og teknologi

Vi sier at den både har referanser til kunst og teknologi og kunst i det offentlige rom. Den utformes i byrommene så vel som på andre fysiske arenaer, og skaper nye digitale møteplasser som tas i bruk i kommunikasjonen mellom innbyggerne, det offentlige og andre samfunnsaktører. Den teknologiske dimensjonen innen kunstfeltet skaper nye muligheter for dialog og deltagelse, og kan derfor spille en viktig rolle i involveringsperspektivet som er en av driverne i utviklingen av smartbyen.

Det finnes allerede flere eksempler på dette som Nuart-festivalen, med sin sterke tilstedeværelse i byrommet, i/o/lab for Framtidskunst, Screen City og Art Republic Media for å nevne noen. 

Nuart
Fra fjorårets Nuart-festival i Stavanger. Her et arbeid av den amerikanske kunstneren Jeff Gilette. Foto. Nuart.

Det primære er at Stavanger skal være i front av denne utviklingen, hvor urban kunst er en del av infrastrukturen og det offentlige rom. Her inngår digital teknologi som en helt naturlig del av det kunstneriske uttrykket. Denne smartby-satsingen skal bidra til nyskaping i skjæringsfeltet mellom kunst, design, arkitektur, teknologi og sosialt liv.

Å finne sin plass i dette synes jeg er en spennende oppgave som kultursjef. Mulig det er en myte, men likevel; grunnen til at den amerikanske filmindustrien flyttet fra New York til Hollywood var blant annet gunstige lysforhold, bedre vær og et mer variert landskap OG bedre økonomiske rammevilkår.

Med utgangspunkt i et mangfold av kunstproduksjon, kulturarenaer og formidling sammen med en innovativ organisering av arbeidet i kommunen, mener jeg det kan bidra til å utvikle kunst, kulturell og kreative næringer i hele regionen.

Det arbeidet gleder jeg meg til å begynne med!